Mina Finstad Berg  er Sportskommentator for TV 2. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
Mina Finstad Berg er Sportskommentator for TV 2. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
Kommentar

«Kampen for Maren Lundby og hennes lagvenninner er kjernen i konflikten»

Det er smått utrolig at Skiforbundet vil kaste hoppsjef Clas Brede Bråthen på dør, stikk i strid med hoppfamiliens egne ønsker.

Slik saken fremstår utad, virker det mildt sagt absurd om den populære hoppsjefen ikke får fortsette. Hvorfor i all verden insisterer ledelsen i Skiforbundet på å kvitte seg med en hoppsjef som både er kompetent, erfaren og godt likt blant både ansatte og utøvere?

Svaret er en pågående konflikt mellom den frittalende hoppsjefen og ledelsen i Skiforbundet.

Fra v. Maren Lundby, Silje Opseth, hoppsjef Claes Brede Bråthen, Thea Minyan Bjørseth og Anna Odine Strøm på en pressekonferanse under VM på ski i Oberstdorf. Foto: Lise Åserud
Fra v. Maren Lundby, Silje Opseth, hoppsjef Claes Brede Bråthen, Thea Minyan Bjørseth og Anna Odine Strøm på en pressekonferanse under VM på ski i Oberstdorf. Foto: Lise Åserud

Få personer har betydd så mye for norsk hoppsport som Clas Brede Bråthen. I de snart tjue årene han har ledet norsk hopp kan han vise til solide sportslige resultater, medaljedryss og et vesentlig løft for de kvinnelige hopperne.

Og det er nettopp kampen for Maren Lundby og hennes lagvenninner som er kjernen i den pågående konflikten.

Clas Brede Bråthen går ikke stille i dørene. Han sier klart og tydelig ifra om hva han mener til alle som er interessert i å høre på. Dette har utvilsomt vært en styrke for norsk hopp, og da spesielt de kvinnelige hopperne. Men klar tale gjør deg ikke nødvendigvis populær lenger opp i hierarkiet.

Selv om kvinnehopp har tatt enorme steg under Bråthens ledelse, er det fortsatt en lang vei å gå. Det er ikke hoppsjefen redd for å innrømme. I kampen for Maren Lundbys muligheter i hoppbakken har Bråthen tråkket på en del tær både internasjonalt og her hjemme. Det har vært helt nødvendig.

Hopp er fortsatt en av de idrettene der likestillingen har kommet desidert kortest. De kvinnelige hopperne kjemper fortsatt for den grunnleggende retten til å få delta på lik linje med gutta. Til tross for iherdig kamp fra den norske leiren får kvinnene fremdeles ikke lov til å konkurrere i skiflyvning.

Om du ønsker å være en hoppsjef som tar alle utøverne dine på alvor, ikke bare de mannlige, krever det faktisk at du er villig til å bruke utestemme både titt og ofte.

Det har Clas Brede Bråthen gjort til gagns. Dette har tydeligvis vært greit så lenge pekefingeren har vært rettet mot gammeldagse dinosaurer i utlandet. Det er lett å være for likestilling og mot diskriminering så lenge de skyldige sitter langt unna.

Men hva skjer når kritikken også rammer vårt eget forbund her hjemme? Da blir stemningen med en gang langt dårligere.

Under pandemien har de kvinnelige hopperne blitt nedprioritert gang etter gang. Mens man klarte å finne løsninger for å gjennomføre herrenes renn, var det av en eller annen grunn umulig å gjøre det samme for damene.

Clas Brede Bråthen var som vanlig på plass for å forsvare sine utøveres rett til å konkurrere, og var ikke redd for å påpeke hvordan mannlige og kvinnelige hoppere ble behandlet ulikt i pandemien. Han sa også at det ikke holdt å heve pekefingeren mot gamle gubber i FIS. Her måtte alle, inkluderte Skiforbundet og Bråthen selv, innse at de ikke hadde gjort nok for likestillingen blant hopperne.

Dette skal ha falt i dårlig jord hos ledelsen i Skiforbundet. Hele diskusjonen om hvordan kvinnenes renn ble håndtert i pandemien har vært en verkebyll for forbundet og det er ingen hemmelighet at dette har skapt mye misnøye i hoppleiren.

Når forholdet i utgangspunktet er anspent, er det sjokkerende at skipresidenten og generalsekretæren er villig til å gjøre vondt verre ved å kaste hoppsjefen på dør. Clas Brede Bråthen har utøvernes støtte, de ansattes støtte og trenerapparatets støtte. Da bør ledelsen i Skiforbundet ha ekstremt tungtveiende grunner for å likevel vrake ham.

En god leder evner å finne plass til både støttespillere og kritikere i sine rekker. Konstruktiv kritikk er en forutsetning for å kunne utvikle en organisasjon. Å utelukkende omgi seg med ja-mennesker har vært mang en leders største feil. Skal man lykkes i kampen for likestilling i idretten er det sjelden nok å klappe seg selv på skuldra for god innsats og fine holdninger. Man trenger de bråkete pådriverne som aldri blir helt fornøyde.

Hoppsporten trenger utålmodige ledere som ikke er redd for å hele tiden presse på for å ta kampen enda et skritt videre. Clas Brede Bråthens lojalitet ligger først og fremst hos utøvere han leder og den idretten han har hatt som oppgave å forvalte.

Med den informasjonen vi sitter på per nå, vil det være temmelig spesielt om han ikke får lov til å fortsette som hoppsjef.