Gjelleråsen 20200916. 
Illustrasjonsfoto barnefotball tatt på fotballtrening, her er det jenter som er i aksjon på en kunstgressbane.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Gjelleråsen 20200916. Illustrasjonsfoto barnefotball tatt på fotballtrening, her er det jenter som er i aksjon på en kunstgressbane. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Foto: Ørn E. Borgen
Kommentar

Barneidretten bør skjermes!

Økt smitte kan bety en ny nedstengning av breddeidretten, i verste fall også for barn og unge. Både Oslo og Bergen bør nå strekke seg så langt som overhode mulig for å skjerme barneidretten.

Onsdag varslet regjeringen at stans i breddeidretten for voksne og stans i breddeidretten for barn og unge under 20 år er blant tiltakene som bør vurderes i de regionene der det er stort smittetrykk.

TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg.
TV 2s sportskommentator Mina Finstad Berg. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

For mange kan det virke som et enkelt valg. Nå gjelder det å holde seg mest mulig hjemme og hindre at folk flytter på seg og møtes mer enn strengt nødvendig. Hvor nødvendig er egentlig fellestreninger med lagkamerater i det store bildet?

Når skrekkscenariet er overfylte intensivavdelinger og en pandemi ute av kontroll, blekner de fleste andre behov.

Da er det lett å glemme at disse tiltakene også har en høy pris.

Å stenge ned breddeidretten, spesielt for barn og unge, er ikke noe man skal ta lett på. Det kan være riktig noen steder slik smittesituasjonen er akkurat nå, men man skal ikke kimse av de konsekvensene det kan få både på kort og lang sikt.

For mange barn og unge er idretten den aller viktigste sosiale arenaen de har. Det er der de møter mange av sine beste venner og det er en enormt viktig arena for å bygge sosiale fellesskap utenfor klasserommet og skolegården.

For noen er idretten et kjært fristed der de får en sårt tiltrengt pause fra en hverdag hjemme som ikke alltid er like enkel.

For andre barn er idretten den viktigste mestringsarenaen i hverdagen. Det er i idretten de opplever å bli sett og får lov til å utvikle seg og blomstre.

Å stenge barneidretten er å frata disse barna et glimt av normalitet i en hverdag som det siste året har blitt veldig annerledes og ofte vanskelig å takle.

Å stenge ned idretten for å begrense mobiliteten og sosialiseringen i samfunnet er kanskje enklere enn å stenge ned utelivet eller kjøpesentrene. Kostnaden er mindre synlig i kroner og øre. Men kostnaden det får for den fysiske og mentale helsa hos store og små må ikke undervurderes. Den må også være en del av regnestykket.

Hvis Oslo og Bergen likevel ser seg nødt til å stenge ned breddeidretten og barneidretten, får den fattige trøsten være at det er bedre at disse vurderingene tas basert på lokale forhold enn at de tas nasjonalt.

Det kommer garantert til å føles urettferdig hvis barn i Oslo ikke får spille fotballkamper mens barn i Hamar og Larvik får lov. Likevel er dette langt bedre enn alternativet.

Alternativet akkurat nå er sannsynligvis at breddeidretten og barne- og ungdomsidretten stenges ned i hele Norge. Hvis man ikke skal kunne forskjellsbehandle basert på lokale forhold, må man lage nasjonale regler som tar utgangspunkt i de områdene der det er mest smitte. Det vil alle tape på.

Det er bedre at noen får lov til å drive med idrett enn at alt stenges ned. Det er bedre at kun Oslo og Bergen stenger svømmehallene og treningssentrene enn at alle kommuner i Norge må gjøre det samme.

Det store problemet tidligere i år har vært at reglene har vært like strenge for alle, helt uavhengig av den lokale situasjonen. Det har skapt mye frustrasjon og har gjort at breddeidretten har tatt en unødvendig stor del av støyten også i perioder der resten av samfunnet fikk lov til å slippe opp.

Skal vi klare å slå ned denne pandemien, er vi avhengig av at folk følger de tiltakene og rådene som blir gitt. Skal vi få til det, må tiltakene og rådene gi mening og være mulig å forstå.

I sommer var det vanskelig å forstå hvorfor 20-åringer ikke skulle få lov til å spille fotball sammen samtidig som de kunne samles på fest. Det var vanskelig å forstå at idrettslag i kommuner med lite eller ingen smitte måtte følge de samme reglene som idrettslag i kommuner med store smitteutbrudd.

Det har også vært unødvendig mye forvirring rundt hva ulike regler og tiltak faktisk innebærer. All usikkerheten om hva som egentlig er lov og ikke skaper ny frustrasjon i en allerede krevende situasjon. Både barn, trenere og idrettsforeldre må få klare og tydelige regler å forholde seg til. Jo mer konkret myndighetene klarer å være nå, jo bedre. Alle tvetydigheter og ting som er åpne for tolkning må lukes bort.

Jeg frykter at vi må forberede oss på en ny periode med stengte haller og låste baner. I så fall håper jeg virkelig at både Oslo og Bergen gjør alt de kan for å finne løsninger som skjermer barneidretten mest mulig.

Relatert