Kommentar

«Det forundrer meg at Mourinho gjør dette»

Jeg var til stede på Stamford Bridge og så José Mourinho kapitulere på sin gamle hjemmebane.

Se kampsammendrag i videovinduet øverst.

Det var både fascinerende og spennende, kanskje også forventet, men på mange måter også skuffende.

Først av alt må jeg begynne med å si at jeg forstår José Mourinhos frustrasjon om dagen. Skader på viktige spillere er ett av problemene. Sannsynligvis det aller største.

Når de to mest målfarlige spillerne ikke er tilgjengelige, vil de fleste lag ha store utfordringer. Når de i tillegg har solgt Christian Eriksen, og Dele Alli ikke er i scoringsform og i dag til og med ikke med på laget, sier det seg selv at det blir tøft.

KRITISK: TV 2s fotballekspert Solveig Gulbrandsen.
KRITISK: TV 2s fotballekspert Solveig Gulbrandsen. Foto: Daniel Sannum Lauten, Tv 2

Legg til at stopperne Alderweireld og Vertonghen er over middagshøyden, mens Aurier er en løs kanon på backplass og at Dier som skal være midtbaneskjoldet foran forsvaret heller ikke leverer på det nivået vi har sett ham levere på før, forstår man at det som har vært Tottenhams «storhetstid» de siste årene kanskje er i ferd med å forsvinne.

Suksessen til Tottenham under Mauricio Pochettino var bygget på en solid grunnmur i stopper- og midtbaneleddet, enorme backer og den offensive samhandlingen mellom Eriksen-Alli-Son-Kane!

Noen faktorer er allerede nevnt, og la meg også legge til følgende:

  • Backene Walker, Tripper og Rose befinner seg i Manchester, Madrid og Newcastle.
  • I tillegg til Dier var suksessfaktorene Dembele og Wanyama. En er i Kina (Dembele) og en annen kunne like godt vært det (Wanyama, som aldri kommer tilbake på nivå)
  • Eriksen er i Milano, Alli var i dag på benken og Kane og Son er på sykestua.

Så misforstå meg rett: Jeg forstår Mourinhos inngang til kampen. «Ultradefensivt i håp om ikke å slippe inn mål, for så å kunne kontre inn et mål eller sette innpå noe mer offensive spillere mot slutten av kampen.»

SAVNET PÅ BANEN: Sivilkledde Harry Kane.
SAVNET PÅ BANEN: Sivilkledde Harry Kane. Foto: Dylan Martinez

En klassisk Mourinho-variant.

Jeg vet at det er en utfordring ikke å ha de beste spillerne og spesielt en mangel på målscorer. Da jeg satte meg inn i presserommet på Stamford Bridge for å høre på Mourinhos pressekonferanse etter kampen, kan jeg forstå hans utfordringer mot Chelsea. Og han er ærlig.

«Vi mangler Son og Kane. Jeg håper de kommer tilbake raskere enn antatt og at jeg får brukt dem i noen kamper. Sissoko er også snart klar. Det er utrolig vanskelig uten disse. Jeg har ikke spisser.»

  • Vi kan ikke slå langt fordi Chelseas forsvar vinner alle duellene i lufta.
  • Chelsea hindrer oss i å komme rundt på kant med vingbacker.
  • Slipper vi inn mål blir det nesten umulig å komme tilbake
  • Det blir tre utrolig vanskelige måneder frem mot serieslutt.
  • Vi får ikke tid til å restituere på grunn av tett kampprogram.

Han legger også trykk på at han er meget fornøyd med spillerne sine og at de gjør så godt de kan.

Det jeg ikke forstår er at han snakker så mye om dem som ikke er der, og hvor mye de er savnet, for det gjør noe med den resterende spillergruppen. I hvert fall når du i tillegg sier at du har ingenting å klage på med dem du har tilgjengelig, for de gjør så godt de kan. Det er jo en ganske klar undertone om at de dessverre ikke er gode nok ...

Det er nok mange lag som kjenner litt på følelsen av at dersom de slipper inn mål, da blir det tungt. Det er en ærlig sak. Slik har det alltid vært og slik vil det være i fotballen også i årene som kommer.

Men det som forundrer meg er at Mourinho gjør et så stort nummer ut av dette. Flere av spillerne svarte også dette i intervju-sonen etter kamp, og var klare på at de må unngå å komme under.

Og det som er problemet med det, er jo at slik så det ut på banen også. De hadde gitt opp. De var ferdige. Selv om de faktisk historisk under Mourinho har kommet tilbake relativt ofte, var det i dag ingen tegn til tro på at resultatet kunne snus. På stillingen 0-2 var det få løp foran ballfører, det var nesten ingen løp i boks og troen på at de kunne ta et Chelsea-lag som virkelig har vaklet de siste ukene så minimal ut.

Og Mourinho fortsatte med samme taktikk med fem mann bak.

Chelsea har i 2020 spilt uavgjort mot Brighton, Arsenal og Leicester. De har tapt mot Manchester United og Newcastle. Det er mulig å score på Chelsea, så selv hvor vanskelig situasjonen er så må du som trener skape noe tro på eget lag. Men akkurat nå mener jeg Mourinho er med på å bryte selvtilliten enda lenger ned.

Han smiler og slår av en spøk med pressen, men jeg synes han sutrer. Det er hans jobb å få det beste ut av dem han har tilgjengelig. Det er jobben hans. Ikke kun å ha en plan om ikke å slippe inn mål, for så å gi opp.

Hadde kampen i dag endt 2-2, som i teorien kunne skjedd, ville diskusjonen selvfølgelig blitt en annen, men det er resultatene man blir dømt på.

Og skal vi være helt ærlige? Chelsea var nærmere 3-0 enn Tottenham og Mourinho var poeng i denne kampen.

Lik på Facebook