PREGET: Skipresident Erik Røste så preget og bekymret ut etter møtet med hoppsponsorene mandag morgen.
PREGET: Skipresident Erik Røste så preget og bekymret ut etter møtet med hoppsponsorene mandag morgen. Foto: Ali Zare
Analyse

«Penga rår. Skitsnakket går»

Sponsorenes inntogsmarsj i hoppstriden er en dramatisk utvikling i en allerede betent sak.

Det har ikke vært lett å henge med i bråket rundt sportssjef Clas Brede Bråthen. Etter at TV 2 først omtalte konflikten, har den eskalert voldsomt internt, og eksplodert i media.

Det hele startet egentlig bare som klassisk skitsnakk internt i forbundet. Før det utviklet seg til å bli en personalsak – først internt – deretter som tabloid underholdning for det norske folk.

At det nå har blitt en offentlig skittentøyvask mellom to parter som står steilt i hver sine båser er bare én dimensjon.

Sakens undertoner av likestilling, ytringsfrihet, organisasjonskultur, arbeidsrett og politikk gjør at den har vokst seg større enn seg selv.

Kan få prinsipiell betydning

For når pengesterke verdileverandører som LO og Nammo blander seg så direkte inn i en pågående personalsak i Skiforbundet, så er ikke det bare en sjelden begivenhet.

Det er også en sak som for ettertiden kan vise seg å få prinsipiell betydning for hvordan store sponsorer av norsk idrett i framtiden skal te seg i det offentlige rom.

Det er nærliggende å hente fram det gamle engelske ordtaket, «money talks, bullshit walks» for å beskrive saksgangen.

Penga rår, skitsnakket går.

Så lengde det bare var skitsnakk, var det en intern sak.

Når dette skitsnakket nå til de grader har spilt negativt inn på Skiforbundets omdømme utad, så er det åpenbart at de som sitter på pengesekken til slutt reagerer.

Store sponsorer har alltid stor innflytelse på forbund, lag, eller foreninger.

Men at de stiller et regelrett offentlig ultimatum til det forbundet de sponser har aldri skjedd før i norsk idrettshistorie.

Det finnes riktig nok et par lignende eksempler på at sponsorer i norsk idrett har satt hardt mot hardt.

Flere eksempler på sponsorinnblanding

Tidlig på 2000-tallet stod daværende sponsorkonge i DnB, Jakob Lund, i en åpen konflikt med fotballstjerner som Ole Gunnar Solskjær, Henning Berg, og Tore André Flo. Stjernene truet med boikott fordi de ville ha mer kontroll sitt eget navn og merkevare i sponsorenes kampanjer.

Det endte med et forlik. Boikotten ble droppet i tolvte time, og sponsorene ble hos Fotballforbundet.

Likevel skapte konflikten klare føringer for hvordan Fotballforbundet skrev sine avtaler i årene som kom.

Konfliktene har også vært mer personrettet også.

Da striden rundt tidligere Norway Cup-general Frode Kyvåg raste på sitt verste ble også sponsorene kalt inn på teppet som rådgivere. Der fikk de spørsmål om de hadde tillit, eller ikke til Kyvåg.

Det endte med at Kyvåg til slutt måtte gå som leder for verdens største fotballturnering.

Men at hopp-sponsorene nærmest krever at Bråthen skal beholde jobben på den måten de har gjort denne uka hører til sjeldenhetene.

Denne direkte involveringen har definitivt vært en viktig brikke for at saken rundt Bråthen har snudd kraftig den siste uka.

Skiforbundet oppfattet signalene som et ultimatium

Det er bare åtte dager siden styret i Norges skiforbund sendte ut en pressemelding der de skrev at de stod hundre prosent bak generalsekretær Ingvild Bretten Berg og Erik Røste i konflikten med Bråthen.

Han ble beskrevet som umulig å samarbeide med, og det ble stilt spørsmål ved adferden hans. I følge Skiforbundet var Bråthen en mann det var gode grunner til å kvitte seg med.

På det tidspunktet så det fakttisk helt utenkelig ut at hoppsjefen kunne redde jobben sin i forbundet.

Men:

Penga rår.

For etter at sponsorene møtte nevnte Røste og Bretten Berg i et opphetet møte mandag morgen, så snudde det meste.

TV 2 vet at ledelsen i Skiforbundet allerede da de forlot møtet oppfattet signalene fra sponsorene som et ultimatum.

Dermed startet umiddelbare forhandlinger mellom advokatene til partene. Det som var utenkelig på søndag – at Bråthen skulle bli tilbudt videre jobb i forbundet – var plutselig høyaktuelt.

Ikke mindre enn tre jobber ble Clas Brede Bråthen tilbudt. Og det hadde neppe vært mulig uten presset fra de som sitter på pengene.

Å ri prinsipper er enkelt når det kun er skitsnakk. Men når prinsippene kan koste et tosifret millionbeløp, så er det åpenbart at man ser etter alternative løsninger. Det sier nesten seg selv.

Da rår penga.

Bråthen har samtidig åpenbart kjent på en voldsom støtte fra hoppleiren og sponsorene. For han har avslått alle tilbud fra forbundet om jobber som åpenbart hadde parkert han på sidelinja i forhold til den jobben han har i dag.

Og det kan i beste fall for han redde jobbens hans.

Interessante spørsmål reises

At sponsorene i neste trekk går ut offentlig med sitt ultimatum reiser noen meget interessante spørsmål.

Utfordrer ikke sponsorene styringsretten til idretten med et slikt utspill? Er det ikke utidig å blande seg inn i en personalsak på denne måten?

Noen mener at det er i sponsorenes fulle rett så lenge omdømmet deres er i spill.

Andre vil hevde at det er en utidig innblanding i styringen av forbundet, spesielt siden det i utgangspunktet er en personalsak som på papiret kun er en oppgave for administrasjonen.

Men det at saken for lenge siden har blitt større enn seg selv gjør nok at sponsorene, og da spesielt LO, går uvanlig langt i å utøve sin pengemakt.

Så blir det meget spennende å se hva løsningen blir.

Det virker fortsatt å sitte langt inne for Røste og Bretten Berg å gi etter, og la Bråthen beholde jobben.

Hva skal de da gå tilbake å si til sitt eget styre som ga dem 100 prosent backing i en het konflikt?

En sak kan jo ikke gå fra å være veldig alvorlig, til å bli «til å leve med» over natta.

Flere kilder TV 2 har vært i kontakt med hevder at hvis Skiforbundet retrett nå, så ryker trolig minst én i toppledelsen.

Det har versert påstander internt om at Bretten Berg har satt sin stilling på at Bråthen skulle gå. Hvis sponsorenes press fører til at Bråthen får bli, så virker det i dag usannsynlig at Bretten Berg blir værende.

Utad vil det i alle fall se svært rart ut. All den tid hun har stått så hardt på sin side i konflikten. Og samtidig vært forbundets ansikt utad.

Uansett.

Slik saken står nå ser faktisk alle de involverte på hver sin måte ut som tapere. Sponsorene inkludert.

Da er det kanskje ikke så rart at ropene fra de involverte blir høyere, og ordlyden tøffere for hver dag som går.