Norwegian rider Alexander Kristoff, center, of the UAE Team Emirates celebrates as he crosses the finish line to win the Gent-Wevelgem cycling race in Wevelgem, Belgium, Sunday, March 31, 2019. (AP Photo/Geert Vanden Wijngaert)
Norwegian rider Alexander Kristoff, center, of the UAE Team Emirates celebrates as he crosses the finish line to win the Gent-Wevelgem cycling race in Wevelgem, Belgium, Sunday, March 31, 2019. (AP Photo/Geert Vanden Wijngaert) Foto: Geert Vanden Wijngaert
Kommentar

Nå er det Kristoffs tur til å bli verdensmester

Han er blant de sterkeste av de sterke.

Det er bare å glede seg til søndag 26. september – dagen for proffenes VM-ritt. Det skjer på en festdag. I år er det 100 år siden det første VM i landeveisritt ble arrangert på Nürburgring, og det ble vunnet av italieneren Alfredo Binda. Årets ritt er 267,7 km med 2562 høydemeter, starter i Antwerpen og avsluttes med flere runder i området rundt målbyen Leuven frem til målstreken i Gildenaakdevest.

Alexander Kristoff er en rytter å stole på ved de store anledninger. Han er en meritert som europamester, sølvmedaljevinner i VM og bronse fra OL i London 2012. Pluss seire i to av de fem monumentene – Milano-San Remo, og ikke minst i Flandern Rundt (2015). Når løypa passer Alexander, er han gjerne med i finalen. I VM har han fem topp åtte-plasseringer. Senest i det beinharde rittet under ufyselige forhold i Yorskshire i 2019 ble han nummer sju.

Flandern Rundt har vært yndlingsrittet med seks topp fem-plasseringer i tillegg til seieren i 2015. Der stakk han med Niki Terpstra opp Kruisberg, holdt unna og utklasset nederlenderen i finalen. Det er hans Flandern Rundt-historie som trigger tanken på VM-gull. Alexander har alltid likt seg i sykkelgale Flandern. Husk også at han vant Gent-Wevelgem i 2019. Han vet at terrenget og utfordringene passer ham godt. Det gir trygghet og selvtillit, viktige faktorer å ha «i banken» når seieren vinker i det fjerne.

VM-løypa starter med en lang «oppvarming» ut fra Antwerpen på veien mot Leuven. Så kommer utfordringene på rekke og rad, både i Leuven- runden, kombinert med bakkene i Flandern-runden. Men løypa inneholder ikke de kjente Flandern Rundt-hellingene. Den lengste bakken på Leuven-runden er 975 meter lang, men kun utfordrende den første halvdelen. Bakkene i Flandern-runden er generelt lengre med 950 meter som den lengste med 8 prosent gjennomsnittlig stigning. Den stiger også mot slutten, hvilket gjør bakken ekstra hard. Avslutningen er krevende, rytterne vil skli ut bakdøren, og bare de få sterkeste vil være med i finalen. I en løype som passer Alexander særs godt. Han er blant de sterkeste av de sterke!

Men det er ikke bare å møte fram og hente medaljer. Å vinne store internasjonale konkurranser krever nitide forberedelser. Et optimalt konkurranse- og treningsprogram skal komponeres. Legg merke til at jeg kaller det å «komponere». Som å komponere et musikkstykke. Det er ikke bare å sette opp et treningsprogram. Det skal individualiseres og skal føre til toppform på VM-dagen. Altså en harmoni mellom trening og konkurranser. Og ikke minst hvilke konkurranser som skal prioriteres på veien. De beste gjennomfører enkelte konkurranser på toppen av vanlig trening. Da er resultater under pari kalkulert inn.

Diskusjonen om hva som er optimale forberedelser for Alexander er allerede i gang. Skal han kjøre Tour de France eller ikke, f.eks.? Det var stort for Alexander å være på vinnerlaget rundt Tadej Pogacar i Touren i fjor. Han gjorde en flott jobb for laget, inkludert etappeseier og gul trøye. Men hva er optimalt opplegg med tanke på VM-suksess? Jeg har delt sesongen inn i faser. Sesongen starter tradisjonelt. Med høydepunkter som Gent-Wevelgem (28.03), Flandern Rundt (04.04). Alex har aldri lyktes i Paris-Roubaix (11.04), men rittet burde passe ham utmerket. Samtidig, med tanke på økonomisere med resursene, kan det være lurt å droppe brosteins-helvetet.

Fase 2 er en trenings- og ressursperiode fram til 1. mai med Eschborn-Frankfurt, et ritt han har vinnet flere ganger. Et alternativ kan være et første høydeopphold i denne fasen, men det er krevende å trene i høyden. Det krever fravær fra familien og de fire barna. Bruk av høydehus kunne vært en løsning, men norske idrettsledere har lukket denne muligheten til å effektivisere trening kombinert med et normalt familieliv.

Fase 3 er en god treningsperiode med få ritt, som f.eks. Tour of Norway (19-24.05) og andre mindre viktige ritt. Kanskje GP Aargau (04.06). Nå er det kort tid til Tour de France (26.06-18.07). Med et NM (20.06). Uansett valg krever deltagelse i TdF spesielle forberedelser. Som bygger styrke Alex kan ha nytte av mot slutten av året. Jeg har tro på relativt få konkurranser i juni, for å utvikle ressursene, som kan være en investering i det som kommer mot slutten av sesongen. Det er jo en kjensgjerning at en lang sesong tapper ryttere for energi. For mange møter fram til VM på «hæla».

OL er planlagt til uka etter TdF. Alex slipper stresset med turen til Japan, en tur som nok vil merke mange som tar den lange reisen mot «solens land». Jeg ville droppet TdF, og lagt inn en siste ressursperiode med høydetrening når mange av konkurrentene brenner sitt krutt på turen rundt det franske hexagonet.

Så bærer det inn i siste konkurransefase, som kan starte med Arctic Race (05.-08.08). Andre gode ritt kan være Bretagne Cycling Classic (29.08). Vultaen er et godt alternativ til TdF. Et ritt uten det enorme presset i TdF. Her kan det plukkes interessant etapper som prioriteres, og hjelperytterjobben blir langt fra så krevende som i TdF. Og vi skal ikke glemme den styrken gjennomføringen av en tre-ukers runde gir. En god investering. Etter en uke i rolig trening, spisses formen med mindre treningsvolum, økt intensitet og skjerpende konkurranser før VM-rittet. Et program som her skissert tror jeg kan gi et godt VM, og kanskje det etterlengtede gullet.

Relatert