Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea.
Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea. Foto: Nordea
Mening

Slik kan en rødgrønn regjering påvirke lommeboken din

Barnehage, formuesskatt og tannhelse. Dette kan bli resultatene for din lommebok dersom Ap, Sp og SV danner regjering.

Koronakrisen rammet norsk økonomi hardt og sørget for høy arbeidsledighet og rekordlave renter. Nå er økonomien i ferd med å bli friskmeldt, men forskjellene i Norge har økt.

Norge får stadig flere fattige barn, og den ferske levekårsundersøkelsen fra SSB viser at én av fem i Norge har det trangt økonomisk.

For de med politisk makt er det viktig å ha historikk over økonomisk vekst. Sterk økonomisk vekst fører vanligvis til mer ansettelser, høyere lønninger og flere ut av fattigdom.

Partiene som potensielt sitter i den nye regjeringen (Ap, Sp og SV) har lovet at de som har minst skal få mer, så la oss se hva lovnadene fra den rødgrønne siden kan ha å si for din økonomi.

Billigere barnehage

Det er Ap som vil sitte med størst makt i en ny rødgrønn regjering, men de vil ikke ha flertall i Stortinget alene.

Det er viktig å huske at alle forslag fra Ap, Sp og SV først må diskuteres med de andre regjeringspartiene før de kan bli en realitet.

Ap har foreslått å redusere barnehageprisene med nesten tre tusen kroner i året for ett barn. Ap ønsker også at foreldre skal få søskenmoderasjon, som betyr at du betaler mindre hvis du har mer enn ett barn i barnehagen, og at det er gratis fra det tredje barnet som går samtidig i barnehagen.

SV vil at SFO/AKS skal være gratis for alle barn i hele landet, og vil innføre gratis SFO før og etter skoletid for alle. Hvis SV får gjennomslag for dette, kan dette redusere de månedlige kostnadene for småbarnsfamilier og lavinntektsfamilier.

SV vil innføre brillestøtte som dekker hele kostnaden av briller til barn som har behov for det, mens Ap lover at de skal «forbedre» ordningen med brillestøtte for barn.

Tannhelse

Er du en av de som ikke har råd til å gå til tannlege, eller har opplevd en tom lommebok etter et tannlegebesøk, kan du kanskje få det lettere med en ny regjering.

SV vil at tannhelse blir likestilt med andre helsetjenester, hvor målet er at det ikke skal koste mer å gå til tannlegen enn å gå til legen.

Ap vil også ha en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, der unge voksne og grupper som ikke har mulighet til å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling skal prioriteres.

Avhengig av hvordan forhandlingene går, kan de som tjener mindre enn 750.000 i året betale mindre i skatt. Det er dette Ap har lovet gjennom valgkampen.

Dette kan hjelpe de som ligger nederst i inntektsfordelingen og som har opplevd begrenset med lønnsvekst de siste årene. En gjennomsnittlig årslønn i Norge var cirka 608.000 kroner i 2020. Med andre ord blir det lavere skatt for de fleste.

Pensjonistene skal også få lavere skatt, dersom Ap får det som de vil. For minstepensjonister skal minste pensjonsnivå øke. De har lenge hatt lite å rutte med og får utbetalt et beløp som ligger under EUs fattigdomsgrense. Om det blir en verdig minstepensjon etter økningen, gjenstår å se.

Arveavgiften

Når det gjelder en gjeninnføring av arveavgiften, ser det ikke ut til at det er flertall for dette.

SV ønsker å gjeninnføre arveavgiften, men det gjør ikke Ap og Sp.

Men politikerne er full av overraskelser, og plutselig er det på dagsordenen igjen.

Det er, som du ser, mange lovnader som skal finansieres gjennom statskassen. Når politikere søker etter nye inntekter, er det naturlig at de vurderer skatteøkninger, og det er også det partiene i en eventuell ny regjering har snakket høyt om.

De vil øke statens inntekter ved å øke skattenivået for de med høyere inntekt og formue. Målet er også slik redusere økonomiske og sosiale ulikheter.

Det er foreslått at de som tjener over 750.000 kroner i året skal betale mer i skatt. Med 800.000 kroner i inntekt, kan skatten øke med 2-3000 kroner.

Noen vil kjenne det på økonomien, andre ikke. Det kommer an på livssituasjonen din og hvor i landet du bor.

Leie- og boligprisene har en tendens til å være betydelig høyere i storbyer, og er du i tillegg en enslig mor eller, kan det svi økonomisk.

Formueskatten

Videre er det forslag om at verdsettingsrabatt for aksjer, driftsmidler og næringseiendom settes til 20 prosent.

I dag er denne på 45 prosent. Da dette er en rabatt på verdier som reduserer grunnlaget for formueskatten og dermed gir lavere skatt, vil dette har en betydning for de som betaler formuesskatt.

Samtidig kan det føre til at flere nå må betale denne skatten.

Særlig Ap og SV har sagt at de skal sørge for at de rikeste bidrar mer til fellesskapet gjennom formuesskatten.

Her er forslaget fra Ap at skattesatsen på formue økes fra 0,85 til 1,1 prosent. Samtidig skal bunnfradraget økes fra 1,5 til 1,7 millioner kroner, som betyr at de med formue på inntil 1,7 millioner kroner skal slippe å betale formuesskatt.

Har du en formue på fem millioner kroner, må du da betale cirka 6500 kroner mer i formuesskatt, sammenlignet med dagens skattemodell.

Er formuen din over 20 millioner kroner, er forslaget at du får en formueskatt på 1,3 prosent. Det vil altså ramme de aller rikeste.

Mange vil nok oppleve økt formuesskatt som urimelig og urettferdig, og kanskje vil det ha en negativ innvirkning på folks spare- og investeringsvilje. Det gjenstår å se.

Noen vil si at høyere skatt og skatt på formue er en straff og dobbeltbeskatning.

Først én gang som inntekt og senere som formue. Andre vil si at skatt ikke er en straff, men levekostnadene i et velferdssamfunn.

Det er mange lovnader fra partiene som kan havne i regjering. Hva som faktisk blir innfridd er spennende å følge med på.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert