TV 2 Jesper Hoel Bildene kan kun brukes av media i forbindelse med omtale av TV 2 eller TV 2s programmer
TV 2 Jesper Hoel Bildene kan kun brukes av media i forbindelse med omtale av TV 2 eller TV 2s programmer Foto: Espen Solli
Kommentar

«Dette er den minst dårlige løsningen for Fjordkraft-ligaen»

Game over for ishockeyen?

«Ulike grupper har ønsket at vi skal lempe på tiltakene nettopp for dem. Og mange har veldig gode argumenter. Summen av alle disse ønskene vil imidlertid resultere i økt smitte … Vi er imot summen av alt vi er for. Summen av å åpne for mye, betyr at smitten øker mye.»

Slik åpnet statsminister Erna Solberg fredagens pressekonferanse.

Det er ingen tvil om at beskjeden om at regjeringen følger helsemyndighetenes anbefalinger om fortsatt nedstenging av seriespillet i toppidretten er et tungt slag for alle i og rundt norsk hockey.

Jeg er definitivt en av dem som både håpet og trodde at det skulle bli gitt grønt lys for toppidretten etter full stans i over en måned. Smittetrykket har i løpet av januar falt, og i starten av februar flatet ut. Den tilsynelatende kontrollen på smitten har gjort at mange sektorer har fremmet argumenter for hvorfor de skal få lettelser fra smittevernstiltakene.

For oss som elsker idretten, er det ekstremt skuffende at helsemyndighetene ikke har toppidretten langt nok opp på sin prioriteringsliste.

Det er selvfølgelig mange spørsmål man gjerne skulle ha fått mer konkrete svar på, men et spørsmål jeg har stilt meg etter pressekonferansen, er om toppidretten hadde vært bedre tjent med å fremstå mer som en enhet?

De siste dagene har man kunnet lese om ledelsen i forskjellige særforbund bare snakke om hvorfor akkurat deres idrett skal få lov til å starte opp. Det virker rett og slett som at idrettslederne ikke har forstått at helsemyndighetene har vurdert toppidretten som en helhet, og derfor ville man stått sterkere hvis man hadde stått sammen.

Så hva nå, var dette dødsstøtet for årets sesong i Fjordkraft-ligaen, eller er det fortsatt mulig å redde stumpene og hvordan skal man i så fall gjøre det?

Ishockeyforbundets siste plan har gått ut på at man skal bli ferdig med seriespillet i løpet av mars, slik at man kan begynne sluttspillet fra 1. april. Med minimum to nye uker uten spill, er det tilnærmet umulig å gjennomføre 36 seriekamper for alle lagene.

Nesten uansett hvordan man vrir og vender på det, blir det et valg mellom pest og kolera. Skal man nedprioritere det sportslige for å få tvinge igjennom 36 serierunder? Skal man stoppe ligaen nå og permittere alle spillerne? Eller skal man avslutte serien 31. mars med ulikt antall kamper, og dermed avgjøre lagenes plassering basert på seiersprosent?

Slik denne sesongen har utviklet seg, og med krisepakke fire på plass, som har sikret klubbene 50 prosent kompensasjon fra avlyste arrangementer, mener jeg at den minst dårlige løsningen per dags dato er å la klubbene spille likt antall kamper fra den dagen toppidretten åpner til den dagen man kan starte sluttspillet.

Altså, åpnes det opp fra midten av mars lar man alle lagene spille, for eksempel, fire seriekamper før man setter i gang sluttspill og kvalifiseringen til Fjordkraft-ligaen.

Da vil man kunne skape noe som kan minne om like forutsetninger for lagene før den viktigste delen av sesongen. At sluttspillet i år må spilles i et best-av-fem eller best-av-tre-format, tror jeg alle kan leve med. Å få gjennomført et NM-sluttspill med den intensiteten og gleden som det gir, tror jeg ville gitt et kjærkommet koronaavbrekk for alle som følger norsk ishockey og ikke minst uvurderlig matching for de landslagsaktuelle spillerne som skal til Riga for å kjempe for Norges plass i A-VM.

Så spørs det, da. Vil toppidrettens argumenter veie tungt nok når helsemyndighetene skal vurdere situasjonen på nytt igjen om noen uker?

Relatert