Kommentar

Oljefond United

Qatar og Emiratene har for lengst blitt maktbastioner i europeisk fotball. Det var bare et spørsmål om tid før også Saudi-Arabia for alvor meldte seg på. Og fotballens ledere har ingen innvendinger.

Se Newcastle-Tottenham på TV 2 Premium og TV 2 Play søndag klokken 17.30.

Saudi-Arabia gjør sitt inntog i Premier League. Tretten år etter at Sheikh Mansour og Abu Dhabi United Group kjøpte Manchester City er det ingenting som tyder på fotballens ledere er interessert i å stå i veien for at regimer med blod på hendene skal få sole seg i glansen av trofeer og stjernedryss. Snarere tvert i mot.

Mange supportere fortviler over at fotballen har blitt erobret av eiere og nasjoner med urent mel i posen. Når Saudi-Arabia nå tar over Newcastle er det bare siste del av en utvikling som har fått pågå i et drøyt tiår.

Fredag kl. 12.30: Se Newcastle spesial: Milliardene som splitter fansen

Noen hadde kanskje et håp om at Premier League skulle sette ned foten denne gangen. Engelsk fotball har tross alt et regelverk som skal sikre at ikke kreti og pleti kan kjøpe seg en engelsk klubb. Alle potensielle nye eiere må gjennom Premier Leagues eier- og direktørtest. Det var denne testen som gjorde at Saudi-Arabias oppkjøp av Newcastle strandet i 2020.

VAR-rommet 8: – Nye Newcastle-drakter?

Derfor gikk kjøpet gjennom

Hva har endret seg siden den gang? Saudi-Arabia har definitivt ikke blitt frihetens og menneskerettighetenes forpost i løpet av det siste året. De har derimot begynt å skvære opp med Qatar. Dermed er det snart slutt på at Premier League sendes via den ulovlige piratstreamen “beOut Q” i Saudi Arabia.

Qatarske beIn SPORTS har rettighetene til en rekke ulike sportsbegivenheter i Midtøsten, deriblant Premier League. På grunn av konflikten mellom Qatar og Saudi-Arabia har beIn blitt blokkert i Saudi-Arabia i flere år. Det er ingen hemmelighet at beIn SPORTS ga klar beskjed til Premier League og klubbene hva de syntes om å la Saudi-Arabia kjøpe en Premier League-klubb. Nå som Saudi-Arabia lover at det er slutt på ulovlig streaming, har imidlertid pipen fått en annen lyd.

– Et sykt bilde på hva de kan få til

Det aller viktigste er likevel at Premier League i sin uendelige visdom har kommet fram til at de saudiske oljefondet (PIF) er en uavhengig aktør som på ingen måte er det samme som den saudiske staten. Premier League har visstnok fått forsikringer om at staten Saudi-Arabia ikke skal ha noe med eierskapet over Newcastle å gjøre, men vi kommer ikke forbi at PIF styres av kronprinsen og en rekke saudiske ministre.

Det krever enorme doser kreativitet og naivitet å tro at man kan skille mellom staten Saudi-Arabia og oljefondet til Saudi-Arabia på den måten, men det har Premier League likevel valgt å gå med på. Selv om Mohammed bin Salman altså både er fondets styreleder og Saudi-Arabias visepresident, kronprins og de facto styrer landet.

Hva hjelper det å ha et regelverk som ser fint ut på papiret når man leter med lys og lykte etter teknikaliteter som gjør at man kan omgå regelverket så fort muligheten byr seg?

Er det en ting det siste tiåret har lært oss, er det at det aldri skorter på viljen til å finne smutthull når gulfstatene står klare til å strø penger over den internasjonale toppfotballen. Det andre vi har lært, er at Qatar og Emiratenes strategi har fungert.

Saudi-Arabias plan

Saudi-Arabia vet hva de gjør når de kjøper Newcastle. De følger samme modell som Qatar gjorde da de kjøpte PSG. De har fulgt nøye med på hvordan Emiratene og Qatar har posisjonert seg i fotballens verden, og har landet på at dette er en fornuftig investering for å fremme sine interesser.

I likhet med andre land i regionen er Saudi-Arabia i gang med å diversifisere økonomien sin. Det er ikke lenger nok å bare leve av olje og gass, man må ha flere bein å stå på. I tillegg ønsker de å styre imaget sitt i en ny retning. Derfor satser Saudi-Arabia på turisme, kultur, store arrangementer og sport. De har allerede gått tungt inn på Formel 1 og boksing, men Newcastle vil utvilsomt gi dem en helt ny plattform.

Selv om det finnes Newcastle-supportere som fortviler over at klubben tas over av Saudi-Arabia, kan du allerede nå se ivrige Newcastle-supportere som forsvarer de nye eierne. Etter mange år med motgang og en forhatt eier veier drømmen om suksess tyngre enn menneskerettigheter og drepte journalister.

Det er ikke supporternes skyld at fotballen har blitt en arena for diverse lugubre regimer. Fotballens ledere har selv lagt til rette for denne utviklingen. Det siste tiåret har vist oss at det ikke finnes noen reell vilje til å ta tak i dette problemet, verken i FIFA, UEFA eller de største ligaene. Men supporterne må likevel innse at de er en viktig grunn til at det er attraktivt å investere i fotballen for langt flere enn de som bare syns det virker moro å eie en fotballklubb. Supporternes lojalitet er en er et mektig verktøy.

Denne gjengen er i skyene etter omstridt oppkjøp

Journalister som skriver kritisk om Manchester Citys eiere har ofte møtt en hær av supportere på twitter som er mer enn villige til å komme stormende til Abu Dhabis forsvar. Fordi supportere identifiserer seg så sterkt med klubben sin, har de gjerne et sterkt behov for å forklare og unnskylde.

Når Newcastles LHBTQ+-supportere går ut og sier at Saudi-Arabias kjøp av klubben kan være positivt for LHBTQ+-befolkningen i Saudi-Arabia fordi saudiske myndighetspersoner får se hvordan andre kulturer behandler minoriteter, er det i beste fall ønsketenkning.

Når de videre argumenterer for at det at Saudi-Arabia nylig har gjort noen endringer i de kvinnediskriminerende lovene sine, og at det at de har samarbeidet med Amanda Staveley for å kjøpe Newcastle er et tegn på at de allerede blir påvirket av vestens kultur for respekt, likeverd og toleranse, er dette et klassisk eksempel på hvorfor sportsvasking fungerer.

Og det viser at Saudi-Arabias investering allerede har begynt å bære frukter.