Mening

Oslo 20161206.Utsette slukking av FM-nettet.Frp-representant Christian Tybring-Gjedde i stortingssalen tirsdag, under debatten om å utsette debatten om å utsette slokking av FM-nettet. Saken skulle blitt behandlet i Stortinget i Oslo tirsdag.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Oslo 20161206. Utsette slukking av FM-nettet. Frp-representant Christian Tybring-Gjedde i stortingssalen tirsdag, under debatten om å utsette debatten om å utsette slokking av FM-nettet. Saken skulle blitt behandlet i Stortinget i Oslo tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Menneskeskapt vitenskap – sosialismens gjenkomst

«Klimakrisen» er sosialistenes drømmescenario i deres kamp mot kapitalismen og markedsøkonomien, skriver stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Christian Tybring-Gjedde, Stortingsrepresentant FrP

All nyhetsformidling domineres av det. Hva enn man leser, hva enn man ser på, hva enn man lytter til så blir vi hele tiden minnet om jordens snarlige klimatiske undergang, og i stadig kraftigere ordelag får vi høre at det er vår egen skyld. Vårt levesett ikke er bærekraftig og vi bør skamme oss for hvordan våre klimaavtrykk gjør jordkloden ulevelig. Så overveldende er fokuset på klima at man kan undres over hva nyhetene var fylt med tidligere.

Mediene serverer oss skremsler med krigstyper om hvordan din og min hverdag bidrar til varmerekorder i Paris, Nairobi og på Smøla. Du får høre at din bruk av bilen til den lokale Kiwi butikken eller din flyreise for å nå et bedriftsmøte i Trondheim bidrar til sult i Afrika, skogbranner i Australia, klimaflyktninger, tørke, stormer, issmelting, jordras, dårlig skiføre i marka og (for) varmt badevann i Oslofjorden. Sågar lave temperaturer, dannelse av is og snø på steder der vår generasjon ikke har sett det før skyldes den siste bilturen du tok over Strynefjellet for å besøke farmor.

Alle værfenomener skal forstås ut i fra et klimaperspektiv og ethvert utslipp av CO2 grunnet menneskelig aktivitet skal oppfattes som dødsstøtet til alt levende liv på jorden. Dermed basta! All diskusjon om hva CO2 gass er, hva den bidrar med, hvor mye CO2 gass atmosfæren tåler eller hvor mye CO2 gass menneskelig aktivitet faktisk utgjør er avsluttet. FNs klimapanel (IPCC) har fortalt oss alt vi trenger å vite. Slutt å stille spørsmål. IPCC har konkludert. Vår jobb er nå å gå ut å gjøre alle folkeslag til klimapanelets disipler. Et særlig fokus skal rettes mot velferden og velstanden i den vestlige verden.

De som ikke umiddelbart slutter seg til IPCCs konklusjoner er samfunnets kjettere. Enhver opposisjon skal knuses. Opposisjonelle henges derfor ut og latterliggjøres. Klimaskeptikere fremstilles som kverulerende samfunnsfiender og ikke minst er de hjerterå uten evne til sympati og omtanke for mennesker som på grunn av klimaendringer rammes av sult, tørke og fordervelse.

Medienes rolle

I mediene er meningsmangfold fraværende. Journalister løper i samlet flokk og fremstiller alle som våger å mene at klimaendringer er naturlige variasjoner som styres av solen som vitenskapsbenektere. Slike klimasjarlataner får sin jevnlige dose med sarkasme og blir selvsagt avkrevd en klimafaglig doktoravhandling når de en sjelden gang får anledning til å ytre seg. De som derimot har sluttet seg til IPCCs politiserte evangelium kan fremme de mest ytterliggående forslagene om kutt i CO2 utslipp uten å bli avkrevd noen form for klimakunnskap. Dette er nemlig positive mennesker med tro på en grønn bærekraftig fremtid og med et engasjement for å redde jordkloden.

Jeg kjenner igjen medienes kollektive metoder og meningsenfold fra innvandringsdebatten 10-15 år tilbake i tid. Den gangen tok godhetsapostlene og selvutnevnte idealister livet av enhver problematisering av innvandringen. Innvandring var en berikelse. Dermed basta! De som var uenig var enten populister eller rasister. I dag innrømmer nesten alle godhetsapostlene fra den gangen at de var litt vel kategoriske og optimistiske og at innvandringen faktisk medfører store utfordringer for ulike sider i det norske samfunnet.

La meg understreke at det ikke er noen som betviler at klimaendringer finner sted. Klimaendringer er en selvsagt del av jordklodens kontinuerlige endringsprosess. Slik har det alltid vært. Vår oppgave er ikke å opptre som universets herskere, men tilpasse oss de endringene som finner sted. På samme vis som alle generasjoner før oss.

Grønne sosialister

«Klimakrisen» er sosialistenes drømmescenario i deres kamp mot kapitalismen og markedsøkonomien. Politikernes rop om stadig mer omfattende politiske tiltak for å stoppe klimaendringene bidrar til en ny global vår for sosialismen. Dagens klimaaktivisme er en gavepakke til sosialistene. En ny mulighet for en ideologi som var trygt plassert på historiens skraphaug. En ny sjanse for en venstreorientert lærerstand, for ideologisk motiverte interesseorganisasjoner og ikke minst for journalister i de etablerte mediene som nå igjen kan forkynne ensrettet propaganda. De grønne er blitt det nye røde.

På samme måte som på 60 og 70-tallet får nå kapitalismen skyld for alt som er galt i verden. Eksempelvis er ikke lenger de enorme utfordringene i afrikanske land selvforskyldt. De er ikke forårsaket av vanstyre, korrupsjon, islamisme eller befolkningsvekst ute av kontroll. Utfordringene skyldes imperialisme, utnytting og grådighet overført gjennom CO2 utslipp forårsaket av uansvarlig forbruk i vesten. Dette har igjen ledet til ulike naturfenomener som blant annet har skapt en helt ny kategori flyktninger. Klimaflyktninger (!)

Markedsøkonomiens rolle

Glemt eller bortforklart er markedsøkonomiens konkurranseprinsipp om at knappe ressurser fordeles gjennom tilbud og etterspørsel. Glemt er også markedsøkonomien iboende evne til innovasjon noe som har gitt store teknologiske fremskritt. Fremskritt som har gjort hverdagen til milliarder av mennesker bedre, enklere, tryggere, mer effektivt og mer komfortabelt. Og jevnt over økt at levestandard. Teknologi har bidratt til å gi mennesker mer meningsfulle liv samtidig som teknologiske fremskritt hver dag gir mennesker med ulike lidelser mindre smerte og mulighet til å fungere bedre i hverdagen. Markedsøkonomien skaper kreativitet, ikke gjennom politiske vedtak, men av økonomiske egeninteresser.

Grønne sosialister ønsker å reversere denne fantastiske utviklingen. Deres påstand er at vestens velstand og velferd ødelegger planeten. På samme måte som røde sosialister vil dagens grønne sosialister styre ditt liv og med det gjøre alle fattigere. Grønne sosialister vil redusere menneskers aktiviteter og forbruk ved å gi oss skam og skyldfølelse noe som i en global markedsøkonomi vil skape massearbeidsledighet og øke den globale fattigdommen.

Grønne sosialister trenger verken revolusjon eller ideologiske fyrtårn for å få ønsket politikk implementert. De viser til IPCC og fremhever at klimaendringene er menneskeskapt og at endringene fulgte i kjølvannet av kapitalismen. Kampen mot global oppvarming er i sannhet en kamp mot kapitalismen.

Smittsom sosialisme

Og politikerne lar seg ikke be to ganger. For i klimakampen er sosialisme smittsomt. I klimakampen kastes marked og ideologi over bord. I dag konkurrerer den selvdefinerte politiske høyre- og venstresiden om å foreslå og introdusere de mest dramatiske virkemidler for stanse jordklodens oppvarming. Nå fremmes forslag om subsidier, økte skatter og avgifter, klimakvoter, begrensninger, restriksjoner, forbud og påbud på rekke og rad. Her introduseres det frister for utfasing og innfasing. Og så skal det plantes trær og settes opp vindmøller i fjellheimen. Det er så man nesten mister pusten av politikernes handlekraft. Hvem trenger vel et proletariatets diktatur når vi alle kan enes om mål og midler?

Samtidig forsøker private bedrifter å følge med så godt de kan. Bedrifter som tidligere brukte all sin tid på å skape verdier ved å tilfredsstille kundenes krav og behov, må i dag bruke stadig mer av sin tid for å tilfredsstille politikernes krav og deres behov for å stå i giv akt for IPCC. Og ikke minst deres behov for å representere den politisk korrekte og eneste aksepterte sannheten. På samme måte som sosialister ble fremstilt på tidligere fremstilles i dag klimaforkjemperne som moralsk overlegne. Sosialismen fortreffelighet var en illusjon. Den kollapset grunnet innebygde selvmotsigelser. Også klimaideologien er en illusjon, og også den vil kollapse. La oss derfor håpe at verden oppdager dette før implementerte tiltak har gjort uopprettelige skader på global handel og markedsøkonomien.

De som er trygt plassert innenfor systemet vil helt sikkert avfeie denne kronikken som synsing og populisme. Klimaideologien er den nye sosialismen. Den er kraftfull og nær sagt ustoppelig. Saken er moralsk opphøyet og den har alle politisk korrekte på sin side. Min appell er til de mange som ennå ikke er fanget inn i klimasakens massesuggesjon. Forbli utenfor.

La oss ta hverdagen tilbake. La oss løse reelle samfunnsproblemer. Det er mange nok av dem.

Lik på Facebook