Mening

Bryne 20190121.Bent Høie er tilstede under bisettelsen av Maren Ueland (28) i. Time kirke, som ble drept i terrorangrepet i Marokko før jul. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
Bryne 20190121. Bent Høie er tilstede under bisettelsen av Maren Ueland (28) i. Time kirke, som ble drept i terrorangrepet i Marokko før jul. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix Foto: Carina Johansen

– Dersom vi ikke vedtar lovendringene nå vi vil kunne få større forskjeller

Helseminister Bent Høie (H) mener det nye lovforslaget vil gi et mer likeverdig helsetilbud.

Regjeringen ønsker å sikre at alle pasienter får lik tilgang til helsehjelp, uavhengig av bosted og økonomi. Lovforslaget som nå ligger til behandling i Stortinget handler om nettopp dette.

En grunnleggende utfordring i helsetjenesten er at mulighetene overstiger ressursene.

Ny kunnskap, teknologi og behandling gjør det mulig å gi et stadig bedre tilbud. Det er svært positivt, og innebærer at helsepersonell og sykehusledere må prioritere hver dag. Dette er ofte vanskelige beslutninger, og det er viktig å gi støtte til de som skal ta dem. Ved å tydeliggjøre ansvaret til helseregionene om å fatte felles beslutninger om hva som kan tas i bruk, styrker vi legitimiteten til beslutningene som tas.

Lovforslaget skal bidra til et mer rettferdig og likeverdig helsetilbud innenfor de ressursene vi har tilgjengelig.

I en kronikk på TV 2 hevder Anne Lise Ryel i Kreftforeningen og Tuva Moflag i Ap at lovforslaget vil svekke pasientens rettigheter. De mener pasientene mister retten til å klage og retten til en individuell vurdering.

Det stemmer ikke. Dersom en pasient har krav på nødvendig helsehjelp, skal helsepersonell gjøre en individuell vurdering og beslutte hva slags helsehjelp som skal tilbys. Vi foreslår ikke å endre på dette.

Lovforslaget snevrer heller ikke inn pasientenes klagerett. Alle pasienter kan i dag klage til Fylkesmannen hvis de mener de ikke får forsvarlig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vi foreslår ikke å endre på dette.

Lovforslaget skal tvert imot klargjøre hvilke rettigheter pasienten har til behandling og utredning i spesialisthelsetjenesten.

Systemet for nye metoder ble innført i 2013. Det har bidratt til en mer likeverdig tilgang til behandling for alle pasienter, uavhengig av bosted og økonomi. Før innføringen var det i hovedsak overlatt til det enkelte helseforetak å beslutte hvilke metoder som skulle tas i bruk. Ryel og Moflag ber om at systemet evalueres før det lovfestes. Regjeringspartiene på Stortinget har tatt initiativ til en evaluering av systemet. Men det er ingen grunn til å vente på dette.

Det er fullt mulig å gjøre endringer av systemet for nye metoder senere dersom en evaluering viser at det er behov for det. Lovforslaget inneholder derfor ikke regulering av verken Beslutningsforum, Bestillerforum eller detaljer rundt metodevurderinger.

Dersom de regionale helseforetakene fatter beslutningene hver for seg vil det etter min vurdering medføre at tilbudet ikke vil bli likeverdig. Å gå tilbake til situasjonen som var før et felles system ble opprettet, vil også føre til mindre åpenhet ved vanskelige prioriteringsbeslutninger. Diskusjonen og avgjørelsene vil da bare bli tatt i fagmiljøene og styrerommene i hver enkelt region, eller i verste fall på hvert enkelt sykehus eller avdeling.

Det vil gå utover enkeltpasienter og pasientgrupper. Dersom vi ikke vedtar lovendringene nå vi vil kunne få større forskjeller, mer uforutsigbarhet og en mindre rettferdig helsetjeneste.

Lik på Facebook