TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.
TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson/tv 2
Kommentar

«Hvorfor ikke bare gjøre Norges største stjerne til lags en gang for alle?»

Nå bør det kuttes fra toppen og nedover, mener TV 2s langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.

Tirsdag offentliggjorde Johannes Høsflot Klæbo at han vil tilbake til sprintlandslaget.

I fjor krevde han en plass på allroundlaget, etter å ha blitt skuffet over «bare» å havne på sprintlaget etter suksessen i Lahti-VM i 2017. Hvorfor ikke bare gjøre Norges største stjerne til lags en gang for alle, ved å slå sammen de to lagene?

Den kommende sesongen må Skiforbundet kutte 50 millioner. 20 av disse millionene skal langrennssporten stå for. Da er faktisk tiden inne for å spørre seg: Hvor mange landslag og landslagsløpere trenger vi egentlig?

Det er nemlig noe umusikalsk over de varslede kuttene på bredde, utdanning og rekruttering, dersom det viser seg at landslagene fortsetter satsingen med uforminsket styrke. Her bør det kuttes fra toppen og nedover, og da er landslaget det første en ser på.

Johannes Høsflot Klæbo offentliggjorde tirsdag at han vil tilbake på sprintlandslaget.
Johannes Høsflot Klæbo offentliggjorde tirsdag at han vil tilbake på sprintlandslaget. Foto: Vidar Ruud

For hvor mange løpere trenger egentlig Nossum, Monsen, Iversen & Co. for å forsvare Norges ære i de kommende sesongene? Svaret er aldri mer enn ti, og da gir egentlig de kommende landslagsuttakene seg selv. Plukk ut de ti løperne av hvert kjønn som per dags dato er best egnet til å representere Norge i OL, VM og verdenscupen de neste årene.

I OL i 2022 får ikke Norge lov til å ta med seg mer enn åtte løpere av hvert kjønn. Åtte løpere, altså, som skal dekke alt fra sprint til femmil. I VM i Oberstdorf får ikke Norge lov til å ha med seg mer enn tolv løpere av hvert kjønn, men sett bort fra regjerende verdensmestere, er det maks fire løpere på hver distanse.

I verdenscupen har i utgangspunktet Norge bare seks plasser på hver distanse, såfremt ikke lederen av verdenscupen og Skandinavisk Cup har personlige friplasser. I tourene er det derimot maksimalt ti norske løpere av hvert kjønn som kan starte. Hvorfor i all verden skal man da ha 15 menn og tolv damer på landslaget? Det har rett og slett ikke Norges Skiforbund råd til.

Dessuten er det jo ikke sånn at det bare er disse 20 som får gå verdenscup. Lars Lagerbäck står jo fritt til å sette utpå noen fra benken i pausen når de norske fotballherrene etter hvert skal møte Serbia, selv om han må holde seg til elleve mann fra start. Med et landslag med bare ti løpere av hvert kjønn vil det kry av sultne langrennsløpere på benker rundt omkring i hele landet.

Sjansene for at de kan få en plass i verdenscupen vil også bli ganske stor. Dette vil ikke bare motivere løperne utenfor landslaget. Det vil også gjøre landslagsløperne enda mer skjerpet, og etter å ha vært best lenge, er det akkurat det norsk langrenn trenger.

En landslagsløper koster Norges Skiforbund rundt én million kroner i året. Reduserer du lagene til ti løpere av hvert kjønn, har du spart rundt sju millioner bare på løperne, i tillegg til at behovet for støtteapparatet vil reduseres. I sum vil dette fort utgjøre ti millioner, og da er langrennssjef Espen Bjervig halvveis i mål med å redusere budsjettet med 20 millioner.

Da, og først da, kan man begynne å se på bredde, rekruttering og utdanning. Du river ikke grunnmuren når du skal pusse opp huset. Da raser alt sammen.