Kjerstin Owren, mobbeombud i Oslo Foto: Oslo kommune/Sturlason
Kjerstin Owren, mobbeombud i Oslo Foto: Oslo kommune/Sturlason
Mening

Hvor i alle dager er trivselen? Hvor er leken?

Det snakkes mye om det som er tapt. Hvorfor snakker ikke flere om leken, og om hva som truer den?

Grønt nivå! En stund føltes det som om vi aldri ville komme hit. «Det blir bedre» har vi lovet barna. Nå er vi her omsider, og det skal virkelig leveres.

250 millioner kroner er bevilget til et løft for trivsel og læring. Et løft for trivsel høres fantastisk ut. Det trenger ungene!

Det er første skoleuke og allerede kommer henvendelser fra foreldre til både små og store barn som er utrygge i lek.

Jeg blar meg gjennom nasjonale og lokale rapporter og budsjetter og forsøker å finne ut hva løftet for trivsel innebærer i praksis.

De samme begrepene går igjen overalt. Styrking av skolen. Følge elevene opp tettere. Fraværsoppfølging. Psykisk helse. Leksehjelp.

Viktige tiltak, men..

Hvor i alle dager er trivselen? Hvor er leken?

Lek bidrar til glede, humor, spenning og engasjement, og former både identitet og selvbilde hos barn.

Lek er fellesskapssuperlim! Den fremmer trivsel, forebygger mobbing og utvikler sosial kompetanse.

Vi voksne tar ofte for gitt at barn finner hverandre naturlig i lek bare vi setter av tiden.

Mindre lek på fritiden

Men lek er knyttet til ferdighet, og krever både øving, prøving og feiling. Mengder av det.

I barnegrupper som ikke får lekt nok sammen, kan leken fort bli et middel for å markere hvem som er ute og hvem som er inne.

Barna møtes nå igjen etter halvannet år med få muligheter for lek i større grupper, hvor det i tillegg har vært regler om både avstand og smittevernsvennlige aktiviteter.

I klasserommene har det vært vanskeligere å få til lekbasert læring. Det har vært mindre lek på fritiden og færre fritidsaktiviteter.

Noe det imidlertid har vært mer av for mange, er tid foran skjerm. En undersøkelse om skjermaktivitet blant ungdom under pandemien viste en betydelig økning i tidsbruk hjemme.

Altså skjermtid i tillegg til digital hjemmeundervisning. Det er ikke usannsynlig at det samme gjelder yngre barn.

Skjermen fylte behovene for både sosialisering, læring og underholdning for mange, på både godt og vondt.

I dag er hverdagen en annen. Men når 7 av 10 elever i grunnskolen disponerer egen skjerm, er det ikke usannsynlig at total skjermtid i løpet av en dag holder seg på et relativt høyt nivå fremover likevel.

TV i matpausen

I tillegg ser halvparten av elever på TV i matpausen. På noen skoler vises det filmer og serier på aktivitetsskolen.

Skjermtid på fritiden kommer i tillegg; totalkonsumet er kanskje høyere enn vi liker å ta inn over oss.

Selv om barna oppleves mer konsentrert eller rolige foran skjermen blir hjernen likevel aktivert av inntrykkene.

Dette må kroppen få utløp for på en eller annen måte. Alle barn trenger gode pauser og tid til lek i løpet av en dag. Barn med mye skjermtid trenger ekstra.

Jeg har fremdeles til gode å finne hva løftet for trivsel handler om i praksis, men hvis jeg kan tillate meg å foreslå én satsning så er det denne: sats på blikkontakt mellom barn.

På å lytte til hverandre. På å spise matpakke og småprate. På å vente på tur og å tape i lek.

På å hjelpe noen som har falt og slått seg, og på å si unnskyld når noe ble vanskelig.

På å invitere inn, og på å si «Det går fint, neste gang får du det til!» når noen bommer på et avgjørende mål akkurat idet storefri er ferdig.

Alt det andre tapte dere maser om, det tror jeg faller naturlig på plass når fellesskapet er gjenreist.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert