Gro Hammerseng-Edin, TV 2 s sportskommentator. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Gro Hammerseng-Edin, TV 2 s sportskommentator. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2 Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Kommentar

Spørsmålene med kun ett rett svar

Ville du latt sønnen din bli trent av en svart mann? Hva med en homofil? Ville du latt sønnen din bli trent av en dame?

Hvis du lurer på om det har rablet for meg, er det bra. Da er du etter på rett spor.

Disse spørsmålene bør vekke noe i deg. De er ment å være provoserende.

I min verden er det spørsmål som det kun finnes ett korrekt svar på. Ja. Ja. Og ja.

Virkeligheten vi må ta inn over oss, viser dessverre at langt fra alle er enig. Likeverd er min hjertesak nummer én. Jeg vet av erfaring at det krever sin kvinne å ta til orde for å kjempe for mangfold og likestilling.

En del mennesker mener det ikke er noe grunnlag for å ta opp disse temaene. Alt er så bra i Norge.

Andre mener oppriktig at mennesker med en annen hudfarge enn hvit er mindre verdt og at damer burde holde seg unna fotballbanen.

Holdningene kommer til uttrykk i hverdagssamtaler rundt middagsbord, ute på gata og i kommentarfeltene. Drapet på George Floyd har preget en hel verden den siste tiden. Hendelsen har vekket enormt engasjement. Den brutale politivolden har sjokkert mennesker over hele kloden.

Og dessverre er det svært mange som ikke er overrasket over det de ser. De samme menneskene er først og fremst takknemlige for at det ble filmet og når ut til de av oss som ikke rammes av dette hatet i hverdagen.

Rasisme oppleves ikke nødvendigvis som et stort problem i idrettsorganisasjoner i Norge, men en internasjonal sak og bevegelse som dette har bidratt til at alle må ta en titt i speilet. Jeg mener det er nødvendig.

Idretten i Norge er ikke fri for rasisme.

Å anerkjenne det, er første steg mot å skape endring. Å vise solidaritet og ta avstand fra rasisme på sosiale medier er også verdifullt, men i mine øyne kun hvis du etterlever verdiene i praksis.

Norske idrettsprofiler har hengt seg på i markeringen mot rasisme på ulike måter. Det betyr definitivt noe, men hvor mange som først og fremst har fulgt en trend på nettet, det vet vi ikke.

Jeg har et håp om at vi går en ny tid i møte, hvor vi følger opp ordene våre med handling.

Hva gjør du neste gang du hører apelyder fra tribunen som rammer en av dine lagkamerater? Tar du konfrontasjonen når du hører rasistiske kommentarer bak noens rygg i garderoben eller i en alminnelig hverdagslig setting? Dersom hver og en av oss tar aktivt ansvar kan det raskt skje mye positivt på kort tid.

Du og jeg avgjør hvorvidt diskriminering i ulike former tillates i eget miljø. Det er opp til hvert enkelt individ å agere mot urett – også den som ikke direkte rammer oss selv.

Jeg blir utrolig glad når sterke stemmer i idretten bruker posisjonen sin til å ta standpunkt i viktige verdispørsmål i det offentlige ordskiftet. Særlig når de gjør det på eget initiativ. Da oppleves det mest genuint og kraftfullt.

La oss gå tilbake til de tre spørsmålene i toppen: Opplever du mangfold i ditt idrettsmiljø? Blant trenere, ledere, styremedlemmer, utøvere og frivillige? Sørg for å ta en grundig runde nå.

Hvordan er sammensettingen når det kommer til hudfarge, etnisk bakgrunn, kjønn, alder, funksjonshemming og legning? Er det noen som havner på utsiden? Hva er årsaken til at enkelte ikke søker til idrettsmiljøet?

Om vi skal få bukt med rasismen og diskrimineringen i samfunnet er vi nødt til å anerkjenne at vi har holdninger som kan være vanskelig å se.

Mange innenfor idrettsbevegelsen har fokusert på antirasisme og på inkludering av barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn i lang tid allerede. Det er mange som har god grunn til å være stolte av sine bidrag.

Det er nok likevel mange av oss som føler at tiden er inne for å gjøre mer og annerledes enn vi har gjort. Da må vi våge å ta et oppgjør med egne holdninger og fordommer og stille de vanskelige spørsmålene.

Har inkluderingstanken medført tilstrekkelig grad av mangfold innad i idrettsbevegelsen?

TV 2s gjennomgang viser at av 386 styremedlemmer i norske særforbund, har 13 en annen hudfarge enn hvit (varamedlemmer er ikke inkludert).

Det er for meg nærliggende å tenke at det har betydning hvem som sitter med makta. I kampen mot rasisme og diskriminering vil det kunne være en fordel å ha flere blant idrettens tillitsvalgte med større grad av forståelse for utfordringene.

NIF erkjenner et rasismeproblem. Ledelsen bør gå foran her. Jeg er spent på hvordan NIF vil gjøre det i praksis i tiden framover.