Kommentar

«Det er heltene vi kommer til å snakke om»

Bergen 20200313. Medisinstudentene Iselin Kulild (tv), Lionel Gerieka og Thomas Eide er inne i teltet ved legevakten i Bergen. De tar halsprøver av folk for å se om de er smittet med korona. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Bergen 20200313. Medisinstudentene Iselin Kulild (tv), Lionel Gerieka og Thomas Eide er inne i teltet ved legevakten i Bergen. De tar halsprøver av folk for å se om de er smittet med korona. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Foto: Marit Hommedal
Når korona-krisen er over vil ingen huske han som tømte apoteket for Antibac, eller hun som hamstret dopapir på butikken, skriver TV 2-reporter Kadafi Zaman.

Katastrofer setter mennesker på prøve. Det bringer fram det verste i oss.

Men også det beste.

Minutter etter at statsministeren talte til folket om hvordan Norge ville bli stengt ned møtte jeg en eldre kvinne på Grønland i Oslo. Hun het Fiza og var fra Afghanistan. Fiza hadde meldt seg frivillig til å sy munnbind til eldre. Hun var lei seg for at apotekene hadde gått tom for munnbind og ville gjøre sitt for å hindre spredning av koronaviruset. Derfor satt hun foran symaskinen på et eldresenter og sydde munnbind. Tolv stykker hadde hun rukket å sy da jeg intervjuet henne på TV 2 Nyhetene.

Heldigvis er det sånne som Fiza det er flest av i dette landet. Nordmenn i panikk som hamstret toalettpapir torsdag den 12. mars 2020 vil ikke bli det som blir stående igjen når denne pandemien er over. Det vil nok være noe vi kommer til å le av. Det vi kommer til å snakke om, og være stolte av, vil være heltene. Først og fremst helsepersonellet som sto på døgnet rundt for å redde liv.

Og så alle de andre som gjorde sitt for at Norge gikk rundt. Folk vi også vanligvis kanskje glemmer. Som lastebilsjåføren, renholderen og butikkdama.

Hva hadde vi gjort uten dem nå?

Flykter fra sykdom

TV 2-reporter Kadafi Zaman
TV 2-reporter Kadafi Zaman

I store kriser dukker det også opp andre helter. Det har jeg sett mange steder i verden. Koronaviruset kan selvsagt ikke sammenlignes med krig, sult- eller en naturkatastrofe. Vi flykter ikke fra bomber eller tsunamier hvor hundretusener blir drept. Men vi flykter fra sykdom. Fra et virus som tar liv.

Hvor mange som til slutt vil dø i Norge og resten av verden vet vi ikke. Det jeg vet er at som i andre katastrofer vil det dukke opp mange som vil hjelpe. Gjøre en innsats for andre. Det er de samme type menneskene som trår til overalt. For fellesskapet og for landet sitt.

Behøver ikke være de voksne

Det er den type folk som slapp alt de hadde og strømmet til etter et jordskjelv i Kashmir i 2005. Hadde de spade brukte de den. Hadde de ingen ting hjalp de med å grave ut mennesker med bare hendene sine. Det er de samme som åpnet dørene sine for de som mistet alt i storflommen i Pakistan i 2010. Lagde husrom og delte maten. Det er de samme type menneskene som tok fri fra sine fine jobber i Bangladesh og reiste til flyktningleirene for å hjelpe Rohingyar som hadde flyktet fra folkemord i Myanmar i 2016. Dette er ekte helter. De trenger heller ikke alltid å være voksne.

Jeg glemmer aldri synet av en liten tysk gutt som sto på togstasjonen i Munchen med bamser i 2015. Han skulle gi dem til barna til nyankomne flyktninger. Det var hans bidrag for å trøste de som hadde flyktet fra krig.

Og det er akkurat det som nå skjer i Norge. Selv om vår krise er ingen krig, vil folk flest finne en vei for hjelpe og trøste hverandre. Vise samhold og solidaritet. Enten de er i karantene, har hjemmekontor eller må stå på en meters avstand. Det er slik de fleste av oss er skrudd sammen. Derfor er det rørende å se engasjementet til alle de som vil hjelpe på sosiale medier.

Sitter barnevakt

En som heter Hemn Nadri har lagt ut en melding på Facebook hvor han tilbyr å bistå de som trenger hjelp på Jessheim. Han skriver at han kun ønsker et smil til gjengjeld. Det er mange som Hemn Nadri. Hver dag blir det opprettet nye grupper som vil være med på nasjonale dugnaden. Folk over hele landet tilbyr å hjelpe. Alt fra kaste søppel til å kjøpe mat for ukjente som skulle trenge det. Og de vil sitte barnevakt for foreldre som jobber innen helse, politi og brann. Passe barna til de de som går på jobb for å passe på oss.

Det kommer garantert til å bli mer av dette de neste dagene og ukene. Kreative løsninger på hvordan stå opp for hverandre. Og ikke minst, hvordan finne på morsomme og kule ting i karantene. Alt fra virtuelle pilspartyer til konserter på nett er allerede i gang.

Det er dette som vil være de gode minnene når krisen er over. Ikke han som tømte det lokale apoteket for Antibac. Eller hun som hamstret Paracet og solgte det dyrt på Finn.

Ingen vil huske dem.

Lik på Facebook