Benjamin Solvang
Benjamin Solvang Foto: Screen Story/TV 2
Mening

Bør kjønnsoperasjon forbys eller tillates for absolutt alle?

Skal fastlegene kunne tilby kjønnskorrigerende behandling? Eller må behandling av barn under 18 år forbys?

Utfra fremstillinger i aviser og sosiale medier kan det oppleves at det kun er to alternativ ved kjønnskorrigerende behandling.

Forbud eller fritt fram for alle. I debatten som har pågått, har det vært lite rom for nyanser.

Diskusjoner ender fort i anklager og påstander som i stor grad har som funksjon å slå hverandre i hodet. Det er ikke rom for en ryddig, nyansert og redelig debatt.

Kjønnsskifte er et vanskelig og komplisert tema, med mange følelser knyttet til seg.

Desto viktigere er det at vi evner å løfte diskusjonen opp til et konstruktivt nivå. Der vi kan stille de vanskelige, og av og til vonde spørsmålene. Hvis vi er redde for å stille spørsmål, så får vi heller ikke svar.

De som mener det burde være fritt fram for alle, tenker at personen vet best selv, og burde få behandling etter en selvdiagnose.

Endre kjønn

Ut fra denne tanken, bør ens eget ønske om å endre kjønn, være nok til å utløse rett til medisinsk behandling.

Motsatt argumenterer andre for at medisinsk kjønnsskifte-behandling for dem under 18 år bør forbys. Det er også disse ytterpunktene som tar det meste av spalteplassen i media.

Vi i pasientorganisasjonen Harry Benjamin ressurssenter mener dette er en grov forenkling av diskusjonen.

Gjennom de 21 årene organisasjonen har eksistert, har vi opparbeidet oss betydelig erfaring. Den viktigste innsikten vi tar med oss, er at temaet er langt mer komplisert enn det ofte fremstår.

Vi ser også at det er stort behov for mer forskning. Vi vet for lite om effekter av behandling både på kort og lang sikt. V

i vet særlig lite om dem som opplever seg som ikke-binære; med andre ord dem som ikke kjenner seg igjen i tokjønnsmodellen.

Stadig flere fagmiljøer i forskjellige land anerkjenner at det er stor mangel på evidensbasert forskning.

Konsekvenser

Denne anerkjennelsen har fått konsekvenser for behandlingstilbudet. I Sverige ser vi eksempelvis at tilbudet nå strammes inn.

På Karolinska sykehus har de nå stoppet medisinsk behandling av barn under 18, og helsemyndighetene har redusert antall klinikker for å få et tilbud som ligner mer på vår nasjonale behandlingstjeneste.

Dette har de gjort som følge av anerkjennelsen fra Socialstyrelsen at det er svært lite god forskning på behandlingene av barn med kjønnsdysfori. (Kunskapsstöd: God vård av barn och ungdomar med könsdysfori)

Innstrammingen gjøres ikke for å gjøre livet til de som opplever kjønnsinkongruens enda vanskeligere. Snarere er målet å gi behandling som gjør livet best mulig, lengst mulig, for flest mulig.

Dette bunner i en anerkjennelse av at kunnskapsmangelen generelt og om langtidseffekter spesielt er stor. Behandlingen som tilbys, må være fundert på kunnskap og forskning på effekter, som all annen medisinsk behandling som tilbys.

Evidensbasert behandling, er til beste for pasienten.

I Storbritannia startet en ung kvinne, som har angret sin hormonbehandling og brystfjerning, sammen med en mor, en rettsprosess mot helsemyndighetene.

Stanset

Det har ført til at en domstol i prinsipp har stoppet bruken av pubertetsblokkere og hormoner med østrogen og testosteron til personer under 18 år.

Barn under 18 år må ha tillatelse fra retten for å starte medisinsk behandling.

Selv om HBRS er for en forsiktig tilnærming til medisinsk behandling av kjønnsinkongruens, har vi kjent selv på kroppen hvor viktig den er og derfor etterlyser vi mer forskning, og at behandlingen må være basert på individuell behandling og grundig utredning utført helst ved en flerregional behandlingstjeneste, ved to helseforetak som skal tilby utredning og behandling av en liten gruppe pasienter som har behov for høyspesialisert kompetanse.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert