People inspect the the rubble of the Yazegi residential building that was destroyed by an Israeli airstrike, in Gaza City, Sunday, May 16, 2021. The 57-member Organization of Islamic Cooperation held an emergency virtual meeting Sunday over the situation in Gaza calling for an end to Israel’s military attacks on the Gaza Strip. (AP Photo/Adel Hana)
People inspect the the rubble of the Yazegi residential building that was destroyed by an Israeli airstrike, in Gaza City, Sunday, May 16, 2021. The 57-member Organization of Islamic Cooperation held an emergency virtual meeting Sunday over the situation in Gaza calling for an end to Israel’s military attacks on the Gaza Strip. (AP Photo/Adel Hana) Foto: Adel Hana
Analyse

Alle taper

Å bombe hverandre i en evig hevnsyklus er de feiges utvei. Det er de modige som skaper fred. De har ikke vist seg på en stund.

Tenk deg at du ligger og sover. At bombingen og frykten knapt har gitt deg en pause den siste uken, men endelig klarer du å la øynene gli igjen.

Fra madrassen på gulvet ved siden av deg i den vindusløse korridoren, høres barnas tunge pust.

Takket være søvndyssende medisiner blandet i kveldsmaten får i hvert fall de litt fri fra krigen. Noen minutter blir til en halv time. Så enda noen minutter før en voldsom eksplosjon brått river deg ut av en drøm du aldri kommer til å huske.

Under bombene

Inngangsdøra rives åpen av trykket. Glassplintene flyr som prosjektiler i naborommet, der de borer seg inn i vegger og barnesenger. De kommer til å bli stående som et varig minne.

Eksplosjonen var kraftig, men kun ment som en advarsel – eller trussel fra Israel. Dere er drillet i dette. Dere vet hva dere skal gjøre for å redde dere selv og barna.

I løpet av en halvtime eller time kommer de dødelige bombene. De som jevner hjemmet ditt med jorden fordi du bor i samme boligblokk som folk utpekt som staten Israels fiender. Kanskje en militant leder eller en av de politiske skikkelsene som Israel beskylder for å ha hisset til krig.

Kollektiv avstraffelse av palestinere er ikke uvanlig.

På flukt

Barna bæres gråtende og sløve ut, legges på en kjerre med noen klær og tepper. Dere skyver den raskt gjennom gatene til FN-skolen, selv om også den har vært målskive for israelsk artilleri ved tidligere slag. Det føles likevel som det tryggeste valget.

Slik har palestinerne på Gazastripen det nå. Alt er som før. Flyene smeller gjennom lydmuren så byen rister. Bygninger kollapser. Folk knekker sammen og vil helst gi opp. Men barna. Du må ta vare på barna.

Et par timer senere skvetter du til av lyden fra rakettbatteriene til Hamas som spyr ut noen titalls raketter mot Israel. De palestinske rakettene når lenger enn før, de er kraftigere og langt mer treffsikre.

De andre

I en by på den andre siden av grensen fra Gaza uler sirenene nok en gang denne natten. Små barn våkner med et rykk. Skrikende.

Familier følger den velkjente drillen og løper inn i armerte vaskerom som også tjener som bombesikre tilholdssted, eller til den siden av boligblokken som vender vekk fra Gaza. Den sikre siden. Og ned i etasjene. Alltid så langt ned som nødvendig for å være trygg.

Disse scenariene er ekte. De er hentet fra menneskers virkelige liv.

Gjennom min karriere har jeg fulgt sivile og militære på begge sider. Gang på gang. Gjentagelsene vitner om en verden som har gitt opp å løse denne «alle konflikters mor».

Under press

Den åpenbare løsningen – at Israel avslutter den ulovlige okkupasjonen av Palestina – er absolutt ikke innenfor rekkevidde.

Før det skjer, må palestinerne samle seg om ett lederskap. Israelerne må holde seg med en annen statsminister enn Benjamin Netanyahu. Mannen som første gang ble valgt for sin motstand mot en fremtidig tostatsløsning i 1996. Da israelske velgere ga Osloavtalen dens nådeskudd.

Det internasjonale presset mot Israel tiltar i takt med antall drepte. USAs president Joe Biden er i ferd med å bli litt tydeligere på at man må finne en løsning, i tillegg til at han naturligvis gjentar den evinnelige «Israel har rett til å forsvare seg», som amerikanske presidenter har liggende ferdigskrevet i tilfelle konflikten blusser opp.

Selvfølgelig har israelerne det. Slik også palestinerne har.

Relatert