Mening

– Jeg skal ikke være redd for å være ærlig om hvem jeg er, men det er jeg

– Jeg er redd fordi jeg ikke har rettigheter, skriver Guro Helene Sørdalen (23).

Vi vil ikke ha flere rettigheter. Vi vil ha akkurat de samme rettighetene som alle andre.

9. mars skal stortinget stemme over om FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal inkorporeres i norsk lov, slik for eksempel kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen er.

For to dager siden publiserte synshemmede Silje Solvang et innlegg i Aftenposten Si ;D som argumenterte mot.

Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av FN for å ikke oppfylle og følge menneskerettighetene.

FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne er den eneste som ikke er inkorporert i norsk lov, og jeg lurer på hvorfor du som funksjonshemmet selv tenker at dette er greit?

Mangler rettigheter

Vi må anerkjenne at vi først og fremst er mennesker som skal ha rettigheter på lik linje med andre. Vi vil ikke ha flere eller andre rettigheter, vi vil ha like rettigheter med rett til å leve et verdig liv.

CRPD handler nettopp om at funksjonshemmede ikke skal stakkarsliggjøres eller segregeres, og at vi skal kunne leve vanlige liv!

Silje, du skriver i innlegget ditt at du er opptatt av å kunne leve et så normalt liv som mulig på lik linje med dine funksjonsfriske venner. De aller fleste funksjonshemmede er opptatt av det samme for deg.

Vi vil ha utdannelse, jobb og et aktivt liv, men da trenger vi rettigheter.

Det handler om for eksempel universelt utformede bygg, tilgjengelige læreverktøy, tilrettelegging på skolen, assistanse og gode hjelpemidler.

Det står i dagens lovverk at alle skal få den tilretteleggingen de har behov for på skolen, eller at offentlige bygg skal være universelt utformet som du også nevner i teksten din. Men som du mest sannsynlig vet blir ikke disse såkalte reglene du refererer til fulgt.

Dette er en av mange grunner til at vi trenger CRPD i norsk lov.

Å leve, ikke overleve

«I mine øyne vil forslaget kun føre til at vi funksjonshemmede blir sett på som en enda mer hjelpetrengende gruppe. En gruppe som er så stakkarslige at vi må få vår egen menneskerettighetskonvensjon innlemmet i loven for å bli inkludert».

Ta et par skritt tilbake i historien og se på hvilke grupper som har fått menneskerettigheter før. Mener du virkelig at det har gjort dem mer stakkarslig?

Dette forslaget er oppe av en grunn: Funksjonshemmede har mangel på rettigheter i Norge i dag.

I mine øyne er man ikke stakkarslig fordi man ønsker like rettigheter som resten av befolkningen. Det er heller ingenting galt i å trenge verken tilrettelegging på skolen, universell utforming eller assistanse for å kunne leve et aktivt og verdig liv.

Det handler om å leve, ikke overleve.

I mine øyne blir vi stakkarslige og hjelpeløse uten disse rettighetene fordi det tar fra oss frihet.

Mange funksjonshemmede må velge mellom å ha en fritid eller kunne gå på skole fordi de ikke får den assistansen de har behov for.

80 prosent av norske skoler er ikke universelt utformet noe som betyr at barn og unge ikke kan gå på skole med vennene sine.

Én av tre funksjonshemmede har opplevd hatkriminalitet, og ti prosent av disse har fått høre at de ikke fortjener å leve.

Jeg er redd

Jeg er funksjonshemmet selv, og jeg skal ikke være redd for å gå på stranda i bikini fordi en funksjonsfrisk person blir kvalm av å se på kroppen min på grunn av noen arr.

Jeg skal ikke være redd for å gå med hvit stokk alene på kvelden i frykt for å bli overfalt.

Jeg skal ikke være redd for å skrive i en jobbsøknad at jeg har en kronisk sykdom eller at jeg er svaksynt.

Jeg skal ikke være redd for å være ærlig om hvem jeg er, men det er jeg.

Jeg er redd fordi jeg ikke har rettigheter.

På grunn av manglende tilrettelegging og oppfølging på skolen sliter jeg fortsatt i dag. Jeg har fått fritak for fag fordi det er for slitsomt å gi meg det jeg egentlig har krav på, dette gjør at jeg har store hull i allmennkunnskapen min på flere måter. Dette kommer til å følge meg resten av livet.

Dette er en kamp

Jeg håper og tror at du har fått det du har krav på under utdanningen din. Jeg håper og tror at du ikke har opplevd å bli diskriminert i arbeidslivet fordi du er svaksynt. Jeg håper du har fått rettighetene dine oppfylt uten å måtte kjempe mot systemet. Det er dessverre ikke slik for alle.

I dag er det sånn at hvilken saksbehandler du får, hvilken lærer du får eller hvilken skole du går på har mye å si for om de såkalte rettighetene vi har blir fulgt.

Du kan være heldig og ha en lærer som gjør en ekstra innsats. Det er fint, men det er dessverre ingen selvfølge.

For de fleste er det en tung kamp mot et system som gjør deg mer funksjonshemmet enn du allerede er.

Jeg syns det blir arrogant og naivt å tro at Norges lover, slik de foreligger i dag, kan hindre diskriminering og fremme likestilling på lik linje med CRPD.

Selvsagt løses ikke alle utfordringer dersom CRPD inkorporeres, men det handler om å ta et tydelig standpunkt til den systematiske diskrimineringen som foregår på de fleste samfunnsområder hver eneste dag, og anerkjenne at dette er en kamp.

Innlegget ble først publisert på Sørdalen sin Facebook-side torsdag.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no

Relatert