Kommentar

Lillehammer 20191207. Norges Therese Johaug vant kvinnenes verdenscup 15 km skiathlon på Birkebeineren skistadion i Lillehammer.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Lillehammer 20191207. Norges Therese Johaug vant kvinnenes verdenscup 15 km skiathlon på Birkebeineren skistadion i Lillehammer. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum

– Det er kanskje jakten på Johaug som har gjort at det har bikket over

TV 2-ekspert Petter Skinstad om jakten på Therese Johaug.

Citius, altius, fortius. Raskere, høyere, sterkere. Det offisielle mottoet til de olympiske leker beskriver på mange måter toppidretten med tre enkle ord. Å jobbe mot dette målet er imidlertid alt annet enn enkelt, og på vei mot målet er det fort gjort å tråkke feil.

Det har Ingvild Flugstad Østberg, Frida Karlsson, andre toppidrettsutøvere og også undertegnede fått erfare. For de to langrennsjentene er det kanskje jakten på Johaug som har gjort at det har bikket over. Nå må de to som av mange var ansett som Therese Johaugs største konkurrenter på distanserenn denne vinteren stå over helgens renn i Davos, og kanskje også Tour de Ski. Hvem vet, kanskje ryker hele sesongen?

I det store bildet spiller det selvsagt liten rolle, men for to av verdens beste langrennsløpere oppleves dette både tungt og vanskelig. Det skulle også bare mangle, så hardt som de har jobbet og så mye de har forsaket på veien. Likevel må helsa komme først, også for toppidrettsutøvere. Toppidrett og helse går imidlertid ikke alltid hånd i hånd, noe både nordmenn og svensker har blitt mer oppmerksomme på de siste ukene.

Raskere, høyere, sterkere. Og lettere, skulle man kanskje tro. Det er selvsagt ikke så enkelt, men i toppidretten spiller vekt en rolle på lik linje med andre fysiske parametere. Så ærlig må man være, og når man snakker om vekt mener jeg man har alt å tjene på å kalle en spade en spade. Vekt er og blir en del av toppidretten, enten man liker det eller ikke.

TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad.
TV 2 Sportens langrennsekspert Petter Soleng Skinstad. Foto: Olof Andersson/tv 2

I noen idretter skal vekta være høy, i andre tilfeller skal den være lav. Ikke for lav, men så lav som mulig uten at det går utover helsa. For på langt sikt er det ingen verdens ting å tjene på for lav vekt, verken for kvinner eller menn. Økt sykdoms- og skaderisiko, hormonforstyrrelser og lite energi er noen av konsekvensene om man bikker over.

I utholdenhetsidretter som langrenn skal og vil imidlertid vekta være lav. Det blir den av å trene lange og tøffe utholdenhetsøkter hver eneste dag, år etter år. Det samme gjelder også i både sykkel, løping og andre idretter der du skal ta deg selv fra A til Å fortest mulig, med lavest mulig forbruk av energi på veien. Da nytter det ikke med dødvekt. På samme måte nytter det ikke med dårlig glid, bakglatte ski, lavt O2-opptak og svake muskler.

Dette er toppidrettens natur. Alt skal være presset til det ytterste, og da er det lett at man tråkker feil en gang eller tre i løpet av en karriere. Er det en som har presset kroppen sin til det ytterste, så er det nettopp Therese Johaug. Jenta fra Dalsbygda har også vært åpen på at det kan være vanskelig å holde seg på den etter hvert så omtalte «rette siden».

Interessant nok er det imidlertid en vektøkning på nærmere ti prosent, i form av økt muskelmasse, som har bidratt til å gjøre Therese Johaug til den skidronningen hun er i dag. Økt styrke og tilhørende fart i letterrenget har gjort Johaug enda mer ekstrem. For det er nettopp det Johaug er. Ekstrem. Det finnes neppe utøvere som er bedre trent fysisk enn Johaug. Så ekstrem er faktisk kapasiteten til verdens beste langrennsløper, som nylig tok sin 50. seier i distanserenn i verdenscupen.

Når man prøver å matche det ekstreme, som Ingvild Flugstad Østberg og Frida Karlsson har gjort, så er det som nevnt lett å tråkke feil. Da må hensynet til utøvernes ve og vel komme først. Her fortjener det norske og svenske skiforbundet ros for å ha tatt grep. Kanskje burde det vært gjort noe enda tidligere, og vi får tro erfaringene kommer fremtidens toppidrettsutøvere til gode.

For i en idrettsverden i stadig utvikling vil det være utøvere som tråkker feil også i fremtiden. Som en kjent langrennstrener sa for noen år tilbake. Om ingen av utøverne er skadet eller syke, da trenes det ikke tøft nok.

Lik på Facebook