Oslo 20201007. 
Siv Jensen og (FrP) før finansminister Jan Tore Sanner legger fram statsbudsjettet for 2021 i stortinget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Oslo 20201007. Siv Jensen og (FrP) før finansminister Jan Tore Sanner legger fram statsbudsjettet for 2021 i stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: Terje Pedersen
Kommentar

Hadde du sagt dette til en Frp-politiker i 2013, hadde du blitt ledd av

Hadde du sagt til en Frp-politiker i 2013 at de etter seks og et halvt år i regjering ville ha økt det samlede avgiftstrykket med over 6 milliarder, ville du blitt ledd av.

Hadde du lagt til at den samlede bompengebelastningen ville økt og at antallet kvoteflyktninger skulle tredobles, ville du antagelig blitt avfeid som politisk evneveik.

Men politikk handler om å prioritere og inngå kompromisser. Det har Frp vist i praksis siden de tok regjeringsmakt i 2013. Partiet som i sin tid ble stiftet for «sterk reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep» har sittet over seks år i regjering. Med partileder Siv Jensen som finansminister har de hatt ansvaret for sju statsbudsjetter.

De siste årene har vi hørt en Frp-leder på autopilot snakke om at «det samlede skatte- og avgiftstrykket er redusert med rundt 25 milliarder kroner». Hun kunne like gjerne sagt at «det samlede skattetrykket er redusert med godt over 30 milliarder.

For ifølge tall fra Siv Jensens «eget» finansdepartement har det samlede avgiftstrykket isolert sett økt med 6,3 milliarder kroner under hennes ledelse.

Det fremstår som litt pussig for et parti som profilerer seg å være «for folk flest». Skattelettelser har en langt skjevere fordelingsprofil enn avgiftslettelser. De med høy lønn og høy formue får langt mer i skattelettelser enn de med lav inntekt.

Det blir gjerne sånn, når de i utgangspunktet betaler en høyere prosentsats i skatt. Men avgiften på kinobilletten, strømregningen eller flyreisen er den samme for alle, uansett hva du tjener.

Avgiftsøkninger har blitt en av den borgerlige regjeringens varemerker. Spesielt på slutten av krevende budsjettforhandlinger, i sene nattetimer opp mot jul, har avgiftstrykket hatt en tendens til å øke.

Den famøse plastposeavgiften er et godt eksempel på det. For å finne penger til KrF og Venstres budsjettseire høsten 2014, fant de fire borgerlige partiene på en ny avgift på plastposer.

Den viste seg derimot umulig å gjennomføre. Og på vårparten 2015 ble den skrotet. I det stille erstattet daværende finansminister Siv Jensen den tapte poseavgifts-milliarden med økt el-avgift og oljepenger.

Vi har hørt både Siv Jensen og Erna Solberg skryte av at de reduserte el-avgiften med 1 øre per kilowattime i fjor, men da «glemmer» de å minne velgerne på at de faktisk økte den samme el-avgiften med til sammen 3,56 øre de tre første årene de styrte landet.

I sum er el-avgiften økt med 2,56 øre i den perioden Siv Jensen styrte Finansdepartementet, noe som betyr en økning i levekostnader på drøyt 400 kroner i året for en gjennomsnittlig husstand.

De avgiftene som Siv Jensen har vært mest triggerhappy på å øke er nettopp el-avgiften (1,5 milliarder kroner), flypassasjeravgiften (1,5 milliarder kroner) og den laveste momssatsen, som er økt fra 8 til 12 prosent.

Sistnevnte gjør at staten grafser til seg oppunder halvannen milliarder ekstra avgiftskroner årlig fra blant andre hotellgjester, kinogjengere, tilskuere til idrettsarrangementer og besøkende til fornøyelsesparker.

I tillegg har hun økt avgiften på sukker og alkoholfri drikke med to milliarder kroner (2018), for så å senke dem tilbake til samme nivå i løpet av de neste to årene.

Ikke en gang et oljedopet statsbudsjett får plass til alle valgløfter. Noe må vike. Som for eksempel i valget mellom mer motorveibygging eller mindre bompenger. Det har aldri blitt bygd så mye vei som nå. Det skal Frp ha en stor del av æren for. Men konsekvensen er at bompengebelastningen for de som kjører bensin- og dieselbil har økt. Det var en prioritering Frp valgte.

Nei, da. Frp er ikke for økte avgifter. Tvert i mot. De vil ha avgiftene ned, på samme måte som skattene. Men i valget mellom skatter og avgifter, har partiet prioritert skattelettelser, og delvis finansiert dem med avgiftsøkninger.

Livet i regjering betyr at det må kompromisses. Du kan ikke få gjennomslag for alt. Hvert parti må prioritere hva som er viktigst for dem. Det har også Frp gjort.

Relatert