Brasils president Jair Bolsonaro ankommer frigjøringsdagsfeiringen i Brasilia tirsdag morgen. Foto: Evaristo Sa
Brasils president Jair Bolsonaro ankommer frigjøringsdagsfeiringen i Brasilia tirsdag morgen. Foto: Evaristo Sa

Derfor frykter mange at han snart vil ta makten i et militærkupp

Slik endte giganten i Sør-Amerika opp i sin verste krise på mange år.

Brasil har sunket ned i dyp økonomisk og politisk krise i nesten sju år.

Den økonomiske krisen utviklet seg under president Dilma Rousseff fra Arbeiderpartiet da landets oljeinntekter ble rammet av prisfall og stor korrupsjonsskandale i den statlig styrte oljeindustrien.

Den politiske krisen tok fart da Rousseff ble avsatt etter en omdiskutert riksrettssak og sentrum-høyre partier overtok styringen av landet uten nyvalg.

Einar Braathen Foto: BENJAMIN A. WARD
Einar Braathen Foto: BENJAMIN A. WARD

Den høyreekstreme Jair Messias Bolsonaro fikk økende oppslutning etter hvert som den nye regjeringen viste seg å være like korrupt som den forrige, og ute av stand til å lette den økonomiske og sosiale krisen som ga seg utslag i økt vold og utrygghet i byene.

Bolsonaro vant derfor presidentvalget i 2018 med å løfter om lov og orden, utsletting av korrupsjonen og økonomisk framgang.

Nesten tre år etter er resultatet blitt det motsatte.

Kriminaliteten har fortsatt å øke, selv om Bolsonaro har gitt politiet full ryggdekning for parolen «en død skurk er en god skurk».

Korrupsjonen florerer, og Bolsonaro-familien selv – presidenten og hans tre politikersønner – har en rekke etterforskninger rettet mot seg.

Elendig covid-håndtering

Økonomien er fremdeles sykmeldt: landet har 13 millioner registrerte arbeidsløse, matprisene har steget i stort tempo.

Titusener samlet i Sao Paolo tirsdag kveld til støtte for Brasils president. Foto: Miguel Schincariol
Titusener samlet i Sao Paolo tirsdag kveld til støtte for Brasils president. Foto: Miguel Schincariol

Inflasjonen går hånd i hånd med innstramminger i den offentlige pengebruken og kveler investeringene.

En demonstrant til støtte for Bolsonaro i Rio de Janeiro tirsdag. Foto: Mauro Pimentel
En demonstrant til støtte for Bolsonaro i Rio de Janeiro tirsdag. Foto: Mauro Pimentel

Men det folk reagerer mest på, er Bolsonaro-regjeringens elendige håndtering av pandemien.

Nesten 600 000 mennesker er registrert døde av covid-19, og mørketallet er høyt.

Bolsonaro saboterer smittevernrestriksjoner som lokale myndigheter prøver å innføre. Regjeringen har vært altfor trege med vaksineringen, som attpåtil ble forsinket av at regjeringsforhandlere krevde bestikkelser for å inngå kontrakter med internasjonale vaksineleverandører.

Regjeringens effektivitet er på ingen måte blitt bedre av at eks-kaptein Bolsonaro har bemannet en tredel av regjeringsapparatet med militære offiserer.

Erkemotstanderen

Følgen er at Bolsonaro har fått folket imot seg. Mens velgerne lenge var delt på midten, mener nå 48 prosent at Bolsonaro gjør en dårlig jobb, mer enn dobbelt så mange (24 prosent) som mener at han gjør en god jobb.

Høyesterettsdommer Alexandre de Moraes har blitt en av Bolsonaros erkefiender. Her demonstrerer Bolsonaro-tilhengere i Porto Alegre tirsdag. Foto: Diego Vara
Høyesterettsdommer Alexandre de Moraes har blitt en av Bolsonaros erkefiender. Her demonstrerer Bolsonaro-tilhengere i Porto Alegre tirsdag. Foto: Diego Vara

Bare 30 prosent sier nå at de vil stemme på ham i presidentvalget neste år, mens 55 prosent støtter hans erkemotstander, Luiz Inácio Lula da Silva fra Arbeiderpartiet.

Lula var en populær president fra 2003 til 2010, satt ett og et halvt år i fengsel for korrupsjon, men har nå sluppet ut og blitt renvasket for anklagene.

Et eldre par deltar i en motdemonstrasjon i Rio tirsdag. Foto: Douglas Shineidr
Et eldre par deltar i en motdemonstrasjon i Rio tirsdag. Foto: Douglas Shineidr

Lula er tidligere metallarbeider og sosialdemokrat, men høyrefløyen rundt Bolsonaro ser på ham som en farlig kommunist.

De er derfor villig til å spille et høyt spill for å unngå at Lula blir landets neste president.

I noen måneder har Bolsonaro truet med å avlyse valgene neste år fordi det elektroniske opptellingssystemet, som Brasil har nytt godt av til alles tilfredshet etter at demokratiet ble gjeninnført i 1988, ifølge Bolsonaro er et system for valgsvindel.

En rekke motdemonstrasjoner samlet seg i Sao Paolo. Foto: Carla Carniel
En rekke motdemonstrasjoner samlet seg i Sao Paolo. Foto: Carla Carniel

Hans forslag om å basere valgene på stemmesedler av papir, ble nedstemt i Kongressen.

Statskupp

Mange tolker Bolsonaros uttalelser i det siste som at han ønsker å gjennomføre et statskupp.

Han har muligens militærets, politiets og landbrukselitens støtte til å gjennomføre det.

Sist gang Brasil opplevde et sivil-militært kupp, i 1964, innledet det 20 år med brutalt diktatur – en periode Bolsonaro stadig utroper som en gullalder for landet.

Bolsonaro vinker til tilghengere fra et helikopter i Brasillia tirsdag morgen Foto: Sergio Lima
Bolsonaro vinker til tilghengere fra et helikopter i Brasillia tirsdag morgen Foto: Sergio Lima

Bolsonaro sa han ønsket å bruke denne dagen og det brasilianske flagget til å vise at han har folkets støtte.

Han brukte krigstermer og sa at dagen ville innlede en avgjørende periode som bare kunne ende på tre helt ulike måter: med «fengsel, død eller seier».

Mange av hans tilhengere går gjerne i krigen for ham.

I sosiale medier agiterte flere for at de skulle okkupere Høyesterett, som de hevder forfølger Bolsonaro og hans nærmeste.

Andre lovet at de skulle invadere Kongressen på samme måte som i Washington 6.januar i år.

Store ressurser ble brukt på å busse folk fra jordbruksprovinsene, der Bolsonaro fortsatt har stor støtte, inn til hovedstaden Brasilia og landets største by São Paulo.

Megabyen

På plassen foran president-bygningen holdt Bolsonaro en flammende tale for noen titusener tilhengere.

Talen rettet seg spesielt mot høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes, som har avsagt dommer mot Bolsonaro-tilhengere som har oppfordret til å bruk vold.

«Enten setter sjefen for denne makten sin mann på plass, eller så vil denne makten lide på en måte som vi ikke ønsker», sa Bolsonaro.

«Makten» som presidenten siktet til er Høyesterett, og «sin mann» er dommeren Moraes, ifølge brasilianske observatører.

Bortsett fra disse verbale truslene mot rettstaten, ble det ikke meldt om voldelige utskeielser i hovedstaden.

Seinere på dagen forflyttet Bolsonaro seg til São Paulo. I denne megabyen hadde venstresiden mobilisert til mot-demonstrasjon, men det oppstod ingen blodige sammenstøt slik mange hadde fryktet.

Tusenvis av supportere av Bolsonaro samlet seg i Brasils største by Sao Paolo tirsdag. Foto: Amanda Perobelli
Tusenvis av supportere av Bolsonaro samlet seg i Brasils største by Sao Paolo tirsdag. Foto: Amanda Perobelli

I talen til sine egne fortsatte Bolsonaro sitt angrep på Høyesterett – han erklærte at han ville trosse vedtak og dommer derfra.

Han langet også ut mot elektronisk valgopptelling. Guvernører og borgermestre som prioriterte smittevern framfor økonomi ble heller ikke levnet mye ære.

I stedet for å samle bred oppslutning om en kurs for å styre landet ut av sin økonomiske og politiske krise, satser presidenten på å angripe landets demokratiske institusjoner og å så mest mulig splid.

Muligens sikter han seg inn mot å bli den «sterke» mannen som på autoritært vis skal redde sitt land fra det kaoset han selv har skapt.