Analyse

US President Donald Trump speaks about the impeachment inquiry during a tour of the Flextronics computer manufacturing facility where Apple's Mac Pros are assembled in Austin, Texas, on November 20, 2019. (Photo by MANDEL NGAN / AFP)
US President Donald Trump speaks about the impeachment inquiry during a tour of the Flextronics computer manufacturing facility where Apple's Mac Pros are assembled in Austin, Texas, on November 20, 2019. (Photo by MANDEL NGAN / AFP) Foto: Mandel Ngan

Dag 5:

Trump forbereder seg på riksrettssak

Høringsnotat fra Washington.

De åpne riksrettshøringene er over i denne omgang. Det vitnene har forklart er at president Donald Trump og flere av hans nærmeste medarbeidere har forsøkt å få en annen stat, Ukraina, til å påvirke resultatet av neste års presidentvalg.

Høringene konkluderer ikke. Det vil en riksrettssak gjøre. Men det presidenten skal ha gjort, er å bryte den amerikanske grunnloven. Også vitner som republikanerne ønsket å ha i høringssalen har bekreftet at forbrytelser ble begått.

Spørsmålet er hvem som er mest troverdige. De som vitner under ed, eller presidenten som hardnakket nekter for at noe galt har skjedd samtidig som han forsøker å nekte sine nærmeste medarbeidere å vitne. Han har forøvrig innrømmet at han ba Ukrainas president åpne etterforskning mot Joe Biden.

Skyldig eller uskyldig?

Blir det reist en riksrettssak mot Donald Trump, er det senatet som skal svare på det spørsmålet. Hvis republikanerne fortsetter å bedyre presidentens uskyld, blir han sittende. Sist de var i en tilsvarende situasjon hadde president Nixon fortsatt støtte fra sine egne. Men som kjent snudde det.

Russland- og Putin-ekspert Fiona Hill vitnet for høringskomiteen torsdag. Som en slags avslutning kom den erfarne diplomaten med sterke advarsler til det amerikanske folket. Og hun gjorde som mange andre, og pekte mot Vladimir Putin.

Som medlem av presidentens nasjonale sikkerhetsråd ble hun sjokkert over hvordan russiske konspirasjonsteorier hadde slått rot og fått næring i president Trumps innerste sirkel. En av dem at det var Ukraina som forsøkte å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016 til fordel for Hillary Clinton.

Løgnene

Sannheten er at det var Russland som påvirket valget i 2016. Det har USAs egne etterretningsorganisasjoner slått tydelig fast. At presidenten nekter for dette, kanskje fordi han synes det er pinlig å ha blitt hjulpet til makten av Putin, endrer ikke fakta. Dette var også den helt klare konklusjonen i Mueller-rapporten. De som hevder noe annet har rett og slett ikke lest eller forstått den.

Men amerikanere flest har ikke lest Mueller-rapporten eller sett flere titalls timer med høringer. De har lest eller sett utdrag i sine foretrukne medier. Mange av dem tyr til kanaler som kun formidler deres foretrukne narrativ. Nødvendigvis ikke feil, men svært ensidig.

Fiona Hill fortalte at Vladimir Putin har oppnådd akkurat det han ønsket når presidentens egnethet er tema for høringer i kongressen og en mulig riksrettssak. Hun hevder at hvis det var to land Putin ønsker å svekke, så er det nettopp USA og Ukraina. Det mener hun at russerne har klart.

Sistnevnte land og Russland er i væpnet konflikt. Derfor er beskyldningene mot Trump så alvorlige. Han skal altså ha holdt igjen militære midler til et land som er i krig med Russland, for å presse dette landets leder til å hjelpe ham med å vinne valget i 2020.

Diplomatisk kaos

Både Hill og David Holmes fra den amerikanske ambassaden i Ukraina fortalte under torsdagens høring om et helt spesielt arbeidsklima der presidenten pushet sin egen agenda i kontakt med Ukraina. Om hvordan folk som egentlig ikke var en del av tradisjonelle diplomatiske kanaler, kom til Kiev og hevdet at de handlet på direkte ordre fra Donald Trump, visepresident Mike Pence eller utenriksminister Mike Pompeo.

Disse personene var presidentens private advokat Rudy Giuliani og USAs EU-ambassadør Gordon Sondland. For ordens skyld – Ukraina er ikke en del av EU. To personer som ikke skal ha lagt skjul på at de jobbet for presidentens interesser. Noe ambassadør Sondland selv innrømmet da han satt i høringssalen onsdag.

Mens demokratene har brukt høringene til å sverte den sittende presidenten, har republikanerne gått til aggressive angrep mot vitnene. Det har vært mye roping og kjefting mot vitner som ikke sa det republikanerne ønsket. En av de mest utagerende har vært representant Jim Jordan som avsluttet sitt forsvar av presidenten ved nærmest å innrømme at Trump forsøkte å gjøre noe galt, men ikke lyktes.

For som Jordan sa, så får Ukraina nå den militære bistanden Trump holdt tilbake. Og Ukrainas president gjorde aldri det Trump ønsket ved å erklære at en etterforskning mot Joe Biden var satt i gang. Men vi vet også at president Trump snudde etter at han forstod at saken ville bli offentlig kjent.

Forhandlinger pågår

Hill sa at hun aldri har forstått hvorfor ikke mer er gjort for å stanse Russlands angrep på det amerikanske demokratiet, og ber politikere på begge sider samle seg for å forsvare USA. «Vi må komme sammen slik at vi kan gjennomføre valget i 2020 uten innblanding utenifra,» insisterte hun.

At det ikke skulle blir reist riksrettssak mot Donald Trump er nå nærmest utenkelig. Så utenkelig at mens siste runde av høringer pågikk torsdag ettermiddag, hadde flere republikanere fra senatet et krisemøte i Det hvite hus. Et møte der de la de opp strategien for en riksrettssak. Det er ventet at en sak kan føres i senatet tidligst i januar. Republikanernes mål skal være å sørge for at den ikke trekker ut i tid, for å gjøre det enklere å frikjenne presidenten.

Lik på Facebook