Hamburg, Tyskland 20190125.
Bjarte Myrhol og trener Christian Berge gratulerer hverandre etter seieren i VM-kampen mellom Norge og Tyskland i Hamburg, Tyskland. Håndball-VM 2019 spilles i Danmark og Tyskland.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Hamburg, Tyskland 20190125. Bjarte Myrhol og trener Christian Berge gratulerer hverandre etter seieren i VM-kampen mellom Norge og Tyskland i Hamburg, Tyskland. Håndball-VM 2019 spilles i Danmark og Tyskland. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Lise Åserud
Kommentar

Nå må landslaget løfte i flokk

Bjarte Myrhol har vært Norges viktigste spiller de siste årene.

«Han er kanskje ikke den beste idrettsutøveren vi har hatt. Ikke den beste håndballspilleren heller. Men han er den beste lagspilleren. Alle idrettsutøvere skulle hatt en lagkamerat som Myrhol», skrev jeg da Norge gikk til VM-finalen i 2017.

LES OGSÅ: Alle skulle hatt en lagkamerat som Bjarte Myrhol

Det står jeg for den dag i dag.

For Bjarte Myrhol har vært både hjertet og sjelen i landslaget i håndball. Ingen spiller har vært viktigere i den norske fremgangen de siste årene.

Joda, Sander Sagosen har vært den store spilleren og strategen på banen, men Norge hadde aldri spilt to strake VM-finaler uten Myrhol.

Derfor er spenningen stor når man nå skal klare seg uten 37-åringen. Det er faktisk det første gang siden 2005 at Norge spiller et mesterskap uten Myrhol i troppen.

Ingen håndballspillere er uerstattelige, men mennesket Bjarte Myrhol er det ikke mulig å erstatte i den norske troppen. Kanskje kan de erstatte ham på banen, men utenfor er det ingen som kan ta den lederrollen Myrhol har hatt. Bare tilstedeværelsen hans løfter de andre spillerne.

Han har sagt at han vil spille til han er passert 40 år, og han vil være med på landslaget så lenge han får lov. Og det ser ikke ut til at han forsvinner ut av planene til landslagssjef Christian Berge med det første.

Sportslig er han fortsatt mer enn god nok. Myrhol har vært en av verdens beste linjespillere de siste ti-tolv årene. Så sent som i 2019 ble han kåret til den beste av dem alle av Handball Planet.

Er det en mann Berge alltid kan stole på at går den lille ekstra milen for å vinne, så er det Myrhol. Og er det en som aldri vil snakke negativt om noen, så er det Myrhol. Ikke dommere, ikke lagkamerater, ikke lagledelse. Den eneste han kritiserer er seg selv. Han snakker heller frem motstanderen, som var for god.

Nå blir det kanskje litt glorifisering av landslagskapteinen, men akkurat som Mor Theresa gjerne tok seg en sigarett i ny og ne, så er ikke Myrhol helt uten en mørk side, han heller.

For Myrhol er «bare» 192 cm høy, og vekten stopper før den kommer til 100 kg. I Rhein-Neckar Löwen ble han derfor regnet som for liten til å spille forsvar. Når han skal slåss mot spillere på 205 cm og gjerne 120 kg, så kompenserer han med et og annet tjuvtriks. Han er ikke kjent for å være den mest fintspillende forsvarsspilleren. Det gjør vondt å møte Myrhol. Og det kan gjøre vondt steder du helst ikke skulle fått vondt.

Kristian Bjørnsen har fått låne kapteinsbindet i Myrhols sykefravær, og siddisen blir en helt annen kaptein. Bjørnsen har ikke den naturlige auraen og respekten som Myrhol har, men han har det samme vinnerinstinktet. Nå må de norske guttene løfte i flokk, og ta det som en forsmak på tilværelsen når Myrhol legger opp en gang ut på 2030-tallet.

Norge har fordel av hjemmebane i gruppespillet, og man skal normalt sett ta seg videre til hovedrunden. Portugal og Bosnia & Hercegovina skal ikke undervurderes, men det er lag Norge skal slå på hjemmebane.

Nøkkelkampen i Trondheim Spektrum blir mot Frankrike. Har man to poeng med seg videre fra den kampen, så er sjansene gode for semifinale.

For i hovedrunden venter flere medaljekandidater. Da blir trolig Danmark, Sverige og Slovenia blant motstanderne. Da er det ikke rom for feilskjær. Har man gått på et tap for Frankrike, så bør alle kampene i hovedrunden vinnes. For bare to av de fem medaljefavorittene går videre til semifinaler.

Bjørnsen har fått kapteinsbindet, men det er Sander Sagosen som skal være sjef på banen.

Vi må være så ærlige å si at det meste står og faller med Sagosen. Står han frem som den verdensklassespilleren han er, så kan Norge bli veldig farlige. Men det blir ikke lett for ham. Han vil få veldig mye oppmerksomhet fra motstandernes beste forsvarsspillere.

Nå får trønderen muligheten til å vise seg frem i hjembyen, og kommer til å være på grensen til overtent når han går på banen i bartebyens nye storstue.

Da Norge gikk til VM-finale i fjor, så var det egentlig litt mot alle odds. For normalt sett så må en ha målvaktsspill i verdensklasse for å gå til en mesterskapsfinale. I VM så var egentlig målvaktene Norges svake punkt. Likevel gikk man altså hele veien.

Kommer Torbjørn Bergerud opp på det nivået vi vet han kan være på, så kan det bli et spennende EM, selv om Norge nok må ha marginene med seg for å komme til finalespillet.

I Norges åpningskamp får han muligheten til å vise sin sjef i Flensburg-Handewitt at han fortjener enda mer tillit enn han får. Da står nemlig hans klubbkamerat Benjamin Buric i motsatt mål for Bosnia & Hercegovina.

En liten fun fact er det at Buric har med sin egen tvillingbror på landslaget. Og jeg mistenker at mor og far Buric ikke hadde fantasi til å finne på to navn da tvillingene kom til verden, for Benjamins bror lyder navnet Senjamin.

Men etter åpningskampen i Trondheim får Benjamin og Senjamin ringe hjem og få trøst. For den kampen skal Norge vinne.

Norge har to strake VM-finaler, men foreløpig ingen medalje i EM. Det er på tide å gjøre noe med. Og det må man klare uten Bjarte Myrhol.