Analyse

OSLO 20190516.Statsminister Erna Solberg snakker med pressen etter møte med formann for Kinas Folkekongress, Li Zhanshu i representasjonsboligen.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
OSLO 20190516. Statsminister Erna Solberg snakker med pressen etter møte med formann for Kinas Folkekongress, Li Zhanshu i representasjonsboligen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: Berit Roald

Velgerflukten fra Høyre

Det er over 10 år siden sist Erna Solberg ledet Høyre med lavere oppslutning.

2019 avsluttes med 19,1 – og det er ikke et forsøk på en litt upresis stilkarakter i hopp, men derimot den laveste oppslutningen for Høyre siden november 2009. Da fikk partiet 18,8 prosent og veien frem til regjeringsmakt var fortsatt lang.

Bakgrunnstallene viser at 60 prosent av velgerne som stemte Høyre i 2019, sier at de ville gjort det samme i dag. Høyre mister 192.000 velgere til andre stortingspartier.

Erna Solbergs største problem heter Senterpartiet. Partiet mister netto like mange velgere til Senterpartiet som de gjør til alle de andre partiene. Høyre mister flere velgere til de fleste andre partiene enn de henter tilbake. Denne gang gjelder det også regjerningspartnerne Frp og Venstre.

Sammenlignet med målingen i november går Høyre tilbake 2,0. Partiet går mer tilbake blant menn enn kvinner. Partiet går mest tilbake blant unge velgere.

Regjeringen styrker seg

De tre andre regjeringspartiene går alle frem. Frp 9,8 (+ 0,6), KrF 4,1 (+ 1,2) og Venstre 4,4 (+1,0). Det gir et samlet pluss for regjeringen på 0,8.

Men fordi både KrF og Venstre klarer sperregrensen samtidig for første gang siden juni 2018, gir det en betydelig mandatgevinst for regjeringspartiene. 56 mandater i november blir til 63 i desember, med et pluss på bare 0,8. Så mye betyr altså sperregrensen for hvem som kan få flertall på Stortinget.

Fremskrittspartiet har med 9,8 (+ 0,6) en andel lojale velgere på 53 prosent, mens en av ti tidligere velgere forsvinner til Senterpartiet.

KrF er over sperregrensen for første gang siden rett etter at de gikk inn i regjering. Bakgrunnstallene viser at det er flere tidligere KrF-velgere som nå vender tilbake til partiet. Fortsatt sitter hver sjette velger på gjerdet, og KrF mister flest tidligere velgere til Arbeiderpartiet og Høyre.

Venstre får 4,0 (+ 1,0). Bakgrunnstallene viser også for Venstre noe høyere mobilisering av tidligere velgere, samtidig som de denne gang henter flere unge.

Oppturen over?

Etter et halvt år med piler som har pekt oppover, kommer det første fallet for Senterpartiet. Året ender på 17,6 (-1,9). Ingen andre har mer trofaste velgere. 92 prosent av Sp-velgerne fra 2017 sier de vil stemme på partiet igjen.

Senterpartiet henter hele 175.000 velgere fra de andre stortingspartiene, mens de bare mister 13.000. Men for en måned siden viste målingen at de hentet over 100.000 flere velgere fra de andre stortingspartiene. Sp fremstår altså nå som mindre attraktivt for velgere som stemte på andre partier.

Ap mister til andre

Nav-saken har ikke gitt noen opptur for Arbeiderpartiet. Snarere tvert om. Ap får bare 21,9 prosent i desember (- 0,7). Det er den laveste oppslutningen siden januar 2018. 65 prosent av velgerne fra 2017 er lojale.

Arbeiderpartiet henter bare 69.000 velgere fra andre stortingspartier, mens de mister hele 183.000 tidligere velgere til de samme partiene.

Gevinsten på venstresiden er det SV som henter ut med 7,9 (+ 2,3), men partiet gikk tilbake hele 3,3 på den forrige målingen i november.

Etter å ha fremmet mistillitsforslag mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i Stortinget faller Rødt med 1,6 til 5,0, som er den laveste oppslutningen for partiet siden mars.

De Grønne får 6,1 (- 0,8), som er den laveste oppslutningen etter kommunevalget.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar for TV 2 i tidsrommet 25. - 29. november. Tallene er sammenlignet med forrige måling i november. 974 personer er intervjuet 81,5 prosent oppga preferanse. Feilmarginen er +/- 1,2 - 2,8 prosentpoeng.

Partibarometeret gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2017. Endringene vurderes i forhold til velgermobilisering, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.

Lik på Facebook