Oslo 20191028. 
Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) og  Nav-direktør Sigrun Vågeng tv. holder pressekonferanse om retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo 20191028. Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie (H) og Nav-direktør Sigrun Vågeng tv. holder pressekonferanse om retten til å ta med seg trygd til andre EØS-land har vært praktisert feil. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Terje Pedersen
Kommentar

Ingen god dag for Vågeng og Hauglie

Da jeg hørte Nav-direktør Sigrun Vågeng og statsråd Anniken Hauglie redegjøre for sine roller i Nav-skandalen begynte jeg å tenke på det gamle ordtaket: «Nå skal vi se! sa den blinde til den døve».

Det er for øvrig et humoristisk ordtak for å beskrive dumhet. Nå er det ikke mye humoristisk med hverken trygdeskandalen eller denne ukens kontrollhøring i Stortinget, men dumhet er ikke helt fjernt fra noe av det vi er servert i høringsal 1 i Stortingets komitehus.

Nav-direktør Sigrun Vågengs forsvar for at hun ikke tok grep på et tidligere tidspunkt kulminerte i gjentatte forsikringer om at «de trodde at de handlet i god tro» og at «det ikke var åpenbart at de hadde tolket loven feil». Nei, men det manglet ikke på advarsler helt fra sommeren 2017.

La oss gå litt over ett år tilbake i tid, til høsten 2018:

  • Nav Klageinstans var da reelt i tvil om Nav tolket reglene riktig når de straffet brukere som dro til andre EØS-land, samtidig som de mottok sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. De ønsket å få prøvd dette prinsipielt i Lagmannsretten.
  • Trygderetten, et uavhengig og domstolslignende organ, hadde gjentatte ganger konkludert med at Nav tolket regelverket feil. De ønsket å løfte saken inn for EFTA-domstolen.

Vanskelig å forstå

Nav kontakter departementet. Nav og Arbeids- og sosialdepartementet blir enige om at det ikke er nødvendig å få prøvd dette for en høyere rettsinstans. De vil heller endre praksis, slik at den blir i tråd med Trygderetten, men kun for framtidige saker. Nav tror dette kun dreier seg om de mindre alvorlige sakene, de som evt ender hos Trygderetten, og ikke de sakene som ender med politianmeldelse og evt fengselsstraff. Vi har ikke fått noe godt svar på hvorfor Nav konkluderte slik. Departementet stoler på at det Nav tror er rett.

Det virker ikke som om Arbeids- og sosialdepartementet stilte kritiske spørsmål til Nav underveis. De var også enige med Nav i at det ikke var noen vits i å gå tilbake i tid og rette opp den uretten som den gamle praksisen eventuelt hadde påført Nav-brukere. Samtidig fortsatte Nav å politianmelde Nav-brukere for den samme feilaktige lovtolkningen helt frem til slutten av april 2019. Domstolene avsa dommer helt frem til september 2019. Det er vanskelig å forstå hvordan så mange feil kan vikle seg inn i hverandre på samme tid.

En alvorlig feilvurdering

14 mennesker ble uriktig domfelt i 2019. Hadde Nav og departementet gjort jobben sin da de i januar det året diskuterte hvordan Norge skal forholde seg til EU-regelverket, ville kanskje 14 av de totalt 75 justismordene vært stanset. En ting er å droppe å gå til EFTA-domstolen, men de kunne i det minste bedt Justisdepartementets lovavdeling eller regjeringsadvokaten om en juridisk vurdering. Det gjorde det ikke. Det var en alvorlig feilvurdering.

Sentrale deler av statsråd Anniken Hauglies forklaringer på sin håndtering baserer seg på at hun og hennes embedsverk i departementet stolte ukritisk på all informasjon de har fått fra Nav. Det fortvilende for Hauglie (og ikke minst alle de som de siste årene er rammet av trygdeskandalen) er at Nav sviktet.

Etter at trygdeskandalen ble kjent i fjor høst, konkluderte Navs egen internrevisjon med at Nav ikke hadde tilstrekkelig kompetanse, at de hadde dårlig kapasitet og at de ikke var gode på kommunikasjon.

Det fikk vi bekreftet under fredagens høring.