Oslo 20200226. 
Fagutviklingssykepleier Marthe Rygh Selmer tar på seg smittevernutstyr i en sluse på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle corona-smittede vil komme.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Oslo 20200226. Fagutviklingssykepleier Marthe Rygh Selmer tar på seg smittevernutstyr i en sluse på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle corona-smittede vil komme. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge
Kommentar

Skal hudpleiesalongene redde oss fra korona?

Helt siden 2014 har Norge hatt en nasjonal handlingsplan mot pandemi. Hvorfor er da myndighetene desperate etter å få tak i nok hansker og munnbind?

Helsedirektoratet har gått ut med en generell appell til folket om å trå til for å skaffe nok smittevernutstyr. I tillegg ber de spesielt hudpleiesalonger, tannleger og veterinærer om hjelp.

Kriseberedskap?

Jeg må innrømme at det er spesielt å sitte i et av verdens rikeste land og oppleve det helsemyndighetene kaller «en oppfordring til nasjonal dugnad». Det gjør de midt i den verste krisen Norge og verden står i. Er det noe vi kan i dette landet så er det dugnad. Men som pressemann undrer jeg over hvorfor vi har havnet i en situasjon hvor det trygles om hjelp. En skulle tro at et land som Norge hadde et nasjonalt lager av utstyr som åndedrettsvern, kirurgiske munnbind, ansiktsvern, hansker og smittefrakker. Et lager som fylles på kontinuerlig slik at det alltid er nok i en krisesituasjon. Eller lokale forsyningslagre ved sykehusene som dekker behovet ved en pandemi. Kriseberedskap kalles det.

Egen plan mot pandemi

Det som nå skjer kan umulig ha kommet som en overraskelse på myndighetene. Norge har hatt en nasjonal beredskapsplan for pandemi helt siden 2014. Den er på 90 sider og forteller i detalj hvilket departement og direktorat som skal gjøre hva i tider som dette. I planen er det beskrevet et pandemiscenario hvor 50 prosent av befolkningen i Norge blir smittet, og hvorav halvparten blir syke. I planen står det at helsemyndighetene har ansvar for å følge med på lagerstørrelsen av beskyttelsesutstyr, antibiotika og vaksiner. Det ser fint ut på papiret, men hva skjedde i praksis? Hvorfor er sykehusene og kommunene nå desperate etter å få tak i smittevernutstyr?Ikke bare har vi hatt en beredskapsplan for pandemi. I mange år eksisterte det også en egen Pandemi- og epidemikomite. Der ble landets fremste ekspertise samlet for å være et rådgivende organ for Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. De skulle gi råd om tiltak før, under og etter utbrudd av pandemi. Etter å ha møttes jevnlig i flere år har ikke komiteen hatt noen møter siden desember 2018. På grunn av Korona-viruset er de aktive igjen og blitt en del av Beredskapsutvalget for biologiske hendelser.

Risikoanalyse fra DSB

Norske myndigheter har laget komiteer og utvalg. Også mange planer med gode tiltak. Som for eksempel Nasjonal helseberedskapsplan. Samme med en 200 siders analyse som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, ga ut i fjor. Den tar for seg flere krisescenarier. Der er pandemi nevnt som den største trusselen for liv og helse i Norge. I scenarioet anslås det 8000 døde og opptil 40.000 sykehusinnleggelser. Hva gjorde helsemyndighetene for å følge opp denne dystre risikoanalysen fra DSB? Hva slags grep ble tatt for å ha nok utstyr på plass i tilfelle pandemi? Jeg håper ikke at ekspertene tenkte at alt kan kjøpes og importeres når katastrofen først er et faktum. Korona-krisen har vist at når etterspørselen eksploderte i hele verden så klarte ikke produsentene å levere. Mange av fabrikkene ble faktisk stengt av smittevernhensyn. I tillegg ble grenser lukket og flytrafikk stanset. Det er dette som kalles sårbarhet. Jobben til de som skal sørge for god beredskap i vårt land er å forutse dette.

Nå vil det etter hvert komme mer utstyr fra utlandet etter at EU opphevet eksport restriksjonene. Noe er allerede på plass og er i dag på vei ut til helseforetakene. Men i mellomtiden har mange av de i førstelinjen vært fortvilte. Fastleger har ikke hatt annet enn engangshansker til å beskytte seg. Intensivsykepleierne har ropt varsku om nødvendig smittevernutstyr og kommunene har begynt å lete etter egne løsninger. Det rasjoneres og frykten er at man skal gå tom før den store bølgen av pasienter treffer oss. På hjemmesidene til flere kommuner ber de lokale bedrifter og innbyggere om hjelp. Heller ikke Forsvaret kan trå til. De sier til TV 2 at deres beholdning av smittevernmateriell ikke er av et omfang som kan hjelpe på situasjonen i helsevesenet. De trenger det de har for å drive sine egne sykestuer, karantene- og isolasjons fasiliteter. Og for å støtte sanitets avdelinger i internasjonale operasjoner hvor det er norske soldater.

Enormt behov for smittevernutstyr

Kommunene melder nå inn et massivt behov for beskyttelsesutstyr til Fylkesmennene rundt omkring i hele landet. De sier at de trenger millioner av munnbind, hansker og ansiktsbeskyttelse. TV 2 har spurt Fylkesmennene om en nasjonal oversikt. Svarene tikker inn fortløpende. Bare i Vestfold og Telemark ber de om en million hansker. Det må de som skal behandle Korona-pasienter ha for å beskytte seg selv mot smitte og for å ikke smitte andre. Alt fra lokalt helsepersonell til livredderne på sykehus trenger dette utstyret for å gjøre jobben sin. Slik er altså situasjonen. Men det er noen gode nyheter også. I dag besøkte statsministeren og helseministeren et lager utenfor Oslo som har fått inn en million munnbind fra utlandet. Foran direktesendt TV var de stolte av å sende avgårde to trailere med utstyr. Den dårlige nyheten er at leveransen ikke kommer ikke til å vare lenge. Bare kommunene i Rogaland, Vestfold og Telemark etterspør mer enn 400.000 munnbind. Og hva med alt det andre nødvendige utstyret som åndedrettsvern og smittefrakker? Til tross for masse rikdom og kunnskap klarte vi ikke å sørge for å ha nok utstyr på plass før pandemien slo til. Det er ikke dugnadsånd som skal sikre beredskapen i landet vårt!