Soccer Football - Premier League - Brighton & Hove Albion v Manchester United - The American Express Community Stadium, Brighton, Britain - June 30, 2020  Manchester United's Mason Greenwood takes a knee in support of the Black Lives Matter campaign before the match, as play resumes behind closed doors following the outbreak of the coronavirus disease (COVID-19) Andy Rain/Pool via REUTERS  EDITORIAL USE ONLY. No use with unauthorized audio, video, data, fixture lists, club/league logos or
Soccer Football - Premier League - Brighton & Hove Albion v Manchester United - The American Express Community Stadium, Brighton, Britain - June 30, 2020 Manchester United's Mason Greenwood takes a knee in support of the Black Lives Matter campaign before the match, as play resumes behind closed doors following the outbreak of the coronavirus disease (COVID-19) Andy Rain/Pool via REUTERS EDITORIAL USE ONLY. No use with unauthorized audio, video, data, fixture lists, club/league logos or "live" services. Online in-match use limited to 75 images, no video emulation. No use in betting, games or single club/league/player publications. Please contact your account representative for further details. Foto: Mike Hewitt
Kommentar

Utøverkomiteen svikter ytringsfriheten

Den norske utøverkomiteen vil ikke tillate politiske markeringer i OL. Mens idrettsutøvere verden over protesterer mot rasisme, tviholder IOC fortsatt på illusjonen om OL og idretten som en nøytral arena.

16. oktober 1968 sto Tommie Smith og John Carlos på seierspodiet under OL i Mexico. Etter å ha tatt gull og bronse på 200 meter valgte de to amerikanerne å bruke det største øyeblikket i karrieren til å markere støtte til Black Power-bevegelsen.

Tommie Smith og John Carlos på seierspodiet i 1968.
Tommie Smith og John Carlos på seierspodiet i 1968. Foto: AP.

Smith og Carlos ble fordømt av IOC for å ha bevisst brutt de grunnleggende prinsippene for den olympiske ånd. De ble utvist fra deltakerlandsbyen og kastet ut av OL, men i etterkant har bildet der de hever neven i protest mot rasisme blitt et av de mest ikoniske bildene fra OLs historie.

Nøyaktig 52 år senere velger utøverkomiteen i Norges idrettsforbund å gi sin støtte til et regelverk som fratar nye generasjoner idrettsutøvere retten til å uttrykke seg fritt på seierspallen.

En rekke idrettsutøvere har den siste tiden valgt å vise sin støtte til Black Lives Matter-bevegelsen. Men verken kneling, en knyttneve i været eller slagord på drakter ville vært tillatt i OL. Regel 50 i det olympiske charteret forbyr nemlig alle former for politiske markeringer på arena, i deltakerlandsbyen, under medaljeseremonier og andre offisielle seremonier.

I sommer tok John Carlos og en rekke amerikanske idrettsutøvere initiativ til å få endret dette regelverket. IOC har bedt om innspill fra de nasjonale utøverkomiteene. Det er skuffende å se at den norske utøverkomiteen velger å støtte et regelverk som straffer utøvere for å ytre sine meninger.

LeBron James og LA Lakers-spillerne med markering under NBA-sluttspillet.
LeBron James og LA Lakers-spillerne med markering under NBA-sluttspillet. Foto: Scanpix.

Regel 50 bygger på myten om idretten og OL som en politisk nøytral arena. Tanken om at man ikke skal blande politikk og idrett sitter godt plantet hos mange, men har aldri vært realistisk. Idretten har aldri eksistert i et vakuum, og kommer heller aldri til å gjøre det. Vi har utallige eksempler på at mesterskap som OL brukes politisk, enten IOC vil eller ikke.

I regel 50 legges det vekt på at OL skal være en arena som fremmer fred og harmoni fordi man samler utøvere fra hele verden. Politiske protester sees på som en trussel mot denne harmonien fordi det skaper konflikt. Men disse konfliktene ligger jo allerede der.

Fred og harmoni oppstår ikke av seg selv bare fordi man feier all konflikt under teppet og later som den ikke eksisterer.

Det er heller ikke slik at det er politisk nøytralt å nekte utøvere å uttrykke seg. Å undertrykke politiske protester og markeringer er på ingen måte en nøytral handling.

Uansett hvor mye IOC insisterer på at de bare vil sørge for en “nøytral” arena, vil det selvfølgelig oppfattes politisk hvis de nekter utøvere å protestere mot rasisme. Akkurat på samme måte som det selvsagt var politisk da man nektet utøvere å bære regnbuefargene under OL i Sotsji.

I utgangspunktet er ytringsfriheten en grunnleggende rettighet for alle mennesker, også internasjonale toppidrettsutøvere. Å rokke ved denne friheten er selvsagt ikke en nøytral handling. I det olympiske charteret er det satt opp et kunstig skille mellom retten til å uttrykke sine meninger og retten til å protestere eller demonstrere. En slik gradert ytringsfrihet gir ingen mening.

Også den norske utøverkomiteen sier at de mener at olympiske utøvere skal ha full ytringsfrihet under OL. Samtidig mener det at det ikke skal åpnes for politiske markeringer på seierspallen eller under åpnings- og avslutningsseremonien. Dette henger ikke på greip. Utøverne har ikke full ytringsfrihet så lenge IOC forbyr politiske markeringer.

Det er lett å se for seg at mange av de norske utøverne aldri har hatt noe behov for å gjennomføre politiske markeringer under en medaljeseremoni. Det betyr ikke at de bør være med på å kvele stemmen til andre utøvere som har et sterkt behov for å bruke sitt øyeblikk i rampelyset til å rope ut mot urett de opplever.

Mange utøvere verden over har mer enn nok med å konsentrere seg om det sportslige under et OL. Men det finnes også utøvere som ikke har den luksusen. Det finnes utøvere som selv opplever diskriminering og undertrykking på kroppen. Å nekte disse utøverne å protestere mot den uretten de opplever er dypt problematisk.

Relatert