Kommentar

Fra vondt til verre for Frp-Siv

Demokratenes vekst kan være et tegn på at det går fra vondt til verre for Frp-leder Siv Jensen.

For nøyaktig ett år siden svevde Siv Jensen høyt. Hun hadde nettopp tatt partiet ut av regjering og velgerne strømmet tilbake til partiet. Frp spratt opp fra 8,7 til 15,7 prosents oppslutning fra den ene måneden til den andre og lå over valgresultatet fra sist. Det så lyst ut.

Så kom koronaen. Frp har slitt med å finne rollen som et troverdig opposisjonsparti til en regjeringsprosjekt de er sterkt knyttet til, og som leder landet i krisetid.

Turnoff

I vinter ble Frp-krisen kraftig forsterket med indre strid, eksklusjoner og avskilting av hele styret i Siv Jensens eget fylkeslag, Oslo Frp.

Intern personstrid og offentlig skittentøyvask er turnoff for velgerne.

Taper til Demokratene

Den ekskluderte lederen av Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, meldte overgang til Demokratene, som i sin tid ble stiftet av tidligere Frp-nestleder Vidar Kleppe. Mens vi i forrige måned ikke registrerte noen velgerovergang fra Frp til Demokratene, gjør vi det denne gangen. Mer enn hver tiende Frp-velger fra sist valg sier at de vil stemme på et av partiene som kategoriseres under «andre». De aller fleste av disse går til Demokratene, som kan notere seg for 1,4 prosents oppslutning på landsplan.

TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud
TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud Foto: Erik Edland / TV 2

Hvis dette holder seg gjennom våren, kan Demokratene bli et langt større problem for Frp enn det partistrategene har sett for seg. Fra før har Frp én front mot Høyre og én front mot Sp; nå kan de også få en lei front mot Demokratene.

Kvinneproblem

Siv Jensen har et vedvarende kvinneproblem; kun 4 prosent av landets kvinner sier de vil stemme på hennes. 11 prosent av mannfolkene vil gjøre det samme. I Siv Jensens aldersgruppe er kvinnene enda mer nådeløse. Frp får kun 2 prosents oppslutning blant kvinner mellom 30 og 60 år.

Det er egentlig ingenting å glede seg over for Frp i denne målingen, til tross for en bitte liten fremgang, fra 7,4 til 7,7 prosents oppslutning. Partiet har svært lav lojalitet, kun 44 prosent av velgerne fra sist sier de vil stemme på de igjen. Det er under nivået til Venstre, som tradisjonelt har de aller mest utro velgerne. Frp lekker først og fremst til Høyre og Sp. De har heller ingen stor velger-reserve på gjerdet. 15 prosent av velgerne fra sist har satt seg der. Et annet svakhetstegn for Siv Jensen er at hver tiende Frp-velger i denne målingen ikke brukte stemmeretten sin ved sist valg, selv om de var gamle nok. Dette er velgere som det er stor usikkerhet ved.

KrF-kollaps i nord

Et av de andre partiene som sliter en måned inn i valgåret, er KrF. Det ser ut som Kjell Ingolf Ropstad leder et døende parti, i hvert fall i store deler av landet. Kantars måling viser at KrF kan være i ferd med å miste fotfestet som landsdekkende parti. Det hersker en ikke ubetydelig usikkerhet ved å bryte ned tallene for å små partier, men trenden har vært klar over flere måneder. De er nesten utradert nord for Dovre. I Oslo og omegn og i resten av Viken og Innlandet får partiet kun et par prosents oppslutning. Det er langs kysten i sør (7 prosent) og på vestlandet (4 prosent) partiet har flest velgere. Hadde denne målingen vært valg ville kun partileder Ropstad (Agder) og nestleder Olaug Bollestad (Rogaland) ha sittet i KrFs stortingsgruppe.

X-faktor

Med nesten 20 prosents oppslutning ligger Senterpartiet an til å doble sin oppslutning andre valg på rad. Ved sist valg gikk de fra fem til ti prosent. Hver femte Sp-velger kommer fra borgerlig side. For Vedum slurper grådig i seg velgere fra særlig Høyre og Frp. Like mange kommer fra Ap. Det skaper bekymring på Youngstorget. Vi ser nå antydning til at Ap-ledelsen mobiliserer en front mot Senterpartiet i lokal- og regionalpressen i distriktsnorge. Det kan gi valgkampstarten en x-faktor om Senterpartiet og Ap bruker tid på å kjempe mot hverandre, de to som ønsker å regjere sammen.

Men det er verdt å merke seg at velgerovergangen til Sp fra både Ap, Høyre og Frp er mindre enn tidligere. Det kan være et tegn til bekymring for Vedum.

Nok en på tryne for Støre

Ap-leder Jonas Gahr Støre får seg nok en på trynet av velgerne i denne målingen. Etter en liten «opptur» forrige måned (frem et par prosentpoeng til 22,4), deiser han ned igjen til 20 blank i februar, samme begredelige nivå som i desember i fjor. Arbeiderpartiet har mistet fullstendig grepet om de yngste velgerne. Kun 8 prosent av de under 30 år sier de vil stemme Ap. Støre sliter også med lav lojalitet blant tidligere velgere. Kun 54 prosent av de som stemte partiet sist, sier at de vil gjøre det igjen. 15 prosent av Aps tidligere velgere går til Sp, mens en av fem har satt seg på gjerdet. I tillegg har Ap økende lekkasje til Rødt og MDG, noe som bidrar sterkt til å holde de to over sperregrensen.

Høyre står sterkt

Høyre styrker seg inn i valgåret. Det bør gi grunn til lettelse i Høyres Hus, siden regjeringen både har strammet kraftig inn på nordmenns frihet etter nyttår og fått en god del kritikk for å ha gjort for lite for å stanse importsmitte. Men velgerne responderer tilsynelatende positivt på statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høies (H) kamp mot viruset, både britiske og andre varianter. Med 25,3 prosent ligger de over valgresultatet fra sist. Det er sterkt. Statsministeren kan glede seg over at de fire borgerlige partiene går samlet noe frem denne måneden, men skal de ha noe håp om et historisk gjenvalg, må både KrF og Frp nærmest dobles i oppslutning før 13. september.

Sammenligner vi med tilsvarende måling for fire år siden, ligger de borgerlige partiene dårligere an. Mens de kunne notere seg for 45,5 prosents oppslutning i februar, ved inngangen til det forrige stortingsvalgåret, har de nå kun 40 prosents oppslutning. Det skyldes i hovedsak Frps kollaps. Partiet er mer enn halvert fra 15,7 til 7,7 prosents oppslutning.

Venstre-byks på skjør grunn

Venstre bykset opp og over sperregrensen igjen, noe som kan tyde på at den kraftige nedgangen i januar er blitt korrigert. Venstre har hatt en synlig partileder gjennom hele korona-året i kunnskapsminister Guri Melby. Venstre har som kjent de mest utro velgerne. Til tross for en lojalitet på under 50 prosent, ligger partiet nesten oppe på nivået fra sist valg. Årsaken er at de plukker med seg et lite knippe velgere fra Høyre, Ap, MDG, KrF og SV. Hver femte velger kommer fra gjerdet. Et svakhetstegn for Venstre er at de har mange velgere som ikke stemte ved sist valg. Litt for mange, til at de kan ta alle for gitt.

Unge, urbane og usikre

Både Rødt og MDG plukker opp en del frafalne Ap-velgere. Begge partiene har også størst gjenklang hos de yngste velgerne, og både Bjørnar Moxnes og Une Bastholm gjør det best i de mest bynære områdene av landet. I likhet med Venstre, har både MDG og Rødt en bekymringsfull høy andel tidligere hjemmesittere blant velgermassen sin.

Taper velgere til Ap

SVs tilbakegang skyldes i hovedsak at de ikke lenger stjeler velgere fra Ap. Fra å hente netto 20 tusen velger fra Ap i januar, mister de nå seks tusen flere velgere enn de henter tilbake derfra. I tillegg har de litt lavere lojalitet fra tidligere velgere.

Relatert