France's Nikola Karabatic is blocked by Norway's Sander Sagosen, right, during the Handball World Championship final match between France and Norway at the Bercy arena in Paris, Sunday, Jan. 29, 2017. (AP Photo/Michel Euler)
France's Nikola Karabatic is blocked by Norway's Sander Sagosen, right, during the Handball World Championship final match between France and Norway at the Bercy arena in Paris, Sunday, Jan. 29, 2017. (AP Photo/Michel Euler) Foto: Michel Euler
Kommentar

Nå er kronprinsen klar for å ta over tronen

Likhetene mellom Nikola Karabatic og Sander Sagosen er mange, men nå er «kronprinsen» best.

«Kongen er død. Lenge leve kongen!»

Håndballverden står overfor et tronskifte, og når Norge møter Frankrike i EM, så møtes den påtroppende- og den abdiserende kongen ansikt til ansikt.

Nikola Karabatic har vært håndballkongen de siste 15 årene. Det hersker det ingen tvil om.

Danske Mikkel Hansen har nok vært den beste de siste årene, men han har likevel måttet finne seg til rette med en prinsetittel. For Karabatic har holdt på tronen.

Nå har den franske veteranen annonsert at det går mot slutten av hans regjeringstid, og da står en ung nordmann klar til å ta over. Og forhåpentlig kan Sander Sagosen regjere like lenge som Karabatic har gjort.

Nikola Karabatic kom til verden i den serbiske byen Nis i 1984, den gangen det fortsatt var et samlet Jugoslavia.

Hans far Branko var en kroatisk håndballmålvakt. Han var innom det jugoslaviske landslaget og var i OL-troppen i 1980. Han spilte for den lokale toppklubben Zeleznicar i Nis da han traff Nikolas mor Radmila, som er serbisk.

Branko Karabatic fikk tilbud fra den franske klubben ASL Robertsau, og dro dit alene. Radmila og Nikola kom etter da hun hadde fullført studiene sine i hjembyen.

Pappa Karabatic tok over som trener i klubben etter at han ga seg som spiller, og lillebror Luka ble født i Strasbourg.

Med en far som var håndballtrener, så var det naturlig at sønnene begynte å spille håndball. Og Nikola utmerket seg tidlig, og allerede som 17-åring ble han cupmester med Montpellier. Året etter ble han seriemester i Frankrike for første gang.

Siden har det gått slag i slag. Merittlisten hans er lang nok til å fylle en hel bokserie. 58 klubbtitler har han vært med på å vinne. Jeg vet ikke om det er noen verdensrekord, men det er ikke noen som matcher det tallet og kan skryte av at Champions League og seriemesterskapene i Frankrike, Tyskland og Spania er blant dem.

Motivasjonen hans nå er å vinne Champions League med Paris Saint-Germain, og dermed bli den første som vinner turneringen med fire ulike klubber. I øyeblikket deler han rekorden på tre med Uros Zorman, Sergej Rutenka, José Javier Hombrados, Mikhail Jakimovitsj og Mateo Garralda.

Han kunne spilt landslagshåndball for både Kroatia og Serbia, men valgte Frankrike. Og med landslaget har han også vunnet alt som er mulig å vinne. To OL-gull, fire VM-gull og tre EM-titler er den foreløpige fasiten.

Legger en til at han tre ganger er kåret til verdens beste spiller, noe bare Mikkel Hansen også kan skryte av, så er det ikke vanskelig å utrope Karabatic til tidenes beste håndballspiller. Og det spørs om noen kan overgå ham noen gang.

Likhetstrekkene med kronprinsen er slående.

Sander Sagosen vokste også opp med en far som var håndballmålvakt, som også fikk seg noen landskamper, og som så ble trener. Han tok også sin første tittel som tenåring, da han ble seriemester med Haslum.

Akkurat som Karabatic har han vunnet ligaen i tre land. Etter triumfen med Haslum er Sagosen blitt seriemester med danske Aalborg og med Paris Saint-Germain i Frankrike. Så her har han muligheten til å overgå «Kongen».

I likhet med Karabatic er også Sagosen det vi på håndballspråket kaller en «toveisspiller». Det betyr at de spiller både i forsvar og angrep.

Når det skal lages all star team og kåringer av de beste spillere, så blir ofte de offensive egenskapene lagt til grunn, og forsvarskompetansen blir glemt. Men som i de fleste andre lagidretter så er det i forsvar kampene stort sett blir vunnet.

Det gjorde at jeg i alle år holdt Karabatic høyest da diskusjonen om hvem som var best av ham og Ivano Balic gikk på sitt sterkeste.

Jeg elsket å se Balic trylle med ballen, men verden har aldri sett en mer komplett håndballspiller enn Karabatic.

Der Balic hadde ekstremkompetanse på finter, skudd og samarbeid med andre spillere, så var Karabatic tett opp mot de beste i skudd, finter, samspill OG forsvarsspill.

Lyder det kjent? Det er de samme egenskapene Sagosen har. Han er god til alt. Og det beste av alt er at han har god tid til å bli bedre i det meste.

For Sagosen er heller ingen elegant artist. Han har styrken sin like mye i fysikken som i teknikken. Sagosen er et bevis på hvor langt du kan nå når en har både talent og treningstalent. For det ligger mye hardt arbeid bak. Du når ikke toppen i håndball uten å trene godt.

Sagosen har også en motivasjon for å vinne Champions League med Paris Saint-Germain denne sesongen. I motsetning til Karabatic så har han aldri vunnet håndballens gjeveste klubbturnering. Og dette blir hans siste sjanse til å vinne med PSG. Til sommeren tar han med seg flyttelasset og drar til tyske THW Kiel.

Får han en Champions League-tittel med PSG, så er han i god rute til å kunne vinne med flere klubber han også. For THW Kiel har et av de mest lovende lagene i Europa i øyeblikket, og signeringen av Sagosen er et tydelig signal om at de vil tilbake i det aller beste selskap.

Men først skal de to klubbkameratene møtes i en helt avgjørende gruppekamp i EM.

Jeg skrev før EM at dette er nøkkelkampen for Norge i EM. Og den ble ikke mindre viktig da Frankrike tapte for Portugal.

Nå må Frankrike vinne dersom Karabatic skal få seg en tittel i det som trolig er hans siste EM. Med norsk seier er Frankrike ute av EM før hovedrunden. Noe som vil være en sensasjon, og gjøre at det tennes et blått lys for Didier Dinarts fremtid som fransk landslagssjef.

For Norges del vil et tap bety kniven mot strupen i tirsdagens siste gruppekamp mot Portugal. Da må Norge vinne, og med nok mål til å holde Portugal eller Frankrike bak seg på innbyrdestabellen. Dersom det skulle gå mot nederlag mot franskmennene, så er det altså viktig ikke å tape med for mange mål.

Det blir spennende. Men om det er usikkert hvilket lag som vinner kampen, så er det ingen tvil om hvem som vinner duellen mellom «Kongen» og «Kronprinsen». Den vinner Sander Sagosen!