Gardermoen, NORGE 20201017. 
Partileder Siv Jensen under Fremskrittspartiets landsmøte på Gardermoen.
Foto: Berit Roald / NTB
Gardermoen, NORGE 20201017. Partileder Siv Jensen under Fremskrittspartiets landsmøte på Gardermoen. Foto: Berit Roald / NTB Foto: Berit Roald
Kommentar

Frp kunne hatt godt av en ny leder

Gardermoen (TV 2): Frp-leder Siv Jensen sliter med å børste av seg et tykt støvdekke av ansvarlighet, etter nesten sju år som landets finansminister.

Frp kunne hatt godt av en ny leder. Tanken datt ned i hodet mitt da jeg satt bak i salen og hørte partidronning Siv Jensens tale til det første Frp-landsmøtet fra opposisjon siden 2013.

Landsmøtetalen var spekket med velkjent Frp-politikk, oppskriftsmessig krydret med konkrete eksempler på enkeltpersoner som på ulike måter er ofre for rigid regelverk og tungrodd byråkrati. Men Siv Jensen har holdt langt bedre taler enn dette. For dette var en svært forsiktig landsmøtetale.

Budsjetthøsten blir garantert tøff på borgerlig side. Det har vi blitt vant til. Men Siv Jensens landsmøtetale sendte et klart signal om at Frp på ingen måte ser seg tjent med budsjettkrise og regjeringsskifte høsten før et stortingsvalg. Det er gode nyheter for Erna Solberg (H), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Guri Melby (V). Talen inneholdt ingen krigserklæring, snarere en utstrakt hånd og ønske om godt samarbeid i de kommende budsjettforhandlingene.

«Regjeringen må komme Frp i møte», ropte hun ut. Ja, det tror jeg de tre regjeringspartiene er innstilt på. «Vi skal få mest mulig gjennomslag for Frps politikk,» avsluttet hun. Selvsagt skal de det.

Men det var ingen antydning til ultimatumer eller absolutter. Siv Jensens tale tegnet heller konturene av et budsjettforlik: Frp har blinket seg ut avgifter, spesielt på bil og grensehandelsutsatte varer. Her må det reduksjon til. Sykehusene skal få mer penger, helsekøene skal ned. Egenandelsøkningen for norske pasienter skal reverseres. Pensjonistene skal få mer. Alt dette er mulig for de andre borgerlige partiene å imøtegå.

For en uke siden stilte Sylvi Listhaug ultimatum om flyktningpolitikken, men Siv Jensen trakk det tilbake nesten like fort som Listhaug sa det. Frp ønsker ikke å stille ultimatum.

Jensen nevnte knapt flyktning- og asylpolitikken i talen, det som har vært en verkebyll i det borgerlige samarbeidet i alle år, annet enn å kort poengtere at Frp har ambisjoner om å ta imot færre flyktninger. De har altså gått fra «ultimatum» til «ambisjoner» på en ukes tid.

Siv Jensen kaller Frp et opposisjonsparti, men de er i større grad i opposisjon til resten av opposisjonen enn til regjeringen. Det er en utfordring for et parti som ønsker å rendyrke seg selv og sin egenart før valget neste år. De kan fort forbli knyttet til det regjeringsprosjektet de har forlatt.

Frp-lederen hadde tydeligvis skrevet om talen sin etter TV 2s reportasje kvelden før om de over 6 milliarder kronene i økte avgifter som er påført folk flest under hennes tid som finansminister. Den tidligere finansministeren gikk offensivt ut, og ga KrF og Venstre skylden for alle avgiftsøkningene.

«KrF og Venstre tvang oss med på ting vi var imot. Nå er bildet snudd. Nå er det KrF og Venstre som skal forhandle med oss,» advarte Jensen.

Det er en svak attest å gi seg selv etter seks og et halvt år som landets mektige finansminister. Hvis det var slik å sitte i regjering, er det litt pussig at partiet ikke gikk ut tidligere.

Sannheten er vel at Frp i regjering fikk mye gjennomslag. Milliardbeløp til gifte og samboende pensjonister, veibygging uten sidestykke i norsk historie, fjerning av skatt og kraftig reduksjon av inntekts- og formuesskatt. For å nevne noe. Men prisen for gjennomslag er at man også må kompromisse. Baksiden av Frp-medaljen er 6 milliarder i økte avgifter, mer bompenger enn noensinne, tredobling av antallet kvoteflyktninger – saker de valgte ikke å prioritere like høyt. Det å sitte med regjeringsmakt gir enormt med gjennomslag, men det følger også med et ansvar for helheten.

«Vi støtter ikke en regjering vi ikke er en del av,» har Siv Jensen gjentatt gang på gang det siste halvåret. Hun sa det samme før forrige valg, og klarte å holde det løftet da hun tok partiet i regjering sammen med Høyre i 2013. Men det er litt mer krevende å kommunisere det samme nå. I Norge har vi ikke investitur, hvor en regjering trenger aktiv støtte fra et flertall når den tiltrer. Her til lands blir en regjering sittende helt til den får et flertall mot seg. Det nærmeste vi kommer et tillitsvotum i norsk politikk er de årlige budsjettforhandlingene. Det blir ikke enkelt for Siv Jensen å gå inn i valgkampen neste år med det samme budskapet, hvis de i høstens budsjettforhandlinger gjør det stikk motsatte, nemlig støtter en regjering de ikke er en del av.

Siv Jensen er ingen dårlig politiker. Tvert imot. Hun har for lengst skrevet seg inn i historiebøkene. Hun gjorde en formidabel jobb med å gjøre et kompromissløst og populistisk opposisjonsparti forberedt på ansvarlig regjeringsmakt. Den måten hun forankret regjeringsprosjektet i Frps partiorganisasjon er imponerende. Hun ledet partiet til valgseier og løftet partiet inn i regjering i 2013. Og den kanskje aller største prestasjonen: Frp fikk fornyet tillit av velgerne og ble gjenvalgt i 2017.

Hun har vært partileder i over 14 år. Denne helgen gjenvelges hun til to nye år. Hun satt som finansminister i over seks år. Vi må tilbake til 1846 for å finne en finansminister som har sittet lenger, i én sammenhengende periode, enn Siv Jensen.

Men hennes imponerende CV og gode rykte kan fort bli en ulempe for et parti som vil finne tilbake tilbake til det opposisjonspartiet det en gang var.

Siv Jensen er så sterkt knyttet til Erna Solbergs borgerlige firepartiprosjekt at det nok ville vært lettere med en ny leder.