Mening

Ble satt ut av Solbakken-grep

TV 2s fotballekspert Solveig Gulbrandsen har fått Ullevaal-gleden tilbake.

Endelig er gleden tilbake på Ullevaal stadion. Det er jo faktisk gøy å være på landskamp. Ståle Solbakken har klart å forvandle det norske laget på rekordtid, og jeg må si at jeg er ytterst imponert.

Kamp etter kamp, og i flere år, har jeg følt meg som en grinebiter og gammel kjerring som har sutret over at det norske landslaget var bedre før. Til mine nærmeste har jeg prøvd å forklare hvilken følelse det var å være på Ullevaal under storhetstiden til Drillo. "Det glade 90-tallet".

Min sønn på 15 år aner jo ikke hvordan det er å heie på Norge under et mesterskap, om å ha et landslag som virkelig tok store skalper, og å kjenne på følelsen etter å ha slått Brasil, Italia eller England. Nå er det lov til å håpe. Og ikke bare håpe, men tro.

Mye som måtte endres

Det å jobbe som fotballekspert rundt det norske landslaget har i perioder vært tungt. Hvordan lage en analyse og hvordan forberede seg til en kamp når det har vært SÅ MYE Å PEKE på? Hvor skal man begynne?

TV 2-EKSPERT: Solveig Gulbrandsen er fotballekspert for TV 2.
TV 2-EKSPERT: Solveig Gulbrandsen er fotballekspert for TV 2. Foto: Espen Solli, TV 2

Jeg mener vi mangler struktur.

Jeg mener vi ikke har kontroll defensivt.

Jeg mener at formasjonene ikke fungerer og at grep ikke gjøres underveis i kamper.

Vi har mange gode spillere, men vi får ikke ut potensialet.

Hvor mange bilder kan man vise det norske folk av at gutta løper for tregt i sideforskyvingen, uten at det rett og slett blir for kjedelig å se på?

Vi har ikke et kollektivt press. Hvorfor presser vi ikke skikkelig høyt, hele gjengen!? Hvorfor ofrer vi ikke alt for hverandre, vi må da hjelpe forsvaret vårt bedre: De klarer seg ikke alene!

Når vi har ballen så ser det ut som vi tror at vi skal bare trille ballen rundt, litt tilfeldig, uten tempo. Og med et håp om at Martin Ødegaard på 18,19, 20 år - skal redde oss…

– Utbyttet er enormt

Men så. Endelig kom Ståle Solbakken inn. Og nå behøver jeg ikke forklare hva jeg har ment lenger. Nå er det bare å se Norge spille kamper. Forskjellen er radikal. Han har klart å skape en enhet og et lag der rollekravene er så tydelige at vi kan klare oss uten de store stjernene. Grepene er kanskje ikke så radikale, men utbyttet er enormt. Djevelen ligger i detaljene.

Solbakken løp ned til cornerflagget for å feire 2-0

Jeg har opplevd det selv: Den følelsen av å være på et lag der du ikke lenger er i tvil om sammenhengen mellom plan, struktur, trenerteam og medspillere, utgjør en tro på, og en realitet rundt, at man sammen kan slå hvem som helst i en enkelt kamp.

Ståle Solbakken startet sin jobb med Norge, som flere av de foregående trenerne i en 4-4-2/4-2-3-1 formasjon. Og til alle dere som mener at "formasjon bare er et tall", så kan jeg bare si at jeg er totalt uenig i akkurat det.

For dette har vært en av nøklene til forvandlingen. Som spiller klarer du å dekke en del meter på en bane. Du klarer å dekke mye rom. Men hvis motstanderne er meget gode, så trenger du hjelp av en andreforsvarer ganske ofte for å dekke nok rom.

Langet ut mot journalist etter Tyrkia-spørsmål

Grepet som ble gjort i kampen mot Nederland tidligere i høst, var avgjørende. Vi bytter fra fire til fem på midten, og kampen forandrer seg. Vi får kontroll igjen. Nå har vi større kontroll defensivt, og vi kan få kanter som rekker å bidra offensivt i mye større grad, enn da vi var fire. I en midtbanefirer må kantene bidra mye mer defensivt med sine sideskyv, tenke "inn og hjem", og klarer ikke å omstille til den helt nødvendige kontringsfasen.

Nå har vi god struktur for å lykkes med å presse høyt, og vi har alltid et anker - den defensive midtbanespilleren - som hele tiden bidrar til å rydde foran stopperne og hjelpe til med å hindre kontringer motsatt vei. Det vet resten av laget, og stoler på den rollespilleren, noe som gjør at vi også får indreløpere som får større frihet til å bidra offensivt.

Hyller Solbakken-grep

Utover i andre omgang mandag begynte vi å bli presset av Montenegro. De stod oppe med fire angrepsspillere, de gamblet, og kampbildet snudde totalt. Stefan Strandberg var rasende og vi mistet kontrollen i kampen. Der jeg satt fra vår studioplass i svingen på nasjonalarenaen var det meget enkelt å se at formasjonen nå gjorde at vi havnet i undertall på back hver gang Montenegro vendte spillet. Vi hadde også utfordringer for stopperne ettersom det med ett var flere angrepsspillere i boksen ved innlegg.

Min tanke var derfor "nå må vi gå over til fem bak, altså tre stoppere." Det er egentlig ikke nødvendigvis et defensivt grep. Det handler ikke om å "tette igjen bakover". Men det er et grep som gjør at vi står riktigere og kan støte ut, istedenfor å møte løpe hjemover uten kontroll.

Og hva skjedde? Ut med en Martin Ødegaard som hadde løpt nok for kvelden, og inn med Stian Gregersen i midten bak.

BYTTE: Ut med kaptein Martin Ødegaard, og inn med Stian Gregersen.
BYTTE: Ut med kaptein Martin Ødegaard, og inn med Stian Gregersen. Foto: Annika Byrde

Jeg ble rett og slett satt ut, og utrolig imponert over Solbakken.

Nok en gang gjør han avgjørende taktiske grep og en formasjonsendring som sikrer poengene. Det høres kanskje enkelt ut, men det er faktisk ikke mange trenere som gjør dette. Og i hvert fall er det ikke noe vi har vært bortskjemt med her på bjerget de siste årene, noe avgjørende poengtap etter ledelser i kamper mot jevnbyrdig motstandere står som tydelige bevis på.

Mange trenere, både nasjonalt og internasjonalt, er så stolte over formasjonen at det å bytte fra en bakre firer til en femmer, ville vært helt uaktuelt.

Seriejukser slaktes: – Patetisk!

Hadde han ikke Ståle Solbakken gjort dette, er jeg ganske så sikker på at vi hadde sluppet inn mål. Ganske så enkelt, men genialt!

Tro på mesterskap

I tillegg ser vi også at i et slikt system så vokser det frem ledere. Og etter kampen i går er det naturlig å trekke frem Stefan Strandberg. Endelig har vi fått en midtstopper som styrer skuta. Som stiller krav og går foran med et godt eksempel. Med duellspill og klareringer, den naturlige lederrollen der han pusher bakre firer gjennom hele kampen, trusselen på dødballer og roen med ball.

Og så har vi mannen - for, ja, nå er han blitt en mann - med kapteinsbindet på armen. Martin Ødegaard er kanskje blitt litt mer den litt usynlige brikken i dette laget, men jeg tror det handler om at vi i utgangspunktet har forventet så mye mer og kanskje noe annet av «guttungen». Men han styrer altså hele det norske presset! Og både det høye og det lavet presset er nå på et meget høyt nivå. Dette er ett av suksesskriteriene for at vi gjør det så bra som vi gjør nå, og Martin (15, nå 22) skal ha hoveddelen av av æren for dette.

Strandberg: – Jeg mista det helt, jeg begynte nesten å grine

Det er med andre ord stor grunn til å glede seg til fortsettelsen. Ut ifra hvilke forutsetninger Solbakken hadde med dette laget (Covid, reiserestriksjoner, kort tid i forberedelsesfase, etc.) har forvandlingen av laget skjedd utrolig fort. Spillerne har kjøpt planen til Ståle, de utfører den til punkt og prikke ( stort sett) og får nå en læring av hva det vil si å være et lag som spiller sammen.

Kampene mot Latvia og Nederland i september blir utrolig spennende. Vi kan faktisk ha en reell tro på at det går an å reise til Rotterdam og slå Nederland på deres eget gress. Det er ikke utopi. Det er realisme.

Og om vi ikke klarer dette mesterskapet, så har jeg nå en klokkertro på at vi kommer til EM. Og at vi også har noe der å gjøre. Det kan jeg ikke si å ha hatt på mange, mange år.

Relatert