Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) får så hatten passer av Senterpartiet. Foto: Fredrik Hagen / NTB
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) får så hatten passer av Senterpartiet. Foto: Fredrik Hagen / NTB
Mening

Høie må få avløsning

Større bløff skal du lete lenge etter i denne valgkampen.

I TV2s valgdebatt søndag 29.8 hevdet helseminister Høie at da han overtok, var 20 lokalsykehus nedleggingstruet, men at disse nå er sikret.

Ingen helseminister har skapt større usikkerhet og lagt opp til større sentralisering av sykehusstrukturen, enn nettopp Høie selv.

Kjersti Toppe Foto: Håkon Mosvold Larsen
Kjersti Toppe Foto: Håkon Mosvold Larsen

Helseminister Høie la i 2015 frem det mest sentraliserende forslaget noen statsråd har lagt fram for norsk helsetjeneste.

Det skjedde da regjeringen la fram Nasjonal helse- og sykehusplan. Halvparten av norske sykehus skulle miste sine akuttkirurgiske funksjoner eller bli lagt ned.

De var for små etter Høyres sykehusstandard. Høie fremmet forslag om en befolkningsgrense på 60-80 000 innbyggere for at lokalsykehuset skulle kunne ha kirurger i vakt.

Klart svekket beredskap

Forslaget innebar at sykehus som Volda, Voss, Flekkefjord, Notodden, Stord, Narvik og Hammerfest skulle bli lagt ned som akuttsykehus.

At Høie og regjeringen mente alvor, var klart. De hadde like før lagt ned sykehusene på Rjukan og i Kragerø.

Dersom forslaget i Nasjonal helse- og sykehusplan hadde fått flertall, hadde det ført til en svær sentralisering av sykehus-Norge og klart svekket beredskap.

Heldigvis ble Høyre og Høies sykehusplan forkastet av Stortinget.

Det skjedde etter stor mobilisering, mange demonstrasjoner og fakkeltog over hele landet.

Både folk og fagfolk sto opp og protesterte og kjempet for sine lokalsykehus og fødetilbud.

Blør ikke saktere i distriktene

Regjeringen måtte bli forklart at folk blør ikke saktere i distriktet enn i storbyene.

Det var Senterpartiets forslag om fullverdige lokalsykehus med kirurger i akuttmottaket, som vant frem.

Høyres sykehuspolitikk går ut på å effektivisere, sentralisere og privatisere. Høie har ikke styrket sykehustilbudet i Norge, men svekket det.

Sengekapasiteten i norske sykehus blir stadig mindre. Ikke ett eneste sykehus som er planlagt eller bygd under Høie som helseminister, har hatt nok sengekapasitet.

Sykehusene skal først og fremst spare penger. Beleggsprosenten er skyhøy og korridorpasientene mange. Fødeavdelinger legges ned.

Stor svikt

Høie skryter av at sykehuskartet nå er ferdigtegnet fra Høyres kontor. Det betyr at store sykehus som Ullevål, Dikemark, Blakstad, Gaustad, Granheim Lungesykehus, Reinsvoll, Sanderud, Hamar, Elverum, Gjøvik og Kristiansund legges ned.

Nedlegging av gode psykiatriske sykehus betyr også at døgnkapasiteten svekkes.

Det skjer på tross av sterk kritikk fra blant annet Riksrevisjonen om stor svikt i psykisk helsevern der mange pasienter i dag blir avvist.

Høie gikk i 2013 til valg på å skrote helseforetaksmodellen og ta helsepolitikken tilbake fra «de ansiktsløse helsebyråkrater».

Nå er han selv blitt de ansiktsløses ansikt og helseforetaksmodellens fremste forsvarer.

Den bedriftsøkonomiske måten å drive sykehus på der byråkrater og ikke folkevalgte bestemmer, er overmoden for endring. Vi må slutte å drive sykehus som butikk.

Dagens regjering må fjernes. Høie må få avløsning.

Føde- og akuttilbud må være nær der folk bor i hele landet.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert