Oslo 20200117. 
Statsminister Erna Solberg (H) om bord i krigsskipet Otto Sverdrup fra Natos maritime styrker som ligger til kai i Oslo fredag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20200117. Statsminister Erna Solberg (H) om bord i krigsskipet Otto Sverdrup fra Natos maritime styrker som ligger til kai i Oslo fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen
Kommentar

Nå deles kortene ut helt på nytt

Høyre, Venstre og KrF har alle brukt Frps exit til å foreta store, og til en viss grad overraskende, endringer i mannskapet. Frps exit har åpnet opp norsk politikk.

Trine Skei Grande fikk en gave fra himmelen. Og hun har virkelig grepet sjansen. Frps exit fra regjeringen kan ha reddet hennes jobb som partileder. Hun henter inn begge utfordrerne til partilederjobben. Sveinung Rotevatn får ansvar for Venstres kjernesak klima. Abid Raja som kulturminister kan roe gemyttene i Venstre, men de er bekymret i Høyre. Og rasende i Frp.

Sjokk og vantro

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad henter inn forgjengeren Knut Arild Hareide. Hvem hadde trodd det? Mannen som slo opp med Erna Solberg i det som ble et av norsk politikks styggeste brudd under KrFs retningsvalg for et drøyt år siden.

Mannen som la alle eggene i en kurv og ba partiet felle Erna Solberg og innsette Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister. Og som på toppen av det hele stemte mot Granavolden-plattformen på KrFs landsstyremøte, noe som holdt på å torpedere hele regjeringsprosjektet til den nye KrF-lederen på oppløpssiden.

I Frp reageres det med sjokk og vantro på at erkefienden Hareide nå overtar deres gamle profilområde, samferdsel. Han skal få en tøff jobb med å danne flertall i Stortinget, varsles det fra sentrale Frp-ere jeg snakker med.

Spennende grep

Men statsministeren har også benyttet Frps exit til å foreta nye spennende grep. Hun løfter frem unge, men like fullt rutinerte, stjerneskudd. Tina Bru som olje- og energiminister er det smarteste trekket. Ung, men med bred erfaring, respektert, faglig sterk, god retorisk.

Selv om hun kommer fra oljefylket Rogaland har hun markert seg som en sterk på driver for å redusere klimautslipp. Hun har blant annet vært tydelig på å koble mye av det ekstremværet vi har opplevd de siste årene med menneskeskapt global oppvarming. Bru utgjør dermed en sterk kontrast til forgjengeren, klimaskeptikeren og oljeentusiasten Sylvi Listhaug (Frp).

De rødgrønne partiene får dermed en langt mer krevende jobb med å skape avstand mellom dem og Tina Bru, enn mot Listhaug.

Endelig klarer Erna Solberg å finne plass til Henrik Asheim i regjeringen. Han har lenge stått på lista hennes over ønsker statsråder. Den tidligere Unge Høyre-lederen har vært leder i Finanskomiteen og vikarierte som kunnskapsminister da Torbjørn Røe Isaksen var i pappaperm. Han har vært med i spekulasjonene under samtlige regjeringsendringer de siste årene.

Med Asheim og Bru inne i regjeringen tror jeg vi ganske sikkert finner Bent Høies arvtaker som Høyre-nestleder blant statsrådene.

Halvannet år før stortingsvalget endres den grå, litt kjedelige, og triste gjengen (for å stjele Siv Jensens beskrivelse av regjeringen hun selv satt i) til en yngre og mer spennende gjeng. Det er på langt nær sikkert at dette sikrer en upopulær regjering vekst og gjenvalg. Men nå deles kortene ut på nytt i norsk politikk.

Borgerkrig

Dette kan slå alle veier. Det kan på den ene siden ende med full borgerkrig og borgerlig kollaps. Regjeringen må i hovedsak lene seg på Frp for å få flertall for egen politikk i Stortinget. De vil ikke møte mye velvilje fra de rødgrønne og Frp har ikke gått ut av regjeringen for å lage nye kjedelige kompromisser. De vil ha krystallklare seire. Klarer ikke regjeringen å danne flertall, kan det ende med ny regjeringskrise og i ytterste konsekvens en rødgrønn regjering som får lov til å styre helt til neste stortingsvalg, som et monument for borgerlig styringsudyktighet.

Spennende race

Men det kan like gjerne ende med en situasjon hvor et frisluppet Frp får litt luft under vingene igjen og henter tilbake gamle oppgitte velgere fra både gjerdet og ikke minst fra Senterpartiet. Hvis Abid Raja og Knut Arild Hareide i tillegg gir sine partier en ny positiv giv og løfte de over sperregrensen i 2021, kan stortingsvalget neste år bli mer spennende enn de rødgrønne håper. Det som så ut til bli en rødgrønn parademarsj mot regjeringskontorene, kan ende med et spennende race helt til valgdagen.

For dette kan være det det borgerlige samarbeidet trenger for å gjenvinne velgernes tro på dem. Uten Frp, kan Høyre, Venstre og KrF i større grad fremme egen primærpolitikk fra regjeringen. Frp kan fronte sin egen politikk fra Stortinget. Før de eventuelt lager kompromisser. Regjeringen kan også henvende seg til de rødgrønne for å finne enighet i enkelte krevende saker, for eksempel når forvaltningsplanen for Barentshavet skal fornyes denne våren, og den omtalte mye iskanten skal plasseres (grensen for hvor langt nord vi skal lete etter olje).

De rødgrønne vil ikke være spesielt interessert i å hjelpe Erna og Co, men hvis regjeringen tilbyr de rødgrønne gjennomslag for egen politikk, vil det være vanskelig for Støre og Vedum å si nei.

Mens de helt siden 2013 har Ap og Senterpartiet hatt én samlet front mot de fire borgerlige partiene, har de nå fått to separate fronter, en mot de tre regjeringspartiene og en mot et selvstendig og frittstående Frp.

Nå får vi virkelig se hva Jons Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum er laget av som opposisjonspolitikere.