Ifølge statens tall er en rekke unge plassert på sykehjem. (Illustrasjonsfoto)
Ifølge statens tall er en rekke unge plassert på sykehjem. (Illustrasjonsfoto) Foto: Frank May
Mening

Norges uverdige sykehjempraksis

I mange år har myndighetene «skjult» – eller i alle fall ikke før i fjor offentliggjort statistikk som viser – at barn i alderen 0 til 17 år langtidsplasseres på sykehjem.

Flere av de mot foreldrenes ønske. Også unge voksne – som det har vært statistikk for - plasseres på sykehjem mot sin vilje, selv om politikerne allerede på 1990-tallet hadde en ambisjon om at praksisen skulle opphøre i 2005.

– Jeg husker skrikene. Demente som hylte og skrek. Og stillheten når det var hviletid, fortalte en ung kvinne i slutten av 20-årene til VG i fjor høst, da hun så tilbake på hvordan hun som 21-åring hadde blitt plassert på et bo- og omsorgssenter.

Tommy Skar Foto: Anders Bergersen
Tommy Skar Foto: Anders Bergersen

Denne kvinnen hadde like lite til felles med de andre på dette senteret som en toåring eller en 49-åring har det på et annet senter eller sykehjem.

Så finnes det selvsagt unntak; hvor slike institusjoner gir gode tilbud for de det gjelder.

Men det må komme som følge av at det er brukeren, eller foreldrene i barns tilfelle, som opplever det slik, og at ordningen er etablert etter god dialog.

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven skal det legges stor vekt på hva brukeren mener ved utforming av tilbudet.

Tilstrekkelig fagkompetanse

Men i mange av sakene er det her det svikter. Barn og unge voksne opplever å bli parkert og glemt.

Etter for eksempel et hjerneslag, en annen sykdom eller en ulykke, har du ifølge helse- og omsorgstjenesteloven rett til det vi definerer som «nødvendig helsehjelp» og omsorgstjenester.

Rehabilitering er omfattet av retten til helsehjelp. Loven bruker ord som at tilbudet skal være helhetlig og koordinert, verdig og med tilstrekkelig fagkompetanse.

Dette er det fullt mulig å få til for barn og unge voksne også utenfor institusjoner som sykehjem.

Mangelfull oppfølging

9. august sendte Helsedirektoratet et brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de på bakgrunn av innrapporterte tall fra Statsforvalterne opplyste om status per 31. desember 2020:

I aldersgruppen 0-17 år var fire personer på sykehjem og i gruppen 18-49 år var 76 personer på en slik institusjon.

Det siste tallet er imidlertid usikkert, og kan være høyere: Ifølge IPLOS-oversikten (lovbestemt helseregister med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og omsorgstjenester), er det 90 personer i denne gruppen.

I første gruppe hadde to flytteønske og i den andre gruppen var det 15 som hadde det samme.

Mens det opplyses at barna følges opp, viser oversikten at for unge voksne er det kun konkrete flytteplaner for fem av disse. Lyset i mørket her, er at alle tall i dette avsnittet er noe lavere for 2020 enn for 2019.

Plasseringen av barn og unge voksne på sykehjem mot sin vilje, er et kollektivt politisk ansvar for alle stortingspartier.

Ansvarlige statsråder, fra sosialminister Hill-Marta Solberg i 1995 til helse- og omsorgsminister Bent Høie i dag, har uttalt seg om dette. «Det er et klart mål for regjeringen at ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne mot sin vilje, bør bo i institusjoner beregnet for eldre», svarte Høie til Stortinget 19. september 2014.

Det var mange, mange år etter Stortingets sosialkomité - under behandlingen av St. meld. nr. 34 (1996 – 97) - henstilte til Regjeringen å fremme forslag til tiltak for å avvikle praksisen.

Konkret ba komitéen om at alle unge funksjonshemmede som ønsket å flytte ut fikk det innen 2005, og at ikke nye ufrivillige unge skulle komme til (Innst. S. nr. 114 (1997-1998).

Svarteperspill

Hovedutfordringen er at det er kommunene som har ansvaret for å følge opp sine innbyggere, og at det fram til nå har vært et svarteperspill mellom kommunene på den ene siden og sentrale myndigheter på den andre:

Kommunene skylder på manglende ressurser, KS toer sine hender og statsråder og stortingspolitikere peker på det kommunale ansvaret.

I fjor høst engasjerte flere stortingsrepresentanter seg for å få fortgang i å avvikle praksisen med å plassere barn og unge voksne på sykehjem.

Med representantene Kari Kjønås Kjos fra Fremskrittspartiet og Nicholas Wilkinson fra Sosialistisk Venstreparti i spissen, vedtok stortingsflertallet at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og 50 år på sykehjem mot deres egen vilje.

Men alt tyder på at vi ikke kommer i mål i år heller: Og når vi går inn i neste stortingsperiode vil det i slutten av den – i 2025 – være 20 år siden den siste skulle vært plassert.

Det vil i så fall bli et skammelig jubileum.

Nå er det viktig at Helse- og omsorgsdepartementet på bakgrunn av Stortingets siste vedtak utarbeider det nødvendige lovforslaget for å sette et endelig punktum.

Og det må ryddes opp, inkludert med ressurser, slik at det blir samsvar mellom nasjonale politiske intensjoner og kommunal praksis.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert