Foto: Elin Sorsdahl/ TV2 Nyhetene
Analyse

«– Hei, jeg kommer fra EUs hemmelige medlemsland»

BRUSSEL/OSLO: Jeg bruker det ofte som et triks for å bryte isen før intervjuer. Enten jeg snakker med en fisker i Bretagne eller en byråkrat i Brussel.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For enten de elsker eller hater EU, så er folk er stort sett imponert over at Norge klarer seg så bra utenfor EU, og vil gjerne vite hvordan. Da sier jeg at egentlig er vi EUs hemmelige medlem. Det er ikke jeg som har funnet på dette. Sitatet stammer fra den britiske Norges-vennen og politikeren Diana Wallis, som satt i Europaparlamentet i en årrekke.

Torsdag 28. november er det 25 år siden folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU. Jeg rappet med meg to ekstra stemmesedler i 1994, og de henger innrammet på veggen. JA og NEI i store sorte bokstaver på hvit bakgrunn. Fordi det er en del av norsk historie og det endret Norge.

Daglig EU-tilpasning

Resultatet av folkeavstemningen ble ja til EØS, som egentlig var ment som et venterom for EU-medlemskap.

De siste ukene har det vært høysesong for seminarer og boklanseringer om 25 år utenfor EU, men innenfor EØS. Felles for dem alle er konklusjonen om at Norge er det mest EU-integrerte landet utenfor EU. Enten seminar-folket er for eller imot EU eller EØS.

EØS-avtalen var i utgangspunktet en avtale om det indre markedet. Idag samarbeider Norge og EU mer og mer også om områder, som ikke er fri flyt av varer, personer, kapital og tjenester. Blant annet klima, utdanning, sivil beredskap, digitalisering, forskning og innovasjon.

Norge deltar i Schengen-samarbeidet, som ligger utenfor EØS. Flere og flere byråer eller tilsyn opprettes i EU, som Norge også blir en del av. Som ACER eller det nye arbeidslivs-byrået. Da EØS-avtalen ble signert i 1992, sa Norge ja til å innlemme 1875 rettsakter fra EU i norsk lov. Siden det har Norge godkjent rundt 11 000 EU-lover og -regler. Det er i gjennomsnitt to hver dag, ifølge EFTA-sekretariatet i Brussel.

Den etter hvert så kjente trygdeforordningen, artikkel 21, som førte til NAV-skandalen, ble behandlet av Stortinget via en e-post sommeren 2011. Sammen med 135 sider med andre EØS-saker. I ferietiden skjer tilpasningen digitalt. Ifølge tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal fra Arbeiderpartiet går 90 prosent av alle EØS-sakene gjennom i Stortinget uten debatt.

Stor faktaboks

Den kvelden i Brussel for 25 år siden gikk den norske EU-ambassadøren med kone tidlig hjem fra valgvaken, så tidlig at jeg aldri fikk intervjuet ham. Signalene fra Norge var tydelige. Det gikk mot et nei. De mange diplomatene som hadde midlertidige jobber på EU-delegasjonen måtte rydde kontorene sine tidlig dagen etter og reise hjem.

Senere har alle regjeringer snakket om å drive aktiv europapolitikk, siden vi ikke er med på å lage lovene i EU. Men istedenfor å drive politikk i Brussel, så må Norge først og fremst drive etterretning. Være lyttepost for å finne ut hva som skjer. Og når vi har funnet ut hva som er på gang, så er handlingsrommet for påvirkning kanskje over.

Debatten om EØS øker, og Fellesforbundet har vedtatt å utrede alternativer til EØS-avtalen. NHO ansetter folk i et eget EØS-prosjekt, for å verne om avtalen. NAV-skandalen har gitt alle som har noe med EØS å gjøre, fra dommere til journalister, dårlig samvittighet. Men når faktaboksen om EØS blir større enn artikkelen, er det ikke alltid like lett å få på stoff om EØS. Uten at det er en unnskyldning for at vi i mediene ikke avdekket NAV-skandalen og er for dårlige på EØS-stoffet.

En ny Europa-debatt kommer, har eksperter, politikere og journalister konkludert med på seminarene de siste ukene. Kanskje det ikke blir 25 nye år med EØS?