Mening

Hvorfor skal ikke jeg ha de samme rettighetene som andre?

Nå er det på tide at jeg får loven på min side og at loven blir lik for alle, skriver Linnea Ottem-Holmsteen (15).

Jeg heter Linnea Ottem-Holmsten. Jeg er 15 år gammel og jeg har en muskelsykdom som heter SMA.

Det gjør at jeg må ha en litt mer tilrettelagt hverdag enn andre. Jeg sitter blant annet i rullestol og har behov for assistenter og hjelp 24/7.

Jeg er veldig interessert i politikk og å være sammen med venner og familie.

Jeg skal begynne på videregående skole etter sommeren, der skal jeg studere medieproduksjon og håper jeg får en jobb innenfor dette faget etter utdannelsen. Drømmen er å bli journalist.

Jeg har hatt det veldig bra i oppveksten. Støtteapparatet har fungert, og jeg har tatt rettighetene mine som en selvfølge. Vi bor jo i Norge, verdens rikeste land både i ressurser og i rettigheter og likestilling.

Men jo eldre jeg blir, jo mer ser jeg hva som mangler. Jeg har alltid trodd at mine rettigheter har vært godt ivaretatt i lovverket.

Men jeg har funnet ut at dette ikke stemmer.

Det finnes lover som sørger for funksjonsfriske sine rettigheter, men ikke alle funksjonshemmedes rettigheter.

Da FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD, ble ratifisert av Norge i 2013 (5 år etter den ble vedtatt i FN) ble den ikke tatt inn i Norsk rett. CRPD er fortsatt ikke tatt helt opp i norsk rett.

Den 9. mars skal Stortinget bestemme om jeg skal ha de samme rettighetene som andre.

Her er noen faktiske eksempler på reelle ulikheter av at vi ikke har tatt inn CRPD i norsk rett:

Funksjonshemmede utsettes for mer overgrep og trakassering enn andre, og de som utfører overgrepene for lavere straff. For eksempel er bare 12 av 46 krisesenter for kvinner universelt utformet. Dette er enda en hindring for at jeg skal melde ifra. CRPD inneholder krav om universell utforming av offentlige bygg.

Beskrivelse av barnets beste er ikke presisert i sentrale lover for funksjonshemmede. Det er lite forskning på funksjonshemmede barns rett til å bli hørt, delta og medvirke og ha innflytelse i beslutningsprosessene. Barn med funksjonsnedsettelse er lite representert i kommunale beslutningsorganer som kommunestyret for unge. CRPD ville sikret dette om den ble tatt inn i norsk rett.

Dette er bare et fåtall av utfordringene som beskrives i forholdet mellom CRPD og Norsk lov. Følelsen jeg sitter med, som medlem av unge Høyre, er en skuffelse over regjeringen av at man ikke har satt ned foten og gjort noe med det. Det skrives mye og menes mye godt, men det er lite handling.

Derfor skriver jeg dette leserinnlegget, slik at ord kan bli til handling. Det handler ikke om enkeltpersoner, men om en stor gruppe i samfunnet som bør få bedre rettigheter og de samme rettighetene som andre. Jeg skjønner at det kan være juridiske utfordringer med å få CRPD inn i norsk rett, men utfordringer er til for å løses.

Da jeg var med i serien «Søsken» som gikk på TV 2, ble alle familiene som var med invitert av KrF og Knut Arild Hareide på Stortinget. Det virket som om de forstod at funksjonshemmede er like mye verdt som andre. Men jeg har funnet ut at de kanskje kommer til å stemme mot CRPD. Det er vanskelig å skjønne.

Jeg er stolt av å være den jeg er og kroppen min, selv om jeg tydeligvis ikke alltid har loven på min side. Likhet for loven er jo et grunnleggende prinsipp i rettsstaten.

Nå er det på tide at jeg får loven på min side og at loven blir lik for alle!

Relatert