Edvard Botterli Udnæs har fire krav på vegne av elevene til den nye regjeringen. Foto: Privat
Edvard Botterli Udnæs har fire krav på vegne av elevene til den nye regjeringen. Foto: Privat
Mening

Disse fire kravene har vi til den nye regjeringen

Som leder av Elevorganisasjonen skal jeg gjøre det lett for den nye regjeringen.

Vi er stolte av den norske skolen. Fullføringen er høy, skolen er (nesten) gratis og vi vil gi like muligheter til alle.

Dessverre har vi fortsatt en lang vei å gå på disse områdene. En ny regjering har mye å jobbe med på den skolepolitiske agendaen.

De siste åtte årene har norske elever hatt en dramatisk utvikling i økt stress, mindre trivsel og lavere motivasjon.

Dette slår Ungdata-undersøkelsen fra 2021 fast. Da tallene kom et par dager før valget, var både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var raskt ute med å skylde på «høyreskolen», og lovte å ta tak i problemet.

Lett for den nye regjeringen

Det må være mer enn tomme ord. Det er ikke det eneste en ny kunnskapsminister må ta tak i.

Erna Solberg har ikke bare innført rigide fraværsgrenser som må reverseres. Synet på læring er endret med Fagfornyelsen, og Fullføringsreformen skal gi oss mer tillit, frihet og oppfølging.

Vi må sørge for at disse reformene ikke legges i en skuff. Som leder av Elevorganisasjonen forstår jeg at skolepolitikk består av vanskelige prioriteringer, så derfor skal jeg gjøre det lett for den nye regjeringen.

Vi stiller fire krav til en ny kunnskapsminister. Bare hyggelig.

Krav 1: Fraværsgrensa må fjernes

En av de største skolepolitiske gjennomslagene til Solbergregjeringen var fraværsgrensa. Den skulle få ned fraværet og sørge for at de som slet mest fullførte videregående.

Kommunikasjonsrådgiverne i Kunnskapsdepartementet og på Høyres hus har gjort en formidabel jobb med å selge inn fraværsgrensa som en suksess, men bak den lille nedgangen i fraværet er medaljen bekmørk.

Evalueringene av fraværsgrensa viser at den dytter ut de som sliter mest. Elevene med høyest fravær, har nå en økt risiko for å ikke kunne fullføre videregående.

Vi ser også at den dramatiske utviklingen i stresset og trivselen til elevene skyter fart etter 2016, året fraværsgrensa ble innført.

Den «virker» for gjennomsnittseleven, men dytter fra seg de den skal hjelpe. Fraværsgrensa går i mot det nye elevsynet vi skal innføre i skolen med Fagfornyelsen og Fullføringsreformen.

Elevene skal være i sentrum, bli selvstendige og ha mer frihet.

Fraværsgrensa står for det motsatte, hvor elever møtes med mistillit, mistenkeliggjøring og spekulasjoner om skulk. Dette er virkelighetsfjernt, og vil virke mot sin hensikt.

Norsk skole har aldri vært et elevstyrt sirkus. Før fraværsgrensa kunne lærerne bestemme om en elev hadde grunnlag for å få karakterer eller ikke, basert på fravær og prestasjoner.

Dette handlingsrommet skaper en mye bedre skole enn en rigid fraværsgrense som ser tall heller enn mennesker i klasserommet.

Krav 2: Vi trenger en ny sluttvurdering

Som skolen er i dag, blir den fra ungdomstrinnet av ikke mye annet enn en sammenhengende forberedelse til eksamen.

Dette ser vi når skolen har et større fokus på breddelæring enn dybdelæring, med en konstant påminnelse om at «dette kan komme på eksamen».

Ikke bare ligner vurderingene på eksamensformatet, som for eksempel tentamener, men vi vurderes ikke for å lære. Vi bare testes i det vi har pugget.

Nå implementeres fagfornyelsen, og vi skal få et nytt syn på læring. Eksamen er et hinder for dette synet. Nå skal vi fokusere på dybdelæring, og vi skal lære for læringens skyld, ikke for prøvene.

Da må dette også gjenspeiles i vurderingene.

Undervisningen og vurderingen går hånd i hånd, og da passer ikke eksamen inn i den skolen Stortinget klart ønsker seg.

Yrkesfagene må løftes Vi kommer til å mangle rundt 100 000 fagarbeidere i 2035. Det er alvorlige tall, som det er på tide å gjøre noe med.

Partiene konkurrerer om hvem som kan rope høyest om yrkesfag, og selv om flere elever begynner å se i riktig retning - er problemene langt fra løst.

Krav 3: Skolen må bli gratis

Siden stipendene er underfinansiert, må elever punge ut med tusenvis av kroner fra egen lomme for å dekke nødvendig utstyr.

Det slår skjevt ut, og bryter med gratisprinsippet i norsk skole. Det komiske er at midlene vi mangler for å fullfinansiere utdanningen er lommerusk for politikerne som forhandler om statsbudsjett.

114 millioner kroner mangler for å sikre et yrkesfaglig løft. Det haster. For oss, og for morgendagens samfunn.

Krav 4: Vi må ha en rett til læreplass

Det hjelper likevel ikke kun å øke stipendene.

Gjennomføringen på yrkesfag er lavere enn på studieforberedende, fordi elever sliter med å skaffe seg læreplass.

Det offentlige må begynne å følge med i timen og ta et mye større ansvar, både for å opprette læreplasser, og for å sørge for at alle som ønsker det får opplæring i bedrift.

Dette løses ikke av seg selv. Derfor krever vi en rett til læreplass. Vi er tydelige i kravene våre, fordi dette er politikken som vil lede oss i retning verdens beste skole.

Lykke til i forhandlingene, norske elever følger nøye med.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert