Her er Klæbos største konkurrenter i Tour de Ski
Men aldri før har touren passet Johannes Høsflot Klæbo bedre.
Denne sesongens utgave av Tour de Ski går fra 28. desember til 5. januar. Den starter med de TV2-sendte rennene fra sveitsiske Lenzerheide og avsluttes, som alltid, med monsterbakken i Val di Fiemme.
V-cup, langrenn (2019): Tour de Ski: 10 km, kvinner
Nytt av året er at den siste etappen gjennomføres som fellesstart. Vinneren av årets Tour de Ski er med andre ord ikke nødvendigvis den utøveren som kommer først til mål, men den store favoritten er uansett norsk.
Totalt skal utøverne gjennom sju konkurranser og underveis i touren er det to hviledager. Det er ingen renn lengre enn 15 kilometer for herrene, og bare ett av rennene går med individuell start. Touren inneholder tre fellesstarter, to sprinter, én jaktstart og ett renn med individuell start.
Aldri før har touren passet en løper som Johannes Høsflot Klæbo bedre. Her er konkurrentene som blir tøffest å slå, samt en vurdering av trønderens styrker og svakheter.
Johannes Høsflot Klæbo: Mannen som tok flest VM-gull i Seefeld, og vant både verdenscupen sammenlagt og fjorårets Tour de Ski, er selvsagt favoritt før årets tour. Så langt i sesongen har Byåsen-løperen vist seg minst like sterk på sprint som tidligere. Samtidig har han vist at han har tatt steg også på distanse. Høsflot Klæbo har vært solid hver eneste gang han har hatt på seg startnummer, og blir mannen å slå i Tour de Ski.
Det blir spennende å se hvordan trønderen reagerer på mellomhøyden i Lenzerheide og i Toblach, og om han kan gjenskape fjorårets etappe opp monsterbakken. Forhåndsfavoritten er, som alle andre, helt avhengig av flyt og gode ski fra start til slutt. I en så kort og jevn tour nytter det ikke med bekmørke dager.
Emil Iversen: Før årets sesong uttalte Varden-løperen at tourene og verdenscupen sammenlagt var sesongens store mål. For å lykkes med målene han har satt seg, er Iversen avhengig av stabile prestasjoner gjennom hele vinteren. Inntil denne sesongen har ikke stabilitet vært trønderens spisskompetanse, men så langt i verdenscupen har han sett bedre ut enn noen gang.
15 kilometer fristil med individuell start på mellomhøyde i Toblach og den avsluttende etappen i Val di Fiemme blir nøkkeletapper for Iversen, som på papiret kanskje er den løperen som kan gi Klæbo størst kamp om seieren på lengre enkeltetapper. Sesongens hittil svakeste renn kom på 15-kilometeren i Davos, og noe særlig svakere prestasjoner tåler faktisk ikke Iversen om han skal henge med helt i toppen i touren.
Aleksandr Bolsjunov: Det er ikke mange utøvere som har slått Johannes Høsflot Klæbo i både sprint og distanse de siste årene, men det har denne russiske bjørnen. Det gjør ham til en av de store favorittene før årets tour. Etter å ha vært syk i november, var han ikke helt i toppform under verdenscupåpningen i Ruka. Men på Lillehammer viste Bolsjunov igjen hva som bor i ham.
Utfordringen for russeren blir sprintrennene underveis i touren, samtidig som han må unngå en helsvart dag. En annen utfordring kan bli ikke å havne for langt bak i feltet helt mot slutten av de korte fellesstartene, noe som ofte skjer med dravillige løpere som Bolsjunov.
Sergej Ustjugov: Sjelden har noen vært så overlegne i Tour de Ski som det VM-kongen fra 2017 var i touren samme sesong. Da var Ustjugov utilnærmelig, og så langt i sesongen har vi tidvis sett den samme utgaven av russeren. Før verdenscupen startet i Ruka var Ustjugov fullstendig overlegen på FIS-renn i finske Rovaniemi, der han også viste seg frem i sprint.
I de første verdenscuprennene var det imidlertid lite som minnet om det han gjorde i Lahti i 2017, men på stafetten på Lillehammer lekte han igjen med konkurrentene. På 15-kilometeren i Davos var han tilbake på pallen individuelt, og etter alt å dømme har Ustiugov funnet tilbake til formen i tide til Tour de Ski. Utfordringene blir etter alt å dømme stabiliteten, om mageproblemene som felte han under VM i Seefeld holder seg unna, og om kroppen til Ustjugov orker en hel tour. Her har det vært mye vondter de siste årene.
Iivo Niskanen: Til manges store overraskelse uttalte Niskanen før denne sesongen at målet var å vinne verdenscupen sammenlagt. Allerede i Ruka kom beviset på at hjemmefavoritten mente alvor. Nylig fortalte finnen i en podkast at han trener vel så mye hardt i skøyting som i klassisk, og i både Ruka og Davos fikk vi se Niskanen skøyte bedre enn noen gang.
Det finnes knapt løpere som har gått like fort i klassiske distanserenn som det Niskanen har gjort de siste årene. Nå får han det til å stemme nesten like bra i skøyting, og da begynner den høyreiste finnen å bli vond å slå. Utfordringen blir å få dieselmotoren til å gå fort nok også på de to sprintrennene, samtidig som Niskanen ikke må gi fra seg så mange bonussekunder på innlagte spurter. Kanskje får vi se et skikkelig stunt på ett av de to klassiske distanserennene?
Utfordrere: Dario Cologna, som viste tegn til gammel storhet med tredjeplassen på hjemmebane. Ingen kjenner Tour de Ski bedre enn sveitseren.
Federico Pellegrino har ikke sett like rå ut i sprint denne sesongen, men på distanse er han bedre enn noen gang. Kanskje er det i år han skal få sitt endelige gjennombrudd som allrounder? Simen Hegstad Krüger var på pallen i fjorårets tour, og var fullstendig overlegen i Davos. Få klatrer den siste bakken bedre enn Krüger, og med et nytt superløp i Davos kan han ligge på skuddhold før sisteetappen.
Utfordringene er mange underveis. Kan Sverige ha en mann som kjemper i toppen? Da må de i så fall stole på Calle Halfvarsson og Jens Burmann. Sistnevnte har vært sterk i år, men det er førstnevnte som har det høyeste potensialet. Se også opp for gutta fra det norske sprintlandslaget, som i årets tour vil vise at de på ingen måte er annenrangs.
