Mening

I dag ramlet disse ut av genseren min

Etter litt over en uke på hjemmekontoret er det på tide med en evaluering.

I dag morges ramlet det tre popkorn ut av genseren min. Litt rart, med tanke på at jeg ikke har spist popkorn siden helgen.

Men sånn går no dagan, som de sier.

Jeg har hjemmekontor sammen med min sju år gamle datter, og etter seks hele dager merker man at livet på et hjemmekontor gjør noe med en, enten man vil eller ikke.

Joda. Jeg er heldig som fortsatt har en jobb, og jeg er heldig som faktisk har muligheten til å jobbe hjemmefra. Jeg har ingenting å klage over, og det gjør jeg heller ikke.

Enorme fordeler

Men det må være lov å ta en liten evaluering av den nye hverdagen vår etter godt og vel en uke med hjemmekontor.

Det er nemlig noen enorme fordeler med å ha hjemmekontor.

Om morgenen ringer klokken min 7.52 istedenfor 6.15 som den gjør ellers.

Det betyr at jeg dropper all personlig pleie før dagens arbeidsøkt, men hvorfor bry meg? Kollegene mine ser jeg kun på kamera og konemor er på jobb. Ingen er i nærheten av meg. I tillegg får jeg sovet lenger. Vinn vinn.

Jeg er også mye mer effektiv her hjemme. På jobben er det så mange å prate med. Og mye mas. Her hjemme er det ingen å prate med og ikke noe mas. Bortsett fra sju-åringen da, som ikke alltid er like fornøyd.

Hun kan nemlig finne på å stå opp 6.30, og når klokken har blitt 10 synes hun at det er på høy tid at jeg er ferdig på jobb. Da er det tungt å selge inn at jeg må jobbe fem timer til.

Derfor må jeg være litt med henne også mellom arbeidsslagene.

Prosjekt puslespill

Et av prosjektene våre er et puslespill på 1000 biter. Det går sånn passe, men etter fire dager har vi i alle fall klart (og orket) å lage rammen. Så får vi se om vi gidder å fullføre eller om vi bare sier oss fornøyd med det vi har klart.

Akkurat nå lurte hun på om jeg ville være med å ta en øyesjekk på alle kosedyrene hennes. Jeg svarte at jeg måtte skrive ferdig dette først.

I tillegg er det leksene. Jentungen har fått utdelt en undervisningsplan for hele uken, men problemet er at jeg ikke fulgte godt nok med selv da jeg gikk på skolen, eller så er jeg bare dum.

Hun: – Pappa, hva kan du fortelle om steinalderen?

Jeg: – Ehh ... det var mye stein. Jeg vet ikke. Spør din mor når hun kommer hjem!

Overivrig sjef

Andre fordeler med hjemmekontor er at man kan kle seg akkurat som man vil. Man kan vase rundt i fisebukse og en enkel t-skjorte, uten at noen bryr seg.

Trodde jeg.

– Har du på deg hvitt, utbrøt sjefen min på dagens morgenmøte så haugesundsdialekten hennes skar igjennom ørene mine.

Jeg vet ikke om hun var mest glad, overrasket eller sjokkert over å se meg i noe annet enn svart.

Det finnes selvsagt ulemper med hjemmekontor også.

En av dem er at man alltid er hjemme, og dermed mister den deilige følelsen av å komme hjem etter en lang og slitsom dag på jobben. For man er jo hjemme hele tiden. Alltid.

Gjør rare ting

Dette fører til at man plutselig finner på ting man ikke hadde vurdert for en uke siden.

For et par dager siden tok jeg skjegget for første gang på åtte år. Jeg aner ikke hvorfor. Det var bare et innfall. Komplimentene har ikke akkurat stått i kø siden avgjørelsen, og min kone ler fremdeles.

Jeg har også funnet frem den gamle blokkfløyten min. Jeg aner ikke hvorfor. På den kan jeg spille fire sanger, og om en ukes tid kan jeg nok spille de fire sangene med nesen også. Helt sant.

I går fikk jeg snap av en mannlig kollega. Han hadde på seg dameklær.

Hjemmekontor gjør noe med oss.

Men jeg klager ikke.