Mening

«Hver jul satt jeg og ventet på at julenissen skulle komme hjem til oss med gaver, men det skjedde aldri»

Timmy Gresshoppe var den eneste som inkluderte meg i julefeiringen da jeg var barn, på 70-tallet i Oslo.

Nå når julestjernene tennes igjen, er det sårt å tenke på at at det finnes mange barn i Norge som ikke får feire jul.

Barn med innvandrerbakgrunn trenger også julenissen! Julen er en så selvfølgelig tradisjon her i Norge, at det er lett å glemme dem som ikke får feire jul. Dette skyldes ofte ikke vrangvilje fra foreldrenes side, men rett og slett mangel på kunnskapen om hvor viktig julen er i Norge, samt ressurser.

Ikke det at jeg ikke ønsket å feire jul, på lik linje med resten av barna i Norge. Jeg ELSKET julen, og frydet meg over det jeg kunne se av denne magiske verdenen fra avstand.

Artikkelforfatter som barn:
Artikkelforfatter som barn: Foto: Privat

Foreldrene mine hadde verken forståelse for eller muligheten til å lage jul hos oss. De kom til Norge fra Pakistan helt i begynnelsen av 70-tallet, hadde null nettverk eller språkkunnskaper, og begge hadde to til tre lavtlønte jobber hver. Julefeiring var ikke det som sto øverst på listen når de kom hjem i ti-ellevetiden hver kveld, fra arbeidsintensive jobber som pakkefabrikk på Freia og Nycomed, og diverse vaskejobber ulike steder.

Julenissen kom aldri til oss

Hver jul satt jeg og ventet på at julenissen skulle komme hjem til oss med gaver, men det skjedde aldri.

På slutten av 70-tallet bodde vi i Kirkeveien på Majorstuen, og der var det en eier av et lokalt landhandleri som hvert år delte ut gaver til alle barna i gaten, kledd ut som nisse. Jeg satt i vinduet, hvert år, og håpet på at julenissen skulle ringe på og komme med julegaver også til meg.

Det var en gang jeg prøvde å komme i kontakt med julenissen fra stuevinduet i tredje etasje, julenissen stoppet, så opp på meg i noen sekunder og gikk videre til neste oppgang.

Etter hvert fikk jeg kreative ideer med å skifte navn på ringeklokken til norske navn, kanskje julenissen hoppet over mine foreldres navn fordi han skjønte at vi ikke feiret jul? Jeg hadde planer om å bytte navnet på dørklokken til Harald Haraldsen, men planen gikk fort i vasken, siden julenissen garantert ville oppdage at vi ikke var norske når han møtte oss i døren for å levere julegaver.

Timmy Gresshoppe var den eneste som inkluderte meg

Som barn trodde jeg på julenissen.

For meg var julestjernene i alle norske hjem ekte stjerner som hadde kommet ned fra himmelen, og jeg fantaserte om at julekulene var selvstendige planeter som jeg kunne lande på og forsvinne i. For meg var julen større enn alt annet i verden, det var Disney i realitet.

Når jeg spurte foreldrene mine hvorfor vi ikke feiret jul, fikk jeg til svar at hjemme feiret vi Eid og det var like godt. Andre ganger var svaret at det bare var kristne som feiret jul. Jeg bannet over hvorfor jeg ikke hadde blitt født i kristen familie, hvert år.

Det som reddet julen for meg var Disneys julekavalkade. Timmy Gresshoppe var den eneste som var inkluderende, med en setning som har brent seg fast: «From all of us, to all of you: A very merry Christmas!». At Timmy, sa «...all of you» var nok til at jeg følte meg som en del av julefeiringen. Jeg sa til meg selv at så lenge Timmy sier alle, så gjelder det meg også.

Jeg bestemte meg der og da for at om jeg skulle få egne barn, ville de naturlig få ta del i den norske julefeiringen.

Alle barn trenger julen!

Fremdeles er det nok flere tusen barn i Norge som har det slik jeg opplevde for snart 45 år siden.

De indiske filmene vi endte opp med å se døgnet rundt for å komme oss raskere gjennom juletiden, er byttet ut med Netflix og Playstation. Men følelsen av å ikke være en del av den spesielle og fineste tiden på året stikker nok fortsatt veldig dypt hos mange barn i Norge.

Hvis min historie kan hjelpe alle til å forstå hvor viktig det er at barna får være en del av de norske juletradisjonene, vil dette kunne bidra til at barna kan få nye, magiske juleminner fra denne fineste tiden på året.

For barn er barn, uansett om de er hvite eller brune, eller om de feirer påske, eid eller holi. Alle trenger å forstå hvor stor julefeiringen er i det norske samfunnet, og de trenger at vi inkluderer barna deres i denne.

Julen er magisk, den er tiden for drømmer som går i oppfyllelse, og for gaver, stjerner, granbar, nisser og kjærlighet. Vi må kommunisere julens ekte budskap til de nye innvandrerne, og huske på at ikke alle barn automatisk blir inkludert i juletradisjoner.

Foreldre til barn med flerkulturell bakgrunn må forstå at du blir faktisk ikke kristen av å spise en marsipangris eller høre på den vakreste luciasangen i kirken. Jeg har skjønt som voksen at nordmenn ønsker å inkludere oss i julen, men terskelen inn er høy for mange på grunn av foreldrenes skepsis.

Kristen høytid – men universell feiring

Ja, julen er regnet som en kristen høytid. Dette kan føles skummelt for noen. Men, hva med dette er skummelt egentlig?

Nordmenn har tatt imot meg og oss med åpne armer, og jeg har blitt inkludert hos alle jeg har blitt kjent med, opp igjennom livet. Nordmenn er etter min erfaring verdensmestre i inkludering. Her i landet er alle i utgangspunktet like mye verdt som mennesker.

For meg er det trist og uforståelig at julefeiringen, som i seg selv er så varm, sjenerøs og inkluderende, ikke blir omfavnet av alle. Jeg har aldri opplevd at julen brukes misjonerende, belærende eller ekskluderende.

Julen er for alle! Vi bør omfavne gavedeling, grantrepynting, kalenderåpning, engleskjuldaling, marsipanspising, pepperkakebaking og nissedrømmer. Dette er ikke kristent, men norsk, og universelt.

Jul i hjertet

Som voksen kan jeg velge mine egne tradisjoner. For meg er julen både en årstid og en tilstand, og jeg har valgt å spre juleglede så mye jeg kan. Hele året.

I år, gikk jeg for min innerste drøm og startet bedrift med julegensere. Slik kan jeg nå omgi meg med julestemningen jeg husker fra da jeg var barn, så mye jeg vil. Det føles helt fantastisk, men også litt sårt, når jeg tenker tilbake på alle julene jeg har gått glipp av, og på julenissen som aldri kom.

Mitt juleønske i år er at vi kan ta til oss budskapet til Jimmy Gresshoppe, og forstå at ALLE barn bør inkluderes i den norske julefeiringen – uansett.

Det hadde vært ekte julemagi.

Se da Khurram gjestet God morgen Norge mandag:

Relatert