De fleste nordmenn beveger seg altfor lite. Illustrasjonsfoto.
De fleste nordmenn beveger seg altfor lite. Illustrasjonsfoto. Foto: Ntb
Mening

Hvorfor snakker ingen i valgkampen om hvordan vi skal holde oss friske?

75 prosent av oss er helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst.

Den sykdommen de fleste av oss kanskje frykter mest å få er Alzheimer. De sykdommene som rammer flest av oss er kreft, diabetes, psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer.

Fysisk aktivitet forebygger alle disse sykdommene.

Likevel ser vi at de helsepolitiske diskusjonene først og fremst dreier seg om hvordan vi skal sikre helsehjelp når vi har blitt syke.

Hvordan vi skal holde oss friske er et ikke-tema. Det så vi under Arendalsuka, og det ser vi nå på tampen av valgkampen.

Det er et paradoks. Særlig fordi vi i fremtiden vil få store utfordringer med å finansiere velferdssamfunnet vårt.

Ved å bruke tid på å holde oss friske, kan vi redusere behovet for helsehjelp, og utgifter på helse- og trygdebudsjettene.

Gevinstpotensialet ved å få hele Norge i aktivitet er enormt. Fysisk aktivitet gir overskudd i hverdagen, har positive effekter på vår fysiske og psykiske helse og gjør oss bedre rustet til å takle livets opp- og nedturer.

Vi lærer også bedre. Helsemyndighetene anbefaler 30 min fysisk aktivitet daglig.

Dersom hver av oss følger anbefalingen, har helsemyndighetene beregnet gevinsten til hele 239 milliarder hvert år.

Det ville vært mer enn nok til å finansiere folketrygdens årlige utgifter til dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Det setter ting i perspektiv.

Urovekkende lavt

Likevel har disse sammenhengene overraskende lite oppmerksomhet i den helsepolitiske debatten.

Det kan ha mange forklaringer. En av dem skyldes kanskje vår identitet som nordmenn?

Vi tror vi er fysisk aktive.

Vi er ute på tur, vi går, sykler eller går på ski. Vi jogger og driver styrketrening. Goes without saying.

Men dette er langt fra riktig. Undersøkelser viser at overraskende få av oss oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger.

Faktum er at 75 prosent av oss er helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst.

Det betyr at det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er urovekkende lavt. Stillesitting har blitt et problem, i alle aldersgrupper.

Dette skjer til tross for at vi vet at fysisk aktivitet er blant de viktigste folkehelsetiltakene.

Færre bivirkninger

I Aktiv mot kreft brenner vi for at folk skal finne gleden og se verdien av fysisk aktivitet.

Siden 2007 har vi samlet inn betydelige midler og fått på plass tilbud om persontilpasset trening for kreftpasienter både før, under og etter behandlingen.

Fysisk aktivitet gjør at kreftpasienter tåler behandlingen bedre, får bedre behandlingsresultater, færre bivirkninger og blir raskere rehabilitert.

Dette har gjort prehabilitering til en ‘het potet’ i kreftbehandlingen, noe som egentlig bare handler om å forberede pasientene best mulig til det de skal gjennom etter å hå fått en diagnose.

Det er dette det handler om for deg og meg også. Stå best mulig forberedt til det livet vi har foran oss, enten som frisk eller om vi blir rammet av sykdom.

I løpet av de siste 50 årene har det skjedd en rivende velferdsutvikling. Ulempen er at vi har mistet den naturlige hverdagsaktiviteten.

Robotgressklipper

Vi har fått robotstøvsuger og -gressklipper, barna blir kjørt hit og dit, smarttelefon og iPad har erstattet «boksen går» og slåball i gaten, vi tar heis og rulletrapp og el-kjøretøy har gjort sin innmarsj.

Vi må derfor tenke på ny måte dersom vi skal få flere til å være fysisk aktive.

Gjennom politisk tilrettelegging, og en liten innsats fra hver av oss, kan vi få utløst gevinstene.

Det må tilrettelegges for gode vaner og arenaer som inviterer til fysisk aktivitet. Til at det blir naturlig å være aktive i hverdagen. Til at vi kan gå og sykle, trene og leve liv i bevegelse.

I fjor fikk vi en handlingsplan for fysisk aktivitet. Planen ble lagt frem av helseminister Høie og er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Nå gjenstår å omsette ord til handling.

Ta seg en røyk

Vi mener at gode vaner er en avgjørende nøkkel for å bryte den uheldige trenden og øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen.

Skolen, med all stillesitting, kan bidra til systematisk å avlære gleden og verdien av fysisk aktivitet.

Og dårlige vaner er vonde å vende. Gode også, heldigvis. Har vi erfart gleden og verdien av fysisk aktivitet tidlig i livet, er dette en livsstil gi gjerne tar med oss gjennom livet: en god vane, som er vond å vende.

Skolen blir derfor en viktig arena.

Arbeidsplassen er også en viktig arena. For kun noen år siden var det en uskreven regel om at de som røkte kunne ta seg en kort pause hver time for å ta seg en røyk.

Denne korte pausen bør gjeninnføres hos alle arbeidsgivere slik at man får inn rutinen for en benstrekk og noe bevegelse hver time.

Forpliktende

Små, enkle grep som ikke koster noen ting, men som bidrar til redusert stillesitting, redusert muskel- og skjelettplager, øker energi- og konsentrasjonsnivået og ikke minst bedrer humøret.

En time fysisk aktivitet hver dag for skoleelever.

Mye tyder på at det blir regjeringsskifte etter valget, og at Solberg-regjeringen blir avløst av en Støre-regjering.

Arbeiderpartiet har programfestet at de vil innføre daglig fysisk aktivitet i skolen. Når den nye regjeringen legger frem sin regjeringsplattform, håper vi at punktet er med, og at det er enda mer forpliktende.

I 2017 besluttet Stortingsflertallet med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i spissen, om å be regjeringen om å sikre skoleelever minst én time fysisk aktivitet hver.

Her er vi ikke i mål. Nå har ny regjeringen mulighet til å sette dette ut i livet.

For det er faktisk så brutalt som idrettslege Mona Kjeldsberg sier det:

Hvis du ikke setter av tid til fysisk aktivitet, må du sette av tid til å være syk.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert