Trondheim 20200112. 
Christian O'Sullivan under gruppespillet i håndball EM for menn mellom Norge og Frankrike i Trondheim Spektrum.
Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
Trondheim 20200112. Christian O'Sullivan under gruppespillet i håndball EM for menn mellom Norge og Frankrike i Trondheim Spektrum. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Foto: Ole Martin Wold
Kommentar

Den «usynlige» helten

Han stjeler sjelden overskriftene, men er en av Christian Berges viktigste menn i jakten på EM-medalje.

Du har dem i alle lagidretter. De spillerne som veldig sjelden scorer flest mål. Som stort sett havner midt på treet på spillerbørsene. De som aldri kommer på noe all star team.

De er «gutta på gølvet». De som gjør den usynlige jobben, som blir satt stor pris på i garderoben, men som aldri blir de store supporterheltene. Det er ikke drakter med deres navn som dominerer på tribunene.

Da Brasil ble verdensmestere i fotball i 2002, så var det Ronaldo, Rivaldo og Ronaldinho som var stjernene. Men for at de skulle kunne leke seg, og for at backene Cafu og Roberto Carlos skulle kunne fritt storme i angrep når de ønsket, så måtte noen ta seg av grovarbeidet.

Den gangen hadde de Gilberto Silva på midtbanen. Hans store styrke var at han alltid lå et steg foran. Stakk Roberto Carlos i angrep, så tok han to skritt tilbake og dekket rommet venstrebacken etterlot seg.

I Brasil hadde Gilberto Silva kallenavnet «Skyggen». Fordi han stort sett var var i skyggen av stjernene på banen. Men samtidig var han det første navnet som ble satt på lagoppstillingen. For uten ham, så fungerte ikke Brasil.

Sånn er det i håndball også. Alle kunne se at Sander Sagosen herjet med Frankrike. Alle fikk med seg at Torbjørn Bergerud hadde flere viktige redninger og bidro sterkt til at Norge vant kampen.

Men for meg var det Christian O'Sullivan som var banens gigant.

Jeg tør å komme med påstanden at Norge aldri hadde slått Frankrike uten Bækkelaget-gutten.

For det var han som var nøkkelen i det norske forsvaret.

Uten å bli for håndballnerdete og spesifikk, så liker Frankrike å kjøre et krysningsspill som kommer ganske tett på forsvaret. De andre midtforsvarerne til Norge ble ofte med på bevegelsene.

Vi snakker om skråstilling i forsvar. Der en forsvarsspiller setter ene beinet frem for å avskjære en retning for angrepsspiller. Mens Petter Øverby og Magnus Gullerud ble det vi kaller «flate», så tok O'Sullivan steget frem og fikk avskjært Frankrikes angrepsspill. Det var han som satte inn taklingene som ødela rytmen for franskmennene.

En annen ting som gjør O'Sullivan uvurderlig i det norske forsvaret, er at han er en av verdens beste ankomstspillere. Få er bedre til å drive ballen opp i angrep i stor fart, og så velge de rette løsningene.

Det er ikke få ganger O'Sullivan tar med seg ballen ut av det norske forsvaret og får sluppet den videre til en annen spiller etter å ha fått på seg to motspillere. Ofte går ballen videre nok et ledd, dermed får ikke O'Sullivan registrert målgivende pasning i statistikkene.

I gruppefinalen mot Portugal, tror jeg han blir veldig viktig. Det blir han som kommer til å gjøre taklingsjobben mot de sterke skytterne André Gomes og Rui Silva. Og det er han som skal dra opp tempoet i Norges ankomstspill, som skal slite ut portugiserne for å sikre at Norge tar med to viktige poeng til hovedrunden. Men det er neppe O'Sullivan som stjeler overskriftene etter kampen.

Med tanke på Storbritannias fremganger, eller rettere sagt mangelen på dem, på håndballbanen, så skulle en tro det er naturstridig at en med etternavnet O'Sullivan ble håndballspiller.

Men bak navnet skjuler det seg bøttevis av håndball-dna. For pappa David var en pioner i britisk håndball, og har vært sentral i Bækkelaget i en mannsalder. Og mamma Sissel Bleivik har spilt 61 landskamper for Norge. Søsteren Christina var også en veldig habil håndballspiller før skader ødela for henne.

28-åringen har også en høy stjerne i den tyske storklubben Magdeburg. Etter bare én sesong i klubben fikk han kapteinsbindet for laget som i øyeblikket er nummer fire i verdens tøffeste liga.

På landslaget er han også en viktig spiller utenfor banen, og en som nyter stor respekt i gruppen.

Skal Norge gjøre drømmene om EM-medalje virkelig, så er man nesten like avhengige av O'Sullivan som av Sagosen. Men det er bare ikke like synlig.

Samtidig så tror jeg O'Sullivan trives godt i skyggen til Norges eneste verdensstjerne.

For det er ingen som vinner alene. Og det er ofte de usynlige heltene som blir de avgjørende til slutt. Og Christian O'Sullivan er en av de aller beste av dem.