Chelsea former star goalkeeper Petr Cech, at right, behind a line of policemen, tries to calm down fans protesting outside Stamford Bridge stadium in London, against Chelsea's decision to be included amongst the clubs attempting to form a new European Super League, Tuesday, April 20, 2021. Reaction to the proposals from 12 clubs to rip up European soccer by forming a breakaway Super League has ranged from anger and condemnation to humor and sarcasm. (AP Photo/Matt Dunham)
Chelsea former star goalkeeper Petr Cech, at right, behind a line of policemen, tries to calm down fans protesting outside Stamford Bridge stadium in London, against Chelsea's decision to be included amongst the clubs attempting to form a new European Super League, Tuesday, April 20, 2021. Reaction to the proposals from 12 clubs to rip up European soccer by forming a breakaway Super League has ranged from anger and condemnation to humor and sarcasm. (AP Photo/Matt Dunham) Foto: Matt Dunham
Kommentar

«En slik seier kan fort gi blod på tann»

Kan superligaens brutale fall bane vei for en sterkere supporterbevegelse og mer supportermakt?

Protestene mot superligaen har vært enorme. Florentino Pérez’ forsikringer om at superligaen skulle “redde fotballen” ble møtt med unison fordømmelse. Kombinasjonen av grådighet, arroganse og inkompetanse var nok til å få begeret til å renne over for veldig mange.

I lang tid har mange supportere følt på avmakt i en fotballverden der det blir stadig større avstand mellom klubbene og mannen i gata. Den avstanden har ikke blitt noe mindre av at det nå er over et år siden pandemien jaget supporterne ned fra tribunene.

Under hele pandemien har vi fått høre at «fotball er ingenting uten supporterne», men det kan virke som om supporternes fravær på tribunene har gjort at de rike klubbeierne helt hadde glemt dette slagordet.

De tolv superligaklubbene hadde garantert tatt høyde for at det kom til å komme sterke reaksjoner. Både UEFA og FIFA var ute og raslet med sablene allerede i januar, da ryktene om at en superliga nærmet seg med stormskritt begynte å surre.

MISNØYE: Chelsea-supportere viste sin misnøye utenfor Stamford Bridge tirsdag kveld.
MISNØYE: Chelsea-supportere viste sin misnøye utenfor Stamford Bridge tirsdag kveld.
HOPETALL: Supporterne hindret spillerbussen til Chelsea å nå frem til arenaen.
HOPETALL: Supporterne hindret spillerbussen til Chelsea å nå frem til arenaen. Foto: Adrian Dennis
SKUFFET: Mange av supporterne hadde med seg hjemmelagde plakater.
SKUFFET: Mange av supporterne hadde med seg hjemmelagde plakater. Foto: Adrian Dennis
KRIMINELLE: En supporter har trykket opp en plakat som viser de ansvarlige bak Superligaen. Plakaten er en henvisning til gangster-spillet Grand Theft Auto.
KRIMINELLE: En supporter har trykket opp en plakat som viser de ansvarlige bak Superligaen. Plakaten er en henvisning til gangster-spillet Grand Theft Auto. Foto: Matt Dunham
LEGENDE: Chelsea-legenden og nåværende Chelsea-topp, Petr Cech, så seg nødt til å snakke med supporterne som demonstrerte tirsdag.
LEGENDE: Chelsea-legenden og nåværende Chelsea-topp, Petr Cech, så seg nødt til å snakke med supporterne som demonstrerte tirsdag. Foto: Matt Dunham
STÅR SAMMEN: Rivaliserende supportere har gått sammen mot Superligaen. Her fra en markering på Anfield.
STÅR SAMMEN: Rivaliserende supportere har gått sammen mot Superligaen. Her fra en markering på Anfield. Foto: Peter Byrne
OLD TRAFORD: Her et banner utenfor Manchester Uniteds stadion.
OLD TRAFORD: Her et banner utenfor Manchester Uniteds stadion. Foto: Jon Super
ETIHAD: En Manchester City-supporter demonstrer utenfor lagets stadion.
ETIHAD: En Manchester City-supporter demonstrer utenfor lagets stadion. Foto: Jason Cairnduff

At forbundene og ligaene ble i dårlig humør var heller ikke spesielt overraskende. Men hadde de forutsett det enorme raseriet superligaen ville vekke blant supporterne?

Mye tyder på at superligaklubbene hadde undervurdert den tolvte mann. Det ser ut til å ha blitt deres bane.

Det er mulig Pérez og kompani har rett i at mange nye fotballfans kunne ha kost seg med superligaen. Det finnes fotballfans som er mer fan av enkeltspillere enn av lag, som bryr seg mer om storkamper enn om lokale derbyer.

Superligaens problem er at dette publikumet er langt mindre engasjert og emosjonelt investert enn de tradisjonelle supporterne. Ingen bryr seg nok om fotball som ren underholdning til å gå i krigen for en superliga, men mange bryr seg nok om fotballens tradisjoner til å gå i krigen mot.

Selv om det åpenbart veier tungt når folk som Pep, Klopp, Marcus Rashford og Jordan Henderson går ut mot superligaen, er det etterlatte inntrykket at superligaens fall først og fremst er supporternes fortjeneste. Og en slik seier kan fort gi blod på tann.

Det siste halvåret har vi sett flere eksempler på at supportere tar noe av makten tilbake. I fjor høst tvang Barcelonas supportere presidenten og styret i klubben til å gå av. De brukte sin makt som medlemmer i klubben til å fremme mistillit mot Bartomeu. Det at Bartomeu og hans kompanjonger gikk av var ene og alene supporternes fortjeneste.

Her hjemme i Norge har supportere over hele landet møtt opp på klubbenes årsmøter og stemt fram forslag om boikott av Qatar-VM.

De har tvunget fram både et ekstraordinært fotballting som skal ta for seg boikottspørsmålet og markeringer fra det norske landslaget. Ingenting av dette hadde skjedd uten en organisert og kampklar supporterbevegelse som satte makt bak kravene.

I begge disse tilfellene ser vi effekten av å ha medlemsstyrte klubber. Det var kanskje ikke tilfeldig at de tyske storklubbene glimret med sitt fravær i superligaen. Supporterdemokratiet har tradisjonelt stått sterkere i Tyskland enn i de andre store europeiske ligaene.

50 + 1-regelen skal sikre at klubbenes medlemmer skal ha flertall i voteringer og at ingen kommersielle aktører skal kunne eie majoriteten av en fotballklubb. En slik ordning ser nå mer og mer attraktiv ut også for supportere i andre land.

I sin iver etter å fordømme superligaen har også UEFA, FIFA, fotballforbund og ligaer brukt store ord. De har snakket om fotballens verdier, etikk, solidaritet og at fotballen tilhører folket og supporterne.

Nå kan de fort møte seg selv i døra ved neste korsvei. Kontrastene mellom Infantinos fordømmelse av superligaen og lovordene om Qatar-VM er påfallende.

Den kortvarige alliansen mellom supportere og UEFA/FIFA mot superligaen baserte seg først og fremst på tankegangen om at min fiendes fiende er min venn.

Man skal aldri undervurdere eksempelets makt. Uansett hva som var tungen på vektskålen kommer de siste dagene til å bli husket som supporternes seier over storkapitalen og griske eiere.

Det kan gi inspirasjon til mange supportere som har følt seg glemt og usynliggjort i den moderne fotballen. Slaget er kanskje ikke tapt likevel.

Kampen om hva fotballen skal være og hvem som skal styre pengestrømmene er på ingen måte over. Men supporternes posisjon er styrket.

De tolv klubbene lyktes foreløpig ikke med å skape en europeisk superliga for de rike og mektige. Men kanskje har de i stedet skapt en mer aktiv og kampklar supporterbevegelse som er klare for å utfordre makthaverne både i klubbene og forbundene.

Relatert