Oslo 20200804. 
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen under en pressekonferanse der rapporten etter gransking av saken om feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i annet EØS-land ble presentert i Oslo.
Foto: Lise Åserud / NTB
Oslo 20200804. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen under en pressekonferanse der rapporten etter gransking av saken om feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i annet EØS-land ble presentert i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB Foto: Lise Åserud
Mening

At pilene peker i feil retning, er ikke så rart

Arbeid til alle er alltid Arbeiderpartiets jobb nummer én.

Det er vanskelig å være uenig når Høyres Tina Bru og Torbjørn Røe Isaksen skriver at arbeid til alle er jobb nummer én. Det er imidlertid vanskelig å se at partiet har noen ny politikk for å få det til.

Koronapandemien rammer mange hardt. Over 210 000 helt eller delvis arbeidsledige er mer enn et tall. Det er enkeltmennesker som har fått satt livene sine på vent, og som fortjener at fellesskapet stiller opp med kraftfulle tiltak.

I et leserinnlegg peker olje- og energiminister Tina Bru og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen på at det viktigste spørsmålet fremover er hvordan vi skal få de som er permittert eller har mistet jobben tilbake i arbeidslivet. Men hva er det egentlig Høyre vil for å få til det?

Kronikken inneholder mange ord, men sørgelig få konkrete politiske tiltak. I teksten presenteres helt uforpliktende vyer om forutsigbarhet, satsing på gründere og re-industrialisering.

Hørt før

Dette har vi hørt Høyre snakke om siden 2013. Likevel har handelsoverskuddet falt med omtrent 400 mrd. kroner, antallet sysselsatte i industrien er redusert med 25 000 og den store utviklingen av nye næringer har uteblitt.

At pilene peker i feil retning, er ikke så rart. Dagens regjering har satset på skatteletter som sitt store næringspolitiske virkemiddel. Det har ikke fungert for andre enn dem som sponser Høyres valgkamp.

Heller enn å bruke ressursene i næringspolitikken på å forsterke virkemidlene som skal skape vekst og hjelpe bedriftene å lykkes internasjonalt, har vi fått et statlig støtteapparat som ikke er blitt enklere eller som er rigget for å kunne hjelpe bedriftene der de er og dit de skal.

Arbeiderpartiet ønsker en aktiv næringspolitikk. Det innebærer at vi må bruke hele verktøykassen. Statlig kapital og eierskap er et virkemiddel de konservative partiene er vaksinert mot. Det er synd når vi vet at nye næringer mangler kapital til skalering og kommersialisering i Norge, og at staten derfor kan bidra til å utløse private investeringer ved riktig bruk av statlig kapital.

Men en aktiv næringspolitikk handler også om gjennomføringsevne på andre områder. I dag er det regelverket som er det første hinderet på vegen mot en norsk verdikjede for havvind, og infrastrukturen som hindrer videre utvikling av norsk kraftforedlende industri. At vi ikke er kommet lengre på disse områdene, er et ansvar som hviler tungt på Høyrestatsrådenes skuldre.

Krisepolitikken

Det som er vanskeligst å forstå, er at Bru og Isaksen omtrent ikke nevner krisepolitikken som føres her og nå i det hele tatt. Det aller viktigste vi gjør for å få folk i jobb er å føre en rettferdig og kraftfull krisepolitikk som treffer de bedriftene og arbeidsfolkene som trenger den.

Når de største bedriftene mottar syv ganger mer per ansatt i krisestøtte, er det et tegn på at politikken ikke treffer særlig godt. En medlemsundersøkelse gjennomført av Abelia viser at litt under halvparten av bedriftene opplever at det offentlige kansellerer eller utsetter oppdrag, nå når oppdragene trengs som mest.

Tjenesteytende næringer som reiseliv, uteliv, servering og kultur blør penger.

Til tross for at vi i snart et år har sett at kompensasjonsordningen for næringslivet ikke treffer disse bedriftene, løfter ikke regjeringen en finger for å få på plass tiltak som kan treffe flere og bedre.

Ingen er uenige i at politikere ikke kan vedta nye arbeidsplasser, men historien har vist at vi kommer langt med politikere som engasjerer seg, viser handlekraft og er en aktiv partner for næringslivet. Det krever en helt annen tilnærming til politikken enn den regjeringen har ført de siste åtte årene. Arbeid til alle er alltid Arbeiderpartiets jobb nummer én.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert