Mening

«Når jeg spør hvordan folk har det, er det som å motta en tsunami av mørke tanker og historier»

Psykisk helse har i alle tider vært det forsømte stebarnet i norsk helsevesen. Det godtar jeg ikke lenger, skriver Tale Maria Krohn Engvik.

Da jeg sluttet i jobben min som helsesøster for 3,5 år siden og valgte å være sammen med barn og unge på sosiale medier som helsesista sa jeg: «Jeg vil være med og løfte den psykiske helsa til norsk ungdom».

Akkurat nå føles det ikke ut som jeg løfter den, det føles ut som å holde igjen et synkende skip av psykisk uhelse - i hele befolkninga. Jeg har aldri trøstet så mange ungdommer som jeg har gjort dette året. Det er så mange som kjenner på ensomhet, håpløshet og kjedsomhet.

De mister motivasjon, glede, orker ikke mer, lys slukner i unge øyne. Vi hører om skoleflinke barn helt ned i barneskolen som har så sterk angst for å ta med korona hjem at de ikke har kommet seg tilbake på skolen etter lockdown.

Det er angst for at tiltakene skal bli strengere, og angst for at de ikke skal være strenge nok. Jeg hører om de som selvskader for å føle en annen smerte enn ensomheten inni seg. Og politiet forteller oss om nye rusmiljøer blant veldig unge mennesker ulike steder i landet.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kilde: Helsenorge.no

Jeg har selv snakket med unge som har begynt å ruse seg. Bare for å ha det gøy, miste kontroll, eller glemme hverdagen som er nå. Media bidrar også med å forsterke frykt og håpløshet. Senest i dag har Dagbladet en overskrift over bildet av deg, Erna, der det står: «Nei, det blir ikke jul». Jeg kjenner at jeg begynner å bli sliten, jeg har ropt og slått i bordet lenge nå.

Jeg har selv kjent den indre uroen og bekymringene rive i kroppen da mine foredrag som gir mitt arbeid inntekt ble avlyst og utsatt i vår. Jeg klarer meg foreløpig bra, og mine ord her er for alle dem som trenger at jeg er deres stemme.

Vi er midt i en pandemi, en krisetid. Den har vart cirka like lenge som et svangerskap, i ni måneder. La dette være fødselen til en ny epoke. Psykisk helse har i alle tider vært det forsømte stebarnet i norsk helsevesen. Det godtar jeg ikke lenger! Takk for at dere i regjeringen endelig lytter. Nå er det på tide at DERE handler!

Kjell Ingolf. Du snakker om de sårbare barna. Jeg vet veldig godt hvem du snakker om, fordi jeg snakker ofte med dem på Snapchat. De som har det ekstra tøft av mange ulike grunner, og hjertet mitt knuser når jeg tenker på hva de nå går gjennom, når skoler, fritidsarenaer, alle deres fristeder utenfor hjemmet er stengt og lukket.

At de ikke får møtt sine gode mennesker som ser dem og gir dem en følelse av å høre til her i verden. Det du og dere må forstå er at alle ungdom og unge voksne er en sårbar gruppe i kraft av å være unge. De er i en livsfase der de skal finne seg selv utenfor familien, være i sine flokker.

Det er så mange som opplever ekskludering satt i system nå som det er satt et tall på hvor mange som kan være sammen. Isolasjon er svært skadelig for barn, ungdom og unge voksne. Mye mer skadelig enn det er for voksne. Og det er også skadelig for voksne. Det haster med å normalisere hverdagen for barn og ungdom og studenter.

De trenger fysiske treffpunkter med andre unge, og med kjente, trygge mennesker. Pandemien vil vare lenge enda. Gutten på 17 år som tok sitt eget liv i oktober ville ikke blitt plassert innenfor en av dine sårbare grupper, Kjell Ingolf. Han var en flott, velfungerende gutt med alle gode forutsetninger.

Selv om han snakket om at han var redd for at skolene skulle stenge igjen, var det ingen som kunne forestille seg at han ville ta sitt eget liv. I etterkant av selvmordet opplever ikke familien at det er noen offentlige instanser som tar ansvar for å følge dem opp i krisen de står i.

KLAR BESKJED: Helsesista kommer med en klar beskjed til helseminister Bent Høie.
KLAR BESKJED: Helsesista kommer med en klar beskjed til helseminister Bent Høie. Foto: Jil Yngland

Og hvem følger opp ungdommene som sitter med hjemmeskole, og som ikke en gang fikk gå i begravelsen til en kjær kamerat? Noen må oppsøke dem som har det vanskelig.

Bent. Du er Norges helseminister. Jeg savner å se øynene dine gnistre - og oppleve at du kjemper like hardt for alle mennesker, uansett om det somatisk eller fysisk eller psykisk sykdom det handler om. Se på alt dere har gjort og gjør for å hindre at mennesker dør av covid-19. Jeg sier ikke at det er galt.

Jeg bare tenker - tenk om dere hadde gjort like mye for at folk ikke skulle falle utenfor, eller i verste fall dø av alvorlig psykisk sykdom. Konsekvensene av koronatiltakene er enorme. Mennesker mister jobbene sine, livsverkene sine, de må føde og dø alene uten sine nærmeste. Jeg har fått meldinger av mange som ikke har fått en klem av noen siden før mars!

Alt det mennesker opplever som følge av pandemien påvirker den psykiske helsen. Vi stenger ned landet for å redde noen, mens andre må klare seg selv. I snitt tar to mennesker livet sitt i Norge hver eneste dag. Når jeg spør hvordan folk har det, er det som å motta en tsunami av mørke tanker og historier. Jeg er virkelig bekymret.

Mest av alt bekymret for at folk som sier at dere ikke vil lytte til meg - har rett. For hvordan blir det da når vi kommer ut på andre siden av pandemien. Hvilke konsekvenser får dette? Hvordan blir det for alle de som sitter i mørket, når vi andre kan gå videre en vakker dag? Psykisk uhelse er ikke så lett å måle med tall.

Derfor må vi lytte til menneskene. Nå er det mange som har det vanskelig. Mange barn, ungdom, unge voksne, studenter, enslige i alle aldre. Det er mange voksne og eldre som virkelig sliter. Barn og unge er avhengige av at de som er rundt dem i hverdagen har det bra - for at de skal ha det bra.

DERFOR er det viktig at vi tar vare på og ruster opp den psykiske helseomsorgen til HELE BEFOLKNINGEN, for alle aldre. Både når det gjelder forebygging og behandling.

Det verste med mitt arbeid som Helsesista, har vært å peke ut veien til en hjelp som ikke er der, på låste dører, på systemer som ikke har kapasitet eller tid. Hvordan tror dere det er nå etter korona? I årevis har jeg hørt historier som viser at mennesker ikke får hjelpen de trenger. Om hyppige behandlerbytter i BUP og DPS, og at behandlingen avsluttes før man har fått det bra, eller i verste fall aldri kommet i gang fordi noen mener at man ikke er syk nok. Hvor syk må man egentlig bli før man skal få psykisk helsehjelp?

Erna. Det er veldig fint at dere har gitt økt støtte til frivillighet og lavterskeltilbud drevet av ulike organisasjoner og stiftelser. Dere har de siste ukene gitt penger til viktige tiltak. Men det holder ikke. Daglig hører jeg om kommuner som planlegger å kutte i viktige lavterskeltilbud. Det er flaut!

Nå må dere i regjeringen sørge for at kommunene tar ansvar og setter inn tiltak for rask psykisk helsehjelp for ALLE, og for å gjøre det må de få øremerkede midler. Vi trenger et statlig finansiert lavterskeltilbud, likt for hele landet, der man kan få tilbud om opp til ti samtaler med helsepersonell som har kompetanse innen psykisk helse.

IKKE NOK: Helsesista mener ikke regjeringen gjør nok i arbeidet med folks psykiske helse.
IKKE NOK: Helsesista mener ikke regjeringen gjør nok i arbeidet med folks psykiske helse. Foto: Jil Yngland

Dette tilbudet må være for alle, uten krav om at man har en diagnose på forhånd, og med mulighet for å bli henvist videre etterpå om det er behov. Jeg har hørt dere si at det ikke finnes nok menneskelige ressurser med kompetanse, de finnes! Jeg tror mange med virkelig god og ulik kompetanse vil bidra om dere gir dem muligheten!

I tillegg til at alle kommuner tar ansvar, må det også investeres og rustes opp i psykiatrien. Her må dere lytte til hovedpersonene, også kalt pasientene. Og de som jobber i systemene. Hva trenger de? Hva kan bli enda bedre? Hvordan kan man skreddersy behandling i psykiatrien i samhandling med for eksempel et lokalt Fontenehus? Med ressurser i kommunen? Med frivillige tiltak? Det må være nok voksne både i barnehagen og skolen.

Flere voksne som har TID og er tilstede for å bygge trygge relasjoner. Jeg vil se flere miljøterapeuter i skolene. Jeg vil se helsesykepleiere på skolene hver dag, sammen med skolepsykologer helt fra barneskolen og ut videregående. Slik kan vi forebygge at barn blir alvorlig psykisk syke, og slik kan vi stoppe det økende antallet av unge uføre.

Voksne hjelpere må være tilstede der barn og unge er, og ikke forvente at de unge skal oppsøke dem. Men når det er sagt må alle kommuner nå tydelig kommunisere sine tilbud og tjenester på kommunen sine nettsider, slik at også barn finner frem. Ordene våre er viktige nå, klarspråk. Ord som løfter opp, demper frykt, skaper håp og samhold.

Media må være mer varsom i sine overskrifter og vinklinger, de må forstå sitt ansvar for ikke og skape mer sykdom og lidelse. I ukene fremover er det også viktig at vi har MEST MULIG sosial kontakt med andre, på mange ulike måter. Det er viktig å skape koronatrygge møtepunkter der vi ser hverandre i øynene på ekte.

Vi kan gå turer, og vi kan møtes ute med litt avstand over en kopp varm drikke. Se etter mulighetene! Vi skal alle gjøre vårt for å spre varme og se hverandre. For å klare det trenger vi at DERE, regjeringen og helsemyndighetene ser oss alle, ser helheten, og gjør det som vi ber dere om. GJØR MER! INVESTER! Det haster! #viharingenflereåmiste

Relatert