Dongeribukse. Dongeri. Rumpe. Lommer.
Jeans
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Dongeribukse. Dongeri. Rumpe. Lommer. Jeans Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald
Kommentar

Kollega (23): – Det heter ikke dongeribukse, men olabukse!

Jeg ble ledd av fordi jeg skrev dongeribukse. Det finner jeg meg ikke i.

Forrige uke skrev jeg en kommentar der jeg brukte ordet «dongeribuksen» i overskriften. Lite visste jeg at ordvalget skulle skaffe meg så mange tilbakemeldinger som det gjorde.

Noen av tilbakemeldingene var de samme som jeg alltid får når jeg skriver «en»-endelser på ord mange av dere mener burde slutte på «a». Men jeg er bergenser. Jeg har aldri lært å skrive noe annet enn hytten, solen, konen eller dongeribuksen. Det lever jeg fint med.

Olabukse – seriøst?

Men meldingene jeg fikk om at det ikke heter dongeribukse, sliter jeg mer med. I alle fall når det hevdes at fasiten er ordet «olabukse».

– Ikke så veldig vanskelig å tenke seg hvem dette kunne være fra når ordet «dongeribuksen» dukker opp i tittel, fikk jeg fra en kollega.

– Det ante meg vel at du er en av de som kaller det «dongeribuksen», skrev en annen kollega til meg.

Sistnevnte er 23 år og kommer fra Oslo. Jeg er 40 år og kommer fra Bergen. I frykt for å bli beskyldt for både hersketeknikk og fryktkultur hamret jeg likevel tilbake:

– Åja? Hva heter det da?

– Olabukse, svarte hun.

Jeg mistet det fullstendig. Olabukse? For et helt ufattelig sløvt ord å bruke om det som faktisk er en bukse laget av stoffet denim, også kalt dongeri. Ikke ola. Dongeri.

Hva sier du? Stem lenger nede i saken!

Språkekspert

En annen kollega ville gi meg et eksempel på hvordan hun bruker det i en samtale, slik at jeg skulle bli overbevist om at ola-varianten er helt naturlig å bruke.

– La oss si at en venninne har fått nytt skjørt. Så spør jeg henne om i hvilket stoff skjørtet er. Så svarer hun olastoff og da svarer jeg niiiiiice, forklarte hun.

Ble jeg klokere? Nei.

Ble jeg mer irritert? Ja.

Og når jeg tenker på at det faktisk finnes folk som sier «olabil» om en kassebil eller «olapakka» om en matpakke, ja da merker jeg det koker greit innvendig.

Derfor kontaktet jeg Åse Wetås som er direktør i Språkrådet.

Jeg forklarte henne at der resten av verden bryr seg om korona, storpolitikk og klimaendringer, irriterer jeg meg over folk som sier olabukse. Jeg har ikke vært like irritert siden min datter sa gulost istedenfor hvitost.

Wetås satte pris på engasjementet mitt.

– Bakgrunnen er at navnet Ola alltid har vært svært populært her i landet. Det lå veldig høyt i bruk på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og da krigen kom ble de norske soldatene kalt for olasoldater, forklarer hun.

logo
Dilemma

Laster...

Lukk

Hva sier du?

Dongeribukse, selvsagt!
Det heter jo olabukse!
Avstemmingen har stoppet
logo
Dilemma
Dongeribukse, selvsagt!
Det heter jo olabukse!
Du stemte

Frikoblet fra mannsnavnet

– Etter hvert har navnet blitt generalisert til å bli en betegnelse på den typiske nordmannen, forklarer hun og ramser opp Ola Nordmann, Ola Dunk og Ola Pottit som eksempler. Kari er som kjent det kvinnelige motstykket.

– Men jeg synes det er så rart at navnet brukes om selve stoffet også. Og at det heter olajakke, olaskjørt og olakjole? Hvorfor ikke Kari, når det tross alt er snakk om kvinneklær?

– Bruken har blitt frikoblet fra mannsnavnet. Det har blitt leksikalisert, som det heter på fagspråket, sier Wetås.

Hun forteller videre at det er aller mest utbredt på Østlandet, men at det kan også forekomme andre steder i landet.

For gammel?

– Men hva er riktig, helt ærlig?

– Det finnes nok ingen fasitsvar på dette spørsmålet, men det kunne aldri falt meg inn å si noe annet enn dongeribuksen, avslutter Wetås.

Som er direktør i Språkrådet.

Om jeg ikke nevnte det tidligere.

– Jeg er for ung til å si dongeribukse, og for gammel for å si jeans, forklarer min 23 år gamle kollega og slår med det fast at hun står på sitt og vil fortsette å si olabukse til hun blir gammel nok til å si dongeribukse.

– Jeg kommer til å si olastoff til jeg dør, konkluderer en annen kollega og viser null tegn på bedring til tross for at hun har rundet 30.

Selv om jeg har fått historien bak, mener jeg fortsatt at dongeribukse er mer korrekt å si enn olabukse. Om ola-betegnelsen skal erstatte alt som er typisk norsk, er det vel bare et tidsspørsmål før frossenpizza blir endret til olapai eller noe. Gleder meg til det.

Det eneste som kanskje kan få meg til å si noe som minner om olabuksa, er hvis jeg er ute etter å provosere noen med å droppe «a»-endelsene og si olebuksen høyt og tydelig, midt på Majorstuen.

Inntil det øyeblikket kommer, fortsetter jeg med å si dongeribuksen.

Hva sier du? Gi din stemme litt lenger oppe i saken.