Gro Hammerseng-Edin, TV 2 s sportskommentator. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Gro Hammerseng-Edin, TV 2 s sportskommentator. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2 Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Kommentar

Jeg blir ansett som kriminell i 68 land

Hvorfor er det fortsatt så vanskelig å være åpen om legning på herresiden innenfor fotball og en del andre idretter?

Mitt inntrykk er at mange antar at vi er kommet lengre enn det som rent faktisk er tilfellet. La meg minne om at homofili er kriminalisert i 68 land i verden. I åtte land kan du bli dømt til døden for homofili. Det er virkeligheten. Ja, dette er utenfor Norges grenser, men betyr det at jeg ikke påvirkes av denne realiteten? Selvfølgelig ikke. Husk det.

Danske Pernille Harder, en av verdens beste fotballspillere, blåser liv i debatten omkring homofili i fotballen gjennom å etterlyse mer åpenhet. Hun beskriver kulturen i herrefotball som utdatert. På Twitter skriver Wolfsburg-spilleren at hun ønsker at alle fotballspillere skal kunne være åpne om egen legning, og spør hvorfor det er vanskeligere med åpenhet blant menn enn kvinner.

Jeg kjenner ikke til garderobekulturen i herrefotball, men den blir ofte omtalt som relativt macho. Kanskje kan sjargongen i garderoben være en medvirkende årsak til at det ikke nødvendigvis er så lett å være åpen omkring egen legning blant gutta?

Erfaringsmessig går det gjerne bedre enn man frykter. Det er mitt inntrykk. Like fullt er frykten for å bli avvist reell, og usikkerheten knyttet til reaksjoner fra omgivelsene oppleves som en gedigen barriere for mange. Også for jenter. Ikke minst for egen del i starten. Men jeg hadde rollemodeller. Camilla Andersen og Anja Andersen var blant verdens beste håndballspillere på den tiden. Det var utrolig viktig å ha noen å identifisere seg med. Jeg har fått anledning til å være en rollemodell selv. Jeg får daglig henvendelser fra unge og voksne som uttrykker takknemlighet over at jeg er åpen om at jeg er gift med en av samme kjønn.

Noe av det jeg ofte får høre er at det er så fint at jeg er så «vanlig». Fordommer lever i beste velgående. Mange har fortsatt en forestilling om at du ser ut på en bestemt måte hvis du er lesbisk eller homofil. Noen tror for eksempel at man er mindre mann hvis man er homofil. Det er merkelig at det er slik i 2020, men det henger igjen. Det kan definitivt være noe av årsaken til at det er vanskelig for en mann i en tradisjonelt machopreget idrett å fortelle at han er homo. Det å framstå som tøff, sterk og staut blir applaudert i idretten.

Mange av landene som kriminaliserer homofili straffer kun menn. Dette er ofte fordi samfunnet ikke anerkjenner at kvinner har en egen og selvstendig seksualitet. Homofili var forbudt i Norge fram til 1972, og av en eller annen grunn gjaldt dette forbudet bare homofile menn. Det kan være verdt å merke seg at menn straffes hardere.

Jeg er optimistisk med tanke på hvordan en homofil toppspiller i fotball vil bli møtt av lagkamerater og samfunnet for øvrig hvis han velger å være åpen om legningen sin. Jeg tror det vil gå bra. Media og trykket den utøveren vil oppleve er jeg mer skeptisk til. Det vil bli krevende å holde fokus, og det vil bli en påkjenning. Det er en annen vesentlig barriere for å ta steget ut i åpenheten og offentlighetens lys for en homofil utøver. Man stiller seg spørsmålet; orker jeg dette? Er det verdt det?

Hvis jeg skulle gitt et lite tips til en som føler seg klar for å være først ut: Vit at det ikke medfølger et ansvar om å være talerør for homosaken. Du trenger ikke sitte i debatter eller gå i tog. Det er lov å sette tydelige grenser. Oppgaven for oss i media blir å la den personen fortsette å være utøver og bruke tiden på å stille spørsmål relatert til det. I hvert fall om vi ønsker å se flere fra idretten følge etter.