Oslo 20200313. 
Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Jan Tore Sanner (H),  Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og arbeids- og sosialminister
Torbjørn Røe Isaksen (H) legger fram tiltakspakke i forbindelse med koronaviruset.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Oslo 20200313. Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Jan Tore Sanner (H), Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legger fram tiltakspakke i forbindelse med koronaviruset. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud
Kommentar

KrF risikerer mangedobbel smell

Et nederlag på bioteknologi kan fort bli første av flere smeller for KrF. Partiet risikerer å bli ekstra hardt rammet av både Frps regjerings-exit og korona-krisen.

I verste fall risikerer KrF å gå på en mangedobbel smell i 2020. Her er noen av sakene som kan smerte for partileder Kjell Ingolf Ropstad og hans partifeller.

  1. KrF taper kampen mot liberalisering av bioteknologiloven.
  2. De sliter med å få med seg Høyre på en løsning for Moria-barna.
  3. «Støttepartiet» Frp varsler kraftige kutt i antall kvoteflyktninger neste år.
  4. Korona-krisen kan også bety mindre penger til andre KrF-seire som økt barnetrygd og fritidskort.
  5. Fallet i økonomien kan også innebære faktiske kutt i bistandsbudsjettet.

KrF aller største seier under regjeringsforhandlingene på Granavolden var at de sikret seg vetorett mot alle endringer av bioteknologiloven. Med det kunne partiet blokkere for stortingsflertallet som ønsker å åpne for eggdonasjon, kunstig befruktninge for enslige og tidlig ultralyd. Men med Frps exit fra regjeringen, forsvant plutselig KrFs innflytelse over bioteknologi-området, og Frp inngikk forlik med Ap og SV.

Når Stortinget vedtar liberalisering, risikerer risikerer KrF å miste noe av sin relevans i enkelte velgergrupper. De som har vært sterkt imot disse endringene har til nå kunnet være trygg på at det ikke vil bli noe av, så lenge KrF satt med en hånd på rattet.

Men nå ser det kjørt ut. Hvis ikke et tilstrekkelig antall Frp-ere bryter ut og stemmer mot eget parti, vil alle disse endringene bli vedtatt av Stortinget. Og det vil være sjanseløst å prøve seg på omkamp.

En slik liberalisering, som vil være i tråd med samfunnsutviklingen generelt og teknologiutviklingen spesielt, vil være nærmest umulig å reversere. Dette vet KrF. Det bli som den berømte tannkremen som er presset ut av tuben. Du har ikke sjanse til å få den inn igjen. På samme måte som kampen mot abort har vært en tapt sak for KrF siden innføringen av abortloven i 1978. Det er også et stort flertall for disse lovendringene på Stortinget. Venstres stortingsrepresentanter ønsker også en liberalisering, men vi forholde seg lojalt til regjeringsplattformen og motvillig stemme sammen med KrF.

Men det kan gå fra vondt til verre for KrF. Partiet sliter med å få med seg regjeringspartner Høyre på å hente hjem noen av de mest sårbare barna som lever under umenneskelige forhold i asyl-leire i Hellas, og tvinges til å stemme mot alle forslagene om å hente noen hjem til Norge. De åpner nå for å bryte med Høyre i tolvte time og heller prøve å finne en løsning med opposisjonen. Det vil neppe gjøre stemningen bedre på borgerlig side.

Og i det fjerne venter nok et slag om hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot. Stortinget hadde knapt fått revideringen årets statsbudsjett til behandling, før Siv Jensen stilte ultimatum om kraftig kutt i antallet kvoteflyktninger, i neste års statsbudsjett. Og sentrale Høyre-folk har stilt seg i kø for å si seg prinsipielt enige med Frp. Hvis KrF påfører Høyre og Frp nederlag om Moria-flyktningene, kan de fort få en rekyl når det skal forhandles om antall kvoteflyktninger neste år.

Korona-krisen spiser dessuten store jafs av statsbudsjettet, både for i år og neste år. Det kan ramme KrFs andre store seier, nemlig økt barnetrygd for de minste barna og fritidskort til alle barn mellom 6 og 18 år.

Regjeringen vil om kort tid legge frem krisepakken for «fase 3». Her kommer de såkalte motkonjunkturtiltakene, pengene staten vil bruke på å få hjulene i økonomien i gang igjen. Signalene fra regjeringen er at det er tidligere KrF-leder og samferdselsminister Knut Arild Hareide som stikker av med pengene, heller enn nåværende partileder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Den enkleste måten for en regjering å holde hjulene i gang på er å bruke penger der hvor hvor det skaper og sikrer arbeidsplasser raskt, nemlig i bygg- og anleggsbransjen. Vi snakker om veibygging, rassikring, forsering av offentlige byggeprosjekter også videre. Det spørs om KrF får med seg resten av regjeringen på kraftige økninger i kontantutbetalinger til småbarnsforeldre i samme slengen.

Fallet i økonomien vil også kunne påvirke bistandsmidlene. Vi har som tradisjon å bevilge minst en prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand. Norsk økonomis tilbakegang under koronakrisen kan dermed også medføre faktiske kutt på flere milliarder kroner i bistandsbudsjettet, selv om prosentmålet opprettholdes eller til og med økes noe.

En skuffet Kjell Ingolf Ropstad truer Frp med at sviket mot regjeringsplattformen vil få konsekvenser. Men han er ikke konkret på hvilke Frp-seire han truer med å torpedere. Han har nok ikke glemt at regjeringen er helt avhengig av Frp for å få vedtatt statsbudsjettet for 2021. KrF skal heller ikke overvurdere Frps lojalitet til en regjering de ikke er en del av selv.

KrF risikerer å møte velgerne i 2021 uten å ha fått gjennomslag for noen av de mest vesentlige seirene de fikk under regjeringsforhandlingene på Granavolden i fjor. Når det i tillegg ser ut til at det er storebror Høyre som henter ut absolutt all velgergevinst for krisehåndteringen, kan det bli en lang og tung valgkamp i motbakke for KrF-lederen.