TV 2 Tour de France  Mads Kaggestad og Marius Skjelb¾k i studio ved Aker Brygge.
TV 2 Tour de France Mads Kaggestad og Marius Skjelb¾k i studio ved Aker Brygge. Foto: Espen Solli, Tv 2
Kommentar

«Wada må igjen stå med luen i hånden»

På punktet om åpenhet etterlever Spania en annen praktisering av regelverket de har forpliktet seg til gjennom medlemskap i WADA.

En ung norsk fremadstormende utøver på jakt etter suksess har testet positivt for et forbudt preparat og sonet en dom.

Vi vet ikke hvilke forbudt stoff det gjelder eller hva som er forklaringen på den relativt lange utestengelsen på rundt tre år.

Bakgrunnen for kommentaren er TV 2s sak på den norske syklisten Erlend Sør-Reime (25) som sonet en hemmelig dopingdom på tre år.

De færreste vet hva som har skjedd inkludert norske- og internasjonale antidopingmyndigheter, i tillegg til organisasjoner- og forbund som det internasjonale sykkelforbundet og Norges Cykleforbund.

Årsaken til uvitenheten og hemmeligholdet stammer fra spanske antidopingregler og at den norske utøveren har spansk lisens. På punktet om åpenhet etterlever Spania en annen praktisering av regelverket de har forpliktet seg til gjennom medlemskap i WADA.

Spania utfordrer dermed Wada sitt mål om en unison håndhevelse og praktisering av antidopingreglementet.

Det er ikke første gang at Spania utfordrer Wada. Den store Puerto- avsløringen fra 2006 er også preget av manglende vilje fra Spanske myndigheter til å åpne opp for etterforskning og testing av innsamlende bevis fra en dopingklinikk i Madrid.

Resultatet er at Puerto- saken omtales som uløst med de spekulasjoner og utfordringer det skaper for omdømme til spansk og internasjonal idrett.

Mener det bryter med personvernet

Wada må igjen stå med luen i hånden og se at spanske særregler håndheves på en måte som også påvirker utenlandske utøvere på spansk lisens.

En av utfordringene Wada har med Spania handler om hensynet til personvernet. Når en utøver med spansk lisens tester positivt og straffes for doping blir det ikke offentliggjort etter vanlig praksis i henhold til internasjonale antidopingregler.

Derfor er det flere eksempler på spanske utøvere på offisielle oversikter over dopingdommer som står uten spesifisering av hva saken gjelder. Hemmeligholdet handler altså om at spanske antidopingmyndigheter mener offentliggjøring bryter med personvernet.

Men et hemmelighold av en dopingsak kan skyldes andre årsaker enn hensynet til personvern. Blant annet er det internasjonale antidopingarbeidet i stor utvikling og gjøres i økende grad i samarbeid med politiet.

Da kan det være gode argumenter for at et hemmelighold av en enkelt dopingsak gjøres av hensynet til et større etterforskningsarbeid for å avsløre bakmenn og dopingnettverk (har vært flere slike store opprullinger i Spania). Hemmelighold kan også være forsvarlig overfor utøvere i en særlig sårbar situasjon – for eksempel personer med alvorlige mentale lidelser.

Man kan muligens argumentere for at de spanske reglene om personvern skjermer dopingdømte utøvere for belastningen som hører med en offentliggjøring.

Åpner for rykter og spekulasjoner

Det er ingen tvil om at skammen og den mentale påkjenningen er voldsom for individer som gjennomgår en slik prosess. At en slik hemmeliggjøring er riktig og den beste løsningen for den straffede utøveren og idretten generelt kan allikevel diskuteres.

Ulempen med hemmeligholdet er åpenbart faren for rykter og spekulasjoner. Idrettsmiljøet er lite og relativt oversiktlig. Det er lett å stille spørsmål om en fremadstormende ung og motivert utøver plutselig blir borte fra konkurranse og lagoppstilling.

Om utøver fortsetter å trene og satse uten å heve lisens for å delta i konkurranser kan det føre til spekulasjoner. Rykter og spekulasjoner kan være verre enn sannheten, men mulig å unngå med åpenhet som gir innsikt og kunnskap om en saks komplekse natur.

For hva er egentlig best for en ung utøver som fortsatt ønsker å satse? Å legge kortene på bordet, snu et kapittel og stake ut en ny kurs, eller tviholde på hemmeligheten og håpe å unngå fremtidig spørsmål? Mangel på åpenhet kan i verste fall føre til et liv i løgn og mangel på oppgjør med fortiden som fører til fremtidige mentale påkjenninger.

I det korte bildet er det fullt mulig å forstå at en kvier seg for åpenhet, men et oppgjør med fortiden kan bli verre om det dukker opp som troll i eske senere. Eller hva om en utøver plutselig legger opp fordi vedkommende ikke lenger vil satse.

Spiller ikke på lag med den internasjonale standarden

De spanske reglene kan i verste fall føre til rykter og spekulasjoner om en dopingdom som ikke er tilfelle. For hvordan kan man egentlig vite når det finnes eksempler på at et slikt hemmelighold praktiseres?

Videre virker et hemmelighold mot allmennpreventive hensyn, og i tillegg være uheldig for lag og arrangører som uvitende engasjerer utøvere med lovbrudd som avsløres senere.

De særspanske reglene spiller ikke på lag med den internasjonale standarden, og uansett hvor god meningen er for ivaretakelse av personvernet risikerer hemmelighold at idretten utsettes for uheldige spekulasjoner og hjemsøkes av fortiden.

Relatert