Kvinnehelse får alt for liten prioritering hos politikerne, skriver artikkelforfatterne Foto: Truls Aagedal / TV 2
Kvinnehelse får alt for liten prioritering hos politikerne, skriver artikkelforfatterne Foto: Truls Aagedal / TV 2

Hvor lenge skal kvinnehelse være symbolpolitikk?

Anslagsvis en million norske kvinner har en kronisk sykdom med usynlige, diffuse symptomer.

Mange av disse kvinnene kjemper for å bli trodd av leger, arbeidsgiver og familie. Regjeringens svar: skarve 15 millioner kroner til forskning.

I Norge er en av ti mennesker i arbeidsfør alder på uføretrygd, ifølge NAV. 214.00 av disse er kvinner mot 150.000 menn.

Vi kan ikke oppgi konkrete tall på hvor mange kvinner som står utenfor arbeidslivet som følge av en kronisk sykdom, fordi det ikke foreligger statistikk på hvor mange som blir feildiagnostisert på grunn av manglende kunnskap i helsevesenet og NAV.

Det vi kan si, er at regjeringens satsing på kvinnehelse er tomme ord. Regjeringen har riktignok oppnevnt et NOU-utvalg innen kvinnehelse, men det er kun satt av skarve 15 millioner kroner til forskning på kvinnehelse.

Det måtte også en åtteårs lang regjeringsperiode og massivt press til før endometriosepasienter ble hørt, og det ble lagt inn en bestilling på utredelsen av et mulig pakkeforløp og et bedre behandlingstilbud for pasientgruppen.

Koste samfunnet dyrt

Hvor lang tid kommer det til å ta før andre syke kvinner blir sett?

Ser vi på hvilke diagnosegrupper som mottar mest forskningsmidler, er bildet entydig: Kreft, hjerte- og karsykdom, og hjerne- og nervesykdommer, ifølge statistikk fra Forskningsrådet og de regionale helseforetakene.

Det er altså sykdommer vi kan dø av og som i størst grad behandles på sykehus som blir mest prioritert.

Denne utviklingen må snu. Ellers kommer det til å koste samfunnet dyrt.

Et forsiktig anslag er at opp mot en million kvinner i Norge har en kronisk sykdom med usynlige, diffuse symptomer.

Over 500.000 kvinner har endometriose og/eller adenomyose, 190.000 kvinner lavt stoffskifte, 300.000 kvinner får behandling for en muskel- og skjelettlidelse hos fastlegen og 50.000 kvinner får en hjerte- og karsykdom hvert år.

Symptomer på eksempelvis hjerteinfarkt hos kvinner er gjerne mer diffuse enn hos menn. Nærmere 20.000 norske kvinner har ME. I vårt anslag har vi ikke medregnet de kvinner som har to eller flere kroniske sykdommer.

Tatt på alvor

Vi trenger mer kunnskap om kroniske sykdommer som behandles av fastleger ute i kommunene. For å få til det, trenger vi tverrfaglig samarbeid på tvers av diagnosegrupper og mer forskning.

Endometrioseforeningen og Stoffskifteforbundet opplever at flere pasienter må kjempe for å bli trodd og tatt på alvor av leger, arbeidsgiver og familie.

Vi har ikke grunn til å tro at det er en motvilje hos fastlegen til å hjelpe og forstå kvinner med «noen udefinerbare plager», men at det er flere årsaker til at mange kvinner ikke får rask og presis nok helsehjelp.

En kombinasjon av byråkratisering av fastlegetjenesten og for lite forskning på kroniske sykdommer som kun rammer kvinner eller i størst grad gjør det, svekker helsetilbudet for tusenvis av kvinner.

Vi mener det har vært nok symbolpolitikk. Nå forventer vi konkrete politiske tiltak.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert