OSLO 20080425: Regjeringen presenterte forslag til endringer i barnehageloven som vil lovfeste retten til barnehageplass for alle barn fra 2009. Kunnskapsministeren møtte noen av barna i Sognsveien barnehage hvor han tidligere på dagen presenterte regjeringens forslag.
Foto: Heiko Junge / SCANPIX
OSLO 20080425: Regjeringen presenterte forslag til endringer i barnehageloven som vil lovfeste retten til barnehageplass for alle barn fra 2009. Kunnskapsministeren møtte noen av barna i Sognsveien barnehage hvor han tidligere på dagen presenterte regjeringens forslag. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Foto: Junge, Heiko
Mening

Meningsløs symbolpolitikk

Det kan ikke være slik at alle kvinner skal presses inn i det samme hamsterhjulet og at alle skal ta de samme valgene.

Kontantstøtten er en viktig brikke for å gi familiene valgfrihet. For mange er den avgjørende for å ha mulighet til å være litt lenger hjemme etter endt foreldrepermisjon.

De aller fleste små barn trives godt i barnehagen, og barnehagestart når barnet er ett år passer best for mange familier. Men å være hjemme noen måneder eller et år ekstra sammen med pappa eller mamma kan også være veldig godt for noen barn.

Systemet foran mennesker

Høyres vedtak om å erstatte kontantstøtten med en ventestønad betyr i realiteten at det er kommunene som får valgfrihet, på bekostning av familiene. Kommunene kan velge å ikke bygge ut barnehageplasser og heller gi folk ventestøtte. Familiene blir prisgitt kommunens valg. At venstresiden setter systemet foran menneskene, er ingen overraskelse.

Men at Høyre nå gjør det samme er både overraskende og oppsiktsvekkende. Partiet som normalt verdsetter individets frihet høyt, går nå både til valg på å frata familiene valgfrihet og det uten at det settes krav om flere barnehageplasser.

At venstresiden ser at fjerning av kontantstøtten må løses ved å opprette ventestøtten understreker at dette er meningsløs symbolpolitikk. Ventestøtte og kontantstøtte ivaretar helt ulike behov.

Ventestønad gir med den ene hånda og tar med den andre. Den vil ramme familier som ønsker barnehageplass og fratar familiene valgfriheten i den samme håndvendingen. Ved å innføre ventestøtte i stedet for kontantstøtte risikerer vi at familier som ønsker utsatt barnehagestart nå vil fylle opp barnehagene og dytte ut familier som ønsket barnehageplass.

Fratar valgmuligheter

Kontantstøtten er verdifull fordi den gir familiene mulighet til å velge om de vil være hjemme med barn frem til barnet er to år. Den handler ikke bare om at man venter på en barnehageplass. Uten denne støtten er det mange foreldre som ikke kan ta dette valget av økonomiske årsaker.

KrF går til valg på full valgfrihet for barnefamiliene. Vi sikret i 2016 at retten til barnehageplass ble utvidet til å gjelde barn født i oktober, og i 2017 fikk barn født i november rett til barnehageplass fra fylte ett år. Det neste steget er å sikre alle barn rett til barnehageplass fra fylte ett år, uavhengig av når på året barnet er født.

Samtidig vil vi opprettholde kontantstøtten, slik at det fortsatt er mulig å være hjemme lenger dersom man ønsker det. Det vil også legge til rette for at man kan kombinere kontantstøtte og barnehageplass for å få en lengre og mykere innkjøring for de barna som trenger det.

Det kan ikke være slik at alle kvinner skal presses inn i det samme hamsterhjulet og at alle skal ta de samme valgene, slik venstresida prøver på ved å fjerne kontantstøtten og bevare den tredelte foreldrepermisjonen. Familiene må ha mulighet til å velge selv hvordan livet skal være og hvordan hverdagen skal organiseres.

Familiene blir et verktøy

Uansett hva familiene gjør, så er det alltid noen som hevder å vite bedre. Kvinner som går raskt tilbake i jobb etter fødsel får høre at de ikke prioriterer barna sine. Kvinner som velger å gå ned i stilling mens barna er små vet tilsynelatende ikke sitt eget beste, og menn som tar kortere permisjon er likestillingsfiendtlige. Uten at noen vet hvordan situasjonen er for akkurat den enkelte familie, og hva som var grunnen til at det var riktig akkurat for dem.

Familiene blir et verktøy for å oppnå andre politiske mål, og familier slites ut av å skulle leve opp til de standardene som settes.

For KrF er familiene et mål i seg selv. Derfor vil vi være ufravikelige forkjempere for valgfrihet og for å gi foreldre en enklere hverdag. I regjering har KrF stått på barrikadene for familiene og familienes frihet til å organisere sin egen hverdag.

Det vil vi fortsette med. Og vi vil kjempe sterkere enn noen gang når vi nå ser at KrF er den eneste gjenværende garantisten for reell valgfrihet for familiene.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert